Verden

Uviss skjebne for Sør-Sudan

FRYKTER HEVNAKSJONER: Den politiske konflikten i Sør-Sudan kan utvikle seg til en ren etnisk konflikt. Norsk Folkehjelps landdirektør frykter hevnaksjoner og drap på sivile i byen Bor som nå kontrolleres av opposisjonen.

Den politiske krisen i Sør-Sudan, som fikk sin selvstendighet i 2011, kan utvikle seg til en full konflikt mellom folkegruppene dinka og nuer. Dødstallene er trolig nærmere 500 i hovedstaden Juba, og konflikten har på kort tid spredd seg til provinsene Ekvatoria, Unity og Jonglei. Torsdag ble en FN-leir i Akobo angrepet og nesten 60 mennesker, deriblant to FN-soldater, kan ha blitt drept, skriver Reuters.

Bitter maktkamp

- Dette er veldig alvorlig for Sør-Sudan. Vi lever ennå i et lite håp om at konflikten kan få en fredelig løsning, men det ser veldig mørkt og vanskelig ut akkurat nå, sier Jan Ledang, landdirektør for Sør-Sudan i Norsk Folkehjelp.

Han forteller om udisiplinerte og voldelige soldater, og frykter i tillegg for at de etniske motsetningene fører til at mobben går løs på sivilbefolkningen. Siden januar 2011 har uløste, gamle kvegkonflikter ført til at de etniske gruppene murle og nuer har hjemsøkt hverandre med en rekke angrep og hevn­angrep i delstaten Jonglei. Konflikten som startet sist søndag, skyldes dog en intern konflikt i regjeringspartiet SPLM.

Riek Machar, som i sommer fikk sparken som visepresident i Sør-Sudan, har lenge ledet an en intern opposisjon mot president Salva Kiir. Men Kiir og Machar tilhører i tillegg to forskjellige folkegrupper, dinka og nuer. Disse etniske gruppene har ikke langvarige konflikter bak seg, men forholdet skal ha vært spent.

Da kampen om makt i regjeringspartiet søndag kulminerte med en skyteepisode under SPLMs sentralstyremøte, førte det til at styrker lojale til Kiir og Machar rettet våpnene mot hverandre i Jubas gater.

Seniorforsker ved PRIO, Øystein Rolandsen, er ekspert på Sudan og Sør-Sudan.

- Det har vært elementer av etnisk vold i landet de siste dagene, men det er viktig å understreke at dette likevel ikke er en etnisk konflikt. Dette er en konflikt som skyldes politiske motsetninger innad i SPLM. Både Kiir og Machar har tilhengere og motstandere på tvers av etniske skillelinjer, sier Rolandsen, som likevel tror konflikten kan føre til en etnisk mobilisering.

Dårlige minner

Ifølge Human Rights Watch har både dinkaer og nuere blitt drept de siste dagene på grunn av sin etnisitet.

- Det er fare for at den etniske konflikten skal brukes til å underbygge den politiske konflikten, og at landet ender i borgerkrig. Vi frykter at hæren kan bli delt og deretter retter våpnene mot hverandre, fordi den i hovedsak består av de to gruppene, sier Ledang.

Hæren opplyste torsdag at de hadde mistet kontrollen over den strategisk viktige byen Bor, hovedstaden i provinsen Jongei, til styrker ledet av general Peter Gadet som er lojal til Riek Machar. 19 mennesker skal ha blitt drept under kampene onsdag, melder Radio Dabanga i Darfur. I 1991 mistet tusenvis livet da Riek Machars tropper erobret byen, og vonde minner vekkes til liv.

- Angrepene på Bor minner om angrepene i 1991, siteres en lærer på kanalens nettsider.

Mange av byens innbyggere har søkt tilflukt i den nærliggende FN-basen eller gjemt seg i hjemmene sine.

- Befolkningen i Bor, som er dinka, har dårlige minner fra 1991. Det kan nå være en fare for at Machars styrker hevner seg på befolkningen for hendelser i Juba denne uka, sier Ledang.

Han oppholdt seg selv i Sør-Sudan helt fram til onsdag i Norsk Folkehjelps bolig i Juba,

- Vi hadde skyting helt opp til husveggen. Det varte døgnet rundt, og vi slukket alle lys i huset om natta og oppholdt oss for det meste lavt, langs vegger og første etasje. Det var til tider relativt skremmende, sier Ledang, som har bodd og jobbet i landet i sju år.

Ikke mer «forgive and forget»

President Kiir har beskyldt Riek Machar for å forsøke å begå et kupp, men Machar har nektet for dette. Han har nå gått i dekning. Flere naboland samt FN har nå mobilisert kraftig for å få partene til å roe seg ned. Også kirkesamfunnene jobber for å samle befolkningen.

- Hvis konflikten skal få en fredelig løsning, må toppledelsen i SPLM bli enige om veien videre med datoer og frister for politiske reformer, og åpne for konkurranse om et lederskifte i partiet. Tidligere har åpne amnesti vært praksis etter prinsippet «forgive and forget». Det bør heller bli en straffeprosess knyttet til dem som har deltatt i volden de siste dagene, sier Øystein Rolandsen.

eirik.hind.sveen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen