Ifølge øyenvitner gikk israelske soldater inn i Qalandiya-leiren like nord for Jerusalem mandag morgen for å pågripe en antatt militant palestiner. De ble møtt av om lag 1.500 palestinere som protesterte mot aksjonen, og det kom til sammenstøt.

En israelsk polititalskvinne opplyser at politiet satte i verk «tiltak for å spre demonstrantene», som kastet stein mot sikkerhetsstyrkene. Palestinske sykehuskilder opplyser at tre palestinere ble drept og 17 såret.

Hendelsen førte til at planlagte fredssamtaler mellom israelske og palestinske forhandlere mandag ble avlyst. Møtet skulle holdes i Jeriko på Vestbredden.

Fredssamtalene ble innledet etter sterkt press fra USAs utenriksminister John Kerry i august.

Fordømmer

Få timer etter hendelsen møtte utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) palestinernes statsminister Rami Hamdallah i Ramallah.

– Vi fordømmer på det sterkeste og på alle måter disse urettmessige drapene, som skjer mens det er fredssamtaler mellom israelere og palestinere. Israelerne kom til flyktningleiren Qalandiya på et raid i dag tidlig, og de drepte tre mennesker, sier Hamdallah.

– Dette er uakseptabelt på dette kritiske tidspunktet, og jeg er sikker på at dette vil legge hindringer i veien for fredssamtalene, sier han.

Statsministeren sier det er opp til det palestinske folkets lederskap å avgjøre om fredssamtalene vil fortsette.

– Blir vanskelig

Tidligere mandag møtte Eide Israels forhandlingsleder Tzipi Livni i Jerusalem. Hun mener det er i alles interesse å forhandle fram en fredsavtale.

– Vi er ved starten av forhandlingene, fordi det tok noen måneder å restarte prosessen. Jeg mener dette er gode nyheter – gode nyheter for Israel, for palestinerne og for verdenssamfunnet. Dette er i Israels interesse, sa Livni før de palestinske reaksjonene på urolighetene i Qalandiya ble kjent.

Forventningene til den nye forhandlingsrunden er små. Analytikere er ikke sene med å påpeke potensielle snublesteiner som Jerusalems status, Israels bosetningspolitikk på den okkuperte Vestbredden og israelernes frykt for sin egen sikkerhet.

Livni erkjenner at det vil bli vanskelig.

– Siden alt ligger på bordet, må vi selvsagt diskutere enkelte spørsmål som er tøffe og sensitive for begge parter, sier hun.

Moderat kraft

Selv om Israels regjering er splittet internt i synet på fredsforhandlingene og målet om en tostatsløsning, er Tzipi Livni kjent som en tilhenger av en slik løsning.

Analytikere har lenge pekt på at det nå er i Israels klare interesse å få løst konflikten med palestinerne. En viktig grunn til det er at staten Israels jødiske karakter blir borte hvis landet, uten en egen stat for palestinerne, må innlemme Vestbredden og Gazastripen i Israel.

– Jeg gjør det jeg mener er riktig for den israelske statens fremtid, sier Livni.

Eide beskriver det som «ekstremt oppmuntrende» at forhandlinger nå er i gang igjen, og at Livni er Israels forhandlingsleder.

– Vi vet at hun virkelig tror på en tostatsløsning. Hun har både den rette innstillingen og kunnskapen og er høyt respektert på den palestinske siden. At Netanyahu har gitt henne denne oppgaven, er et veldig godt tegn, sier Eide. (NTB)

Norge hardt ut mot Israels kontrollregime

Norge mener Israel må lette kraftig på sitt kontrollregime hvis palestinernes økonomi skal kunne vokse parallelt med fredssamtalene.

Kristian Skårdalsmo

Tomater som råtner før de når fram til markedene. Bønder som ikke får dyrket jorden sin, fordi de blir stående fast ved veisperringer på Vestbredden. Skrikende mangel på sement, armeringsjern og drivstoff på den isolerte Gazastripen. Det er hverdagen for mange palestinere som lever med israelske restriksjoner og kontroller.

I forbindelse med fredssamtalene mellom Israel og Palestina har USAs utenriksminister John Kerry skissert et initiativ som har som mål å skaffe til veie utenlandske investeringer for over 20 milliarder kroner i Palestina de neste tre årene.

Hensikten er å bedre den palestinske økonomien for å bekjempe arbeidsledighet og fattigdom, men også å styrke oppslutningen om fredssamtalene. Et annet mål er å gjøre Palestina mindre avhengig av pengestøtte utenfra.

– Må lettelser til

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var mandag i Jerusalem og Ramallah for å møte palestinske og israelske ledere. Hans budskap til Israel er at Kerrys initiativ ikke vil bli noe av med mindre landet letter kraftig på sine kontroller på den okkuperte Vestbredden og over hva som slipper inn og ut av Gazastripen.

På Vestbredden er det særlig stor bekymring for det såkalte C-området, som er helt kontrollert av Israel og utgjør 60 prosent av Vestbredden.

– Målet med denne planen er private investeringer støttet opp av det offentlige. Men for at man skal komme noen vei med den, er det nødvendig med betydelige lettelser i C-området, sier Eide til NTB.

Dramatisk effekt

Ifølge FN-organet OCHA har Israel etablert hundrevis av kontrollposter, veisperringer og andre hindringer på Vestbredden. Disse har en dramatisk negativ effekt på den palestinske økonomien, ifølge rapporter fra pengefondet IMF og Verdensbanken.

På Vestbredden vil arbeidsledigheten i år trolig nå 24 prosent, mens 31 prosent står uten jobb på Gazastripen. Veksten i Palestina har falt fra 11 prosent i 2011 og 2012 til 4,25 prosent i år.

Kerrys initiativ er foreløpig vagt når det gjelder konkret innhold. Men konsulenter har pekt på at turisme, landbruk, byggebransjen og energi er blant sektorene hvor potensialet for vekst er stort.

– Enormt potensial

De aller mest optimistiske anslagene har ifølge Kerry vist at initiativet skal kunne øke palestinernes brutto nasjonalprodukt med 50 prosent og mer enn halvere arbeidsledigheten, melder nyhetsbyrået AFP.

Men kilder som følger prosessen, fremholder overfor NTB at dette er usikre tall som må tas med alle mulige forbehold.

Det er Midtøsten-kvartetten med EU, FN, USA og Russland som under spesialutsending Tony Blairs ledelse har fått i oppdrag å jobbe videre med Kerrys initiativ. Det skjer parallelt med de politiske fredssamtalene, hvor vriene spørsmål som Jerusalems status, bosetninger, grenser og Israels sikkerhet skal drøftes i høst.

Frykt for terror

Årsaken til de strenge israelske restriksjonene er frykt for at radikale palestinske grupper skal bruke kunstgjødsel, armeringsjern, sement og andre materialer til å produsere våpen som kan brukes mot Israel.

Palestinerne frykter for sin del at den økonomiske planen skal komme i stedet for en politisk løsning på konflikten.

– Det palestinske lederskapet vil ikke tilby politiske innrømmelser i bytte mot økonomiske fordeler, sier president Mohammed Mustafa i Det palestinske investeringsfondet.

Det er fortsatt uklart når – og i det hele tatt om – kvartetten kommer til å kunngjøre den økonomiske planen John Kerry har skissert. (NTB)