Utenriksministeren i Midtøsten: – En vanskelig tid

RAMALLAH (Dagsavisen): Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide besøker Midtøsten idet demokratikreftene blir presset fra skanse til skanse. Under sitt tre dager lange besøk har utenriksministeren hittil hatt samtaler med Palestinas president Mahmoud Abbas og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

– Dette er en vanskelig tid. Den palestinske økonomien er ekstremt sårbar, den humanitære situasjonen i Gaza er krevende, sier Eriksen Søreide i et intervju med Dagsavisen.

Formålet med besøket er å forberede det kommende møtet i giverlandsgruppen – «det eneste stedet partene snakker sammen», som hun sier. Men det er klart at den nedslående situasjonen spiller inn.

Les også: Netanyahu i trøbbel før valget

Omstridt valg

Israelerne går til nyvalg om bare fire uker, og statsminister Benjamin Netanyahu har tilrettelagt forholdene slik at fascistiske partier, og ett som ifølge mange israelere minner om nazipartiet på 30-tallet, skal ha reelle sjanser om å bli innvalgt i Knesset, det israelske parlamentet.

Yossi Klein, kommentator i Haaretz, Israels viktigste avis, kom med dystre advarselen rett før Eriksen Søreides besøk.

Ine Eriksen Søreide.

– En påminnelse: I valget i 1928 fikk et ekstremt høyreparti 12 av 600 seter i det tyske parlamentet. Fem år senere, med 288 seter, hadde det samme partiet allerede kontrollen i landet, skrev Klein i en kommentar.

Situasjonen er blitt så prekær at liberale israelere ber vestlige land om å si ifra om at det israelske demokratiet er i fare.

– Når Netanyahu er desperat, som nå, er han villig til å gjøre alt for å sørge for at høyresiden vinner valget. Man går over tidligere grenser. Mange israelere vil sette pris på om europeiske land ikke forblir tyste, men sier sin mening. Når Israel kritiserer antisemittiske ekstremister i Europa, har Europa absolutt en moralsk rett til å kritisere Israel, spesielt hvis rasistiske lover blir vedtatt, sier Sam Lehman-Wilzig, israelsk statsviter og fredsaktivist, til Dagsavisen.

Les også: Israels venstreside ligger nede

Apatiske

Men heller ikke på palestinsk side er demokrati-faktoren høy i disse dager. I 2005 ble Abbas valgt til president i en fireårsperiode. 14 år senere har han ingen planer om å gå av. Vestlige land har lenge vært villige til å overse palestinske brudd på menneskerettigheter så lenge fredsprosessen gikk framover. Men nå sitter man igjen uten noen fredsprosess og med en president som har så liten støtte i folket at han knapt har diplomatisk handlingsfrihet.

– Mange palestinere er blitt apatiske, for de har ikke noen framtidshåp. En faktor er okkupasjonen, en annen er den problematiske palestinske regjeringen, sier Ghassan Khattib, en tidligere palestinsk statsråd.

Før Oslo-prosessen kunne palestinere drømme om en demokratisk stat. 25 år senere er det klart at denne staten, hvis den opprettes, ikke vil bli stort annerledes enn mange av de arabiske regimene i Midtøsten.

Khattib sier til Dagsavisen at den norske regjeringen må vite å holde en balanse mellom et nærmere forhold til Israel, slik regjeringsplattformen snakker om, og forpliktelsene til internasjonal rett og menneskerettigheter.

– Vi har ikke noe problem med at Norge har et nært forhold til Israel. Men vi forventer at venner av Israel og Palestina har problemer med okkupasjonen. Og at et bedret forhold til Israel ikke vil undergrave støtten til palestinernes rett til selvbestemmelsesrett, sier Khattib.

Les også: Norsk-ledet styrke kastet ut av Hebron

– Vil balansere

Utenriksminister Eriksen Søreide er ikke bekymret for Norges evne til å balansere mellom partene.

– Vi vil fortsette å ha en balansert tilnærming til begge parter, og vi tar også opp problematiske saker og negative utviklingstrekk med begge parter, slik vi også gjør overfor andre, sier hun.

På palestinsk side har en aldri siden Oslo-prosessen i 1992 hatt en så passiv regjering. Den palestinske strategien har i det store og hele vært basert på en plan om kun å vente på at Donald Trump taper det neste valget i USA.

Men rett før den norske utenriksministeren ankom, utnevnte 83 år gamle Abbas en ny statsminister, økonomen Mohammad Shtayyeh.

Bekymret for IS-barn

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide kan ikke love aktiv norsk handling for å hjelpe de norske IS-aktivistene som sitter fanget i Syria hjem.

– Slik situasjonen er nå, er det ikke aktuelt å hente ut fremmedkrigere. Men vår bekymring knytter seg særlig til barna. Fremmedkrigere som kommer tilbake vil bli straffeforfulgt, sier hun.

Hvorvidt fremmedkrigere vil være en risiko etter eventuell fengselsstraff er også noe Norge vil måtte forholde seg til.

– Vi har anti-radikaliseringsprogram som vil være relevante, sier hun, men understreker at det er Politiets sikkerhetstjeneste som er best egnet til å beskrive risikoen skulle norske ekstremister vende hjem.

Møter al-Sisi i Egypt

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide tar opp menneskerettigheter i Egypt.

I dag går turen for utenriksminister Ine Eriksen Søreide videre til Egypt og møte med landets kuppmaker og president el-Sisi.

– Formålet med besøket er først og fremst Egypts regionale rolle og støtte til stabiliseringen i Palestina. Det er likevel klart at når vi er i Egypt vil vi også ta opp menneskerettighetssituasjonen, sier utenriksministeren.

Mange egyptere mener at vestlige land gjør en fatal tabbe i å gi sin støtte til al-Sisi, noe som på den ene siden skaper grobunn for politisk ekstremisme og på den andre siden vil innebære at et folkeopprør vil komme før eller senere. Den egyptiske statsviteren Amal Hamada er ikke optimistisk før det norske besøket.

– Stater bryr seg kun om de som kan levere og beskytte deres interesser. Jeg tror ikke det for tiden finnes noe genuint ønske om demokrati. Dette er urettferdig, men så er da livet generelt ganske så urettferdig, sier hun til oss i forkant av besøket til den norske utenriksministeren.