Verden

Ut i gatene mot president de knapt har sett på årevis

President Bouteflika har knapt vært sett offentlig de siste seks årene, men stiller igjen til valg. Nå har mange fått nok av Algeries «usynlige» leder, og titusener strømmer ut i gatene.

JAFFA (Dagsavisen): Hver kveld den siste uken har flere titusen algeriere inntatt gatene i både byer og landsbyer rundt omkring i landet. De protesterer mot at Abdelaziz Bouteflika trolig skal få seg en femteperiode som landets president.

– Vi er lei, vi har fått nok, skriker folk.

De dramatiske minnene fra Den arabiske våren er blitt vekket.

Landets sikkerhetspoliti prøver å få demonstrasjonene under kontroll, men frustrasjonen ser bare ut til å vokse. Mange mistenker nemlig at Bouteflika i virkeligheten er syk og ute av stand til å gjøre stort, og bare blir brukt som en frontfigur, og at det er hans bror Said og et knippe rådgivere som styrer det nordafrikanske landet med 41 millioner innbyggere.

Algerian President Abdelaziz Bouteflika is seen on a wheelchair as he casts his vote at a polling station in Algiers on May 4, 2017 during parliamentary elections.
Algerians voted for a new parliament amid soaring unemployment and a deep financial crisis caused by a collapse in oil revenues. / AFP PHOTO / RYAD KRAMDI

President Bouteflika sitter i rullestol etter å ha blitt rammet av et slag. Foto: NTB scanpix

Bouteflika, som har hatt makten helt siden 1999, fikk i 2013 et slag som gjorde ham avhengig av rullestol og trolig lam. Men siden han blir skjult fra offentligheten, er det kun de færreste som vet hva hans tilstand er.

Likevel mener hans støttespillere at han er legitim og attraktiv kandidat. Og det er heller ikke første gang at en nærmest usynlig Bouteflika vinner flertallet av stemmene: I 2014, allerede etter at han skal ha blitt lam, «vant» han også valget.

Les også: Egypt åtte år etter den arabiske våren:  – Livet har aldri vært verre

Lei

Men opposisjonslederen Soufiane Dijali tror situasjonen er blitt så surrealistisk at dette ikke lenger kan fortsette. Han sier at folk er blitt så lei at Algerie er kommet til en historisk korsvei.

– Det er nå åpenbart at et overveiende flertall av algeriere ønsker å fjerne både Bouteflika og regimet, sier Dijali til fjernsynskanalen Al Jazeera.

Protestbølgen i Algerie vekker oppsikt over hele Midtøsten, minnene fra Den arabiske våren er fremdeles sterke. Algerie er ikke det eneste landet en i disse dager ser daglige demonstrasjoner: Også i Sudan lenger sør er tusenvis ute i gatene nå, kveld etter kveld.

Det var i nabolandet Tunisia at den arabiske våren startet i i desember 2010. Mohamed Bouazizi, en fruktsalgsmann som jobbet i gaten, helte bensin og tente på seg selv i frustrasjon over sitt vanskelige liv. Bouazizis personlige protest rørte noe blant millioner av mennesker i hele Midtøsten, og snart var folk ute i gatene med krav om verdighet, reformer og bli befridd fra sine forhatte regimer. I løpet av få uker ble ledere som hadde styrt i årtier, i både Tunisia og Egypt, tvunget til å trekke seg. Mens Egypt i disse dager igjen er et diktatur, er Tunisia det arabiske landet som har kommet lengst i den vanskelige overgangen til demokrati.

Men i nabolandet Algerie skjedde lite da gatedemonstrasjonene i 2011 spredte seg fra land til land.

Ifølge opposisjonslederen Dijali var den relative roen knyttet til landets vanskelige og blodige moderne historie: Fra 1991 til 2002 herjet en borgerkrig i Algerie der over 100.000 mennesker mistet livet, og mange fortrakk etter det stabilitet framfor usikkerheten som reformer viste seg å kunne skape. Også andre land i Midtøsten, som Egypt og Jordan, har siden bevisst brukt frykten for kaos for å legitimere sine undertrykkende regimer.

Les også: Israel har dramatisk bedret forholdet til den arabiske verden

Militærkuppet

Men borgerkrigen i Algerie, som startet to tiår før Den arabiske våren, hadde nettopp med demokratiske valg å gjøre, som demokratiaktivistene senere skulle drømme om. I desember 1991 gikk algeriere til urnene i den første av to valgrunder. Men snart ble det klart at islamistiske FIS, eller Den islamske redningsfronten, ville vinne stort, mens Den nasjonale frigjøringsfronten, FLN, som er Boutaflikas parti, tapte.

Det var da militæret grep inn, og noen andre valgrunde ble aldri holdt. Militærkuppet utløste en lang og blodig konflikt, og Algerie ble et farlig land å besøke for vestlige.

Algerie hadde fått sin uavhengighet fra Frankrike i 1962 etter en væpnet konflikt som ble ledet av nettopp FLN, det samme regimepartiet som i disse dager ansees som både undertrykkende og korrupt. Da militæret gjennomførte kuppet i 1991 var protestene fra Europa lavmælte nettopp av frykt for at sunnimuslimske islamister skulle overta. Sjiamuslimske islamister hadde da styrt i Iran i 13 år.

Spørsmålet nå er om fryktens mur vil falle i Algerie, om folk flest ikke lenger vil la seg skremme til stillhet og politisk passivitet. En ser enkelte tegn til det, spesielt gjennom den heller uvanlige bruken av modig humor i protestene. En karikaturtegning som spredte seg på internett viste et maktesløst politi som trygler demonstrantene om å fjerne seg fra gatene og gå tilbake til de sosiale mediene.

En modig kvinnelig demonstrant i hovedstaden Alger ble også fotografert mens hun gikk rundt med et heller originalt slagord på sin plakat:

– Hvis jeg ønsket å bli føkka av regjeringen, hadde jeg valgt Brad Pitt og ikke Bouteflika, sto det.

Les også: Demonstrasjonene sprer seg i Jordan

Mer fra Dagsavisen