Verden

Usikre veier videre for Hellas

Grekerne må si ja eller nei til kreditorenes krav på søndag. Men det finnes mange veier videre for Hellas.

Bilde 1 av 2

Det var fortsatt stor usikkerhet rundt framtida til Hellas i eurosonen. Hellas betalte ikke avdraget på 1,6 milliarder euro til det internasjonale pengefondet tirsdag, men åpnet for nye forhandlinger fram mot søndagens folkeavstemning. Den europeiske sentralbanken (ESB) har så langt likevel valgt å opprettholde strømmen av nødlån til de greske bankene. I dag samles bankens ledelse for å vurdere nødlånene på ny.

LES OGSÅ: Isfront bak stive smil i Brussel

Det finnes minst fire veier videre for Hellas:

  • EU og den greske regjeringen kan fortsatt komme fram til en avtale før avstemningen på søndag. Dette er det beste alternativet for alle parter, sier Sony Kapoor, leder for tenketanken Re-Define. – EU kan og bør fortsatt komme med et bedre tilbud. Det er en mulighet, men lite sannsynlig slik det ser ut nå, sier Kapoor til Dagsavisen. Forhandlingene ble offisielt avbrutt da regjeringspartiet Syriza annonserte folkeavstemning om kreditorenes krav, men ifølge en uttalelse fra greske myndigheter i går, er Hellas fortsatt ved forhandlingsbordet. Dermed kan de nå en løsning før helgen.
  • Folket sier ja til kreditorenes forslag på søndag, forhandlingene tas opp igjen og en avtale kommer på plass. Det vil bety nye lån til Hellas, store innstramminger og spareprogrammer, men også at landet forblir i EU og eurosonen. Et av de store spørsmålene er da hva som skjer med venstrepartiet Syriza, som vant valget i januar på helt motsatt politikk av det kreditorene krever. Kan og vil de implementere en politikk de er mot, eller går det mot regjeringskrise eller nyvalg? Statsminister Alexis Tsipras ber innstendig det greske folket om å stemme nei på søndag, og truer med å gå av hvis folket stemmer for avtalen.
  • Grexit: Det greske folket sier nei til kravet fra troikaen, og Hellas forlater eurosonene og EU. Det vil trolig føre til en gjenintroduksjon av den greske drakmen, som trolig vil falle mye i verdi. Det er også fare for høyere inflasjon og dyrere import. Hellas vil stå uten internasjonale långivere, og landets økonomi vil måtte bygges opp igjen mer eller mindre fra grunnen. En annen bekymring er hva som vil skje med euroen og de andre landene som bruker valutaen, og hvordan finansmarkedene vil reagere.
  • Folket sier nei til avtalen, men Hellas vil beholde euroen og forbli i EU. Det betyr nye forhandlinger i Brussel. Det er svært uklart hvordan og om dette er mulig, og kommer an på både valgdeltakelse, utfall og håndtering fra både Syrizas og EUs side. Spørsmålet er også om Hellas kan fortsette som EU-medlem samtidig som landet trekker seg fra valutasamarbeidet. Det finnes ingen regler om dette i dagens EU-traktater.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Oppsving for ekstremhøyre

En gresk kollaps kan få farlige politiske konsekvenser, sier Sony Kapoor.

Den greske krisen kan velte en allerede skjør verdensøkonomi, sier Sony Kapoor, leder i den internasjonale tenketanken Re-Define. Men det er de politiske konsekvensene av en «grexit», at Hellas forlater eurosonen, som bekymrer Kapoor mest.

– En grexit med påfølgende økonomisk kollaps kan føre til en oppsving for europeiske ekstremhøyre med en anti-EU-agenda. Det kan oppmuntre partier som Gyllent daggry, UKIP, Dansk Folkeparti og andre. Måten EU har behandlet Hellas på, viser dem at en EU-vennlig tilnærming ikke har fungert. Det viser at demokrati ikke er forenelig med EU, sier Kapoor til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen