Verden

USAs vakling skaper et nytt Midtøsten

USAs sikksakk-politikk i Midtøsten skaper usikkerhet blant Washingtons allierte. For rivalene har stormaktens «utradisjonelle kurs» skapt håp og muligheter.

Abdulselam Mohamed, en kurder fra nordøstlige Syria, kan med sine egne øyne se en realpolitisk virkelighet som ikke kan sees noen andre steder i verden.

– Ting er annerledes hos oss, forteller Mohamed.

– Du vet, i min hjemby Qamishli står styrker fra verdens to store supermakter, USA og Russland, bare fem kilometer fra hverandre. Nesten ansikt til ansikt. Men likevel er ingenting klart, sier Mohamed til oss.

Uklarheten har først og fremst vært knyttet til USAs stadig endrede kurs i Midtøsten. En dag skulle de trekke seg ut av Syria, så nei, så ja, og da de omsider delvis gjorde det for to måneder siden, rykket tyrkiske styrker inn. Flere hundre mennesker er blitt drept siden offensiven startet, blant dem mange sivile.

Flesteparten av ofrene er kurdere, ifølge eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

Les også: Slik påvirker Syria oss alle

Nye operasjoner

Nå skal likevel Washingtons styrker bli værende litt lenger. Denne uka gjenopptok USA større militæroperasjoner mot islamistene i IS, og det med kurdernes hjelp.

Nettopp blant kurderne er følelsen av svik utbredt siden USAs tilbaketrekning førte til at tyrkisk-støttede islamister kunne jage rundt 300.000 sivile kurdere fra deres hjem.

Syrian Kurdish protesters wave signs and chant slogans during a demonstration against Turkish threats in the northeastern city of Qamishli, the de-facto capital of Syria's embattled Kurdish minority, on November 2, 2019. - A complex Russian-Turkish ceasefire deal struck last week has left Qamishli's Kurds uncertain about their future. (Photo by Delil SOULEIMAN / AFP)

Syriskkurdiske demonstranter i Qamishli under en markering i november mot tyrkiske trusler. Flere kurdere er usikre på framtida etter en komplisert russisk-tyrkisk våpenhvile som ble inngått forrige måned. Foto: Delil Souleiman/NTB scanpix

Usikkerhet hersker også blant andre amerikanske allierte. I september angrep Iran Saudi-Arabias oljeinstallasjoner, og slo ut halvparten av oljerikets produksjonskapasitet.

Riyadh søkte militærhjelp fra USA, men president Donald Trump svarte at dette var et saudiarabisk anliggende.

Hele forholdet mellom USA og Gulfstater som Saudi-Arabia har vært basert på at Washington garanterer deres sikkerhet. I bytte skulle oljeforsyningene sikres. USA er imidlertid ikke lenger like avhengig av oljen fra Midtøsten, så Trump fortsetter en strategisk tilbaketrekning som ble startet av forgjengeren Barack Obama.

Les også: Trump politisk isolert etter Syria-tilbaketrekning

Imperialistiske makter

Mens mange føler seg sviktet, er det viden kjent at mange andre i Midtøsten heller forakter Washingtons nærvær i regionen. Dette sinnet er knyttet både til USAs støtte til undertrykkende arabiske regimer, og til Washingtons støtte til Israel på bekostning av palestineres interesser.

Nå ses det dramatiske forandringer. USA har i årtier av mange vært ansett som den store imperialistiske makten. Men nå blir to andre makter, en global og en lokal, sett på som imperialistiske. Ikke i stedet for USA, men i tillegg.

De to maktene, Russland og Iran, har tjent på USAs strategiske tilbaketrekning, og gått inn i tomrommet som oppsto.

En russisk soldat i et militærkjøretøy ved Qamishli. En stor del av byens befolkning er kurdisk. Foto: NTB scanpix

En russisk soldat i et militærkjøretøy ved Qamishli. En stor del av byens befolkning er kurdisk. Foto: AFP/NTB scanpix

– En god del av sinnet som ses i Irak, Syria og nå Libanon, er rettet mot Russland og Iran. For de blir sett på som de nye imperialistene, forteller Ibrahim Hamidi, en London-basert syrisk kommentator og journalist, kjent for sine analyser.

– For 20 år siden var sinnet rettet mot USA på grunn av invasjonen av Irak, men nå ser alle at Washington er på vei ut, sier han til oss.

Les også: Folkeretten er truet: – Land som Norge må tydelig si fra når den brytes

Tabber

Hamidi tror imidlertid at både Russland og Iran gjør grunnleggende tabber.

– De har ingen klar modell for hva de kan tilby, og da ender folk opp med å beskylde dem for alt. Iran ser ut til å ville ønske svake sentralregjeringer støttet opp av pro-iranske militser, mens Russland vil ha en sterk stat og et sterkt militære, men uten å ha tanker om folk flest, sier han.

I forholdet til Iran spiller imidlertid USA fremdeles en stor rolle, men nå av en litt annen natur: Trump har gjeninnført harde sanksjoner som har skapt økonomiske vansker innad i Iran.

Trumps ensporede trusselpregede strategi har ført til at han ikke lenger har mer nyanserte verktøy i kassa: Hvis han ikke engang gjør alvor av sine trusler mot Iran – noe han trolig vegrer seg for på grunn av det forestående presidentvalget – risikerer USA plutselig å framstå som det motsatte av det stormakten skulle ønske; mer harmløse enn truende.

Les også: Den nye protestbølgen: – Dette er del to av den arabiske våren

Risikabelt

Hvis spesielt Russland går inn i rollen USA har spilt, kan Moskva også komme til å betale prisen, tror Hamidi. Mange ekstreme islamister skiller ikke mellom Vesten og Russland, for de ekstreme tilhører alle den samme fiendtlige kristne sivilisasjonen. Hamidi tror at vreden dermed snart kan bli rettet mot Moskva.

Russlands og president Vladimir Putin, kan havne i samme situasjon som USA, her ved Donald Trump, har gjort i Midtøsten, sier Ibrahim Hamidi. Foto: NTB scanpix

Russland og president Vladimir Putin kan havne i samme situasjon som USA, her ved Donald Trump, har gjort i Midtøsten, sier Ibrahim Hamidi. Foto: Mikhail Klimentyev/NTB scanpix  

– President Putin sa i sin tid at en av grunnen til at de gikk inn i Syria var for å kunne bekjempe islamistene før de ville kunne angripe dem hjemme i Russland. Men nå er sinnet mot Russland bare voksende, sier han.

– En skal ikke utelukke at om en fem, ti, femten år vil angrepene mot dem begynne, fortsetter Hamidi.

Les også: – Jeg vil ikke falle av stolen hvis det viser seg at president Erdogan ga IS-lederen til USA

Mer fra Dagsavisen