Verden

USA vil mobilisere ny koalisjon

USA vil «internasjonalisere» konflikten med Iran ved å etablere en regional militærkoalisjon i Persia-gulfen, mener ekspert. Men skrittet vil også skape nye farer.

Jerusalem (Dagsavisen): I løpet av de neste to ukene håper USA å mobilisere statene i regionen for en ny militærstyrke som skal beskytte skipsfarten i havet utenfor Iran og Jemen. Washingtons allierte blir dermed bedt om å patruljere i havet.

Slik USA ser det, vil Washington raskt forstå hvilke stater det er som står dem bi.

– Jeg tror at vi i de neste par ukene vil kunne se hvilke nasjoner som har den politiske viljen til å støtte initiativet, sier marinegeneral Joseph Dunford til amerikanske medier.

Les også: – Russland og Kina kommer til å bli de store vinnerne

Endret dynamikk

En rekke arabiske stater har lenge oppfordret USA til en hardere linje vis-à-vis Iran, men har selv unngått å la seg involvere.

David B. Roberts, en forsker på maktforholdene i Gulf-området, tror Washingtons skritt er ment å forandre stridens parametere, slik at striden vil stå ikke kun mellom USA og Iran, men mellom Iran og store deler av Midtøsten.

– Å internasjonalisere saken høres jo fornuftig ut. For å forandre dynamikken, slik at dette ikke bare skal stå mellom Iran og USA, sier Roberts, som i flere år selv har bodd og forsket i Persia-gulfen. I dag er han tilknyttet King’s College i London.

Storbritannia er også direkte involvert i Iran-striden etter at britiske sjøstyrker i forrige uke stanset et iransk oljeskip utenfor Gibraltar. Skipet skal ha vært på vei til Syria.

Storbritannia anklager Iran for å ville bryte sanksjonene mot Syria. Teheran nekter, og truer nå å stanse britiske skip i Persia-Gulfen.

Les også: – Iran-konflikten handler om mer enn atomvåpen

Tvil

Men vil Golf-statene bidra til den nye styrken? Abdelrahman al-Rashed, en saudiarabisk analytiker med nære bånd til regjeringen, er ikke overbevist.

– Alt ser ut til å gå ifølge planen, skrev han i den saudiarabiske avisen Arab News. Så la han syrlig til:

– Men det er bare hvis vi antar at det faktisk finnes en plan om å konfrontere Iran.

Ennå gjenstår det å se om USAs beslutning om å danne en ny styrke faktisk vil få et konkret innhold. For det finnes allerede en lignende styrke som går under navnet CTF 150. Styrken er basert i Bahrain, og består av bidrag fra 25 stater, og deres formål er å forsvare nettopp interessene i havet. USA, for sin del, har baser i blant annet Qatar og Saudi-Arabia.

Les også: Nå er det alvor mellom USA og Iran

Atomavtalen

Oppblussingen av konflikten er knyttet til USAs beslutning om å trekke seg fra den internasjonale atomavtalen med Iran. Den militære opptrappingen er knyttet til Irans forsøk på å rive seg løs fra de nye amerikanske økonomiske sanksjonene, som lammer landets oljeeksport, den viktigste inntektskilden.

Ifølge Roberts hadde Iran opprinnelig et moralsk overtak over USA siden det var Washington, under president Donald Trump, som trakk seg fra avtalen, mens de selv etterfulgte kravene. Så gjorde Iran det den britiske forskeren kaller en «katastrofal» feil.

– Det var en katastrofal tabbe med den ødelagte minen som ble trukket opp fra havet. De ble tatt med buksene nede, og det ble klart at Iran sto for kriminale handlinger i havet, sier Roberts.

Skip: Det japanskeide tankskipet «Kokuka Courageous» ble rammet av eksplosjoner i Omanbukta. FOTO: NTB SCANPIX

Det japanskeide tankskipet «Kokuka Courageous» ble rammet av eksplosjoner i Omanbukta. Foto:  Mumen Khatib/NTB scanpix

Han sikter til en sjømine som var lagt i havet som del av et angrep i forrige måned mot en japansk oljetanker i Hormuzstredet. Iranske sjømenn ble senere fotografert i det de plukket en ikke-eksplodert mine opp fra havet.

Les også: Jagerflyene var i lufta, klar til angrep mot Iran. Da sa Trump stopp. Likevel blir det neppe krig. 

EUs dilemma

– Irans skritt gjorde det vanskeligere for EU å forsvare dem. Også å støtte dem. Dermed sløste Iran bort det moralske overtaket de hadde hatt, sier han.

Men, sier Roberts, nå vil nye farer vente.

– Med flere skip i havet øker sjansene for at en feiltakelse kan utløse en konflikt. Men deres nærvær vil også kunne føre til at Iran vil måtte begrense sin bisarre politikk noe, sier han til Dagsavisen.

En fjerdedel av verdens oljeeksport passerer nettopp gjennom det smale Hormuzstredet, som grenser til Iran, Irak og Kuwait.

Les også: – Trumps taktikk vil ikke funke mot Iran

Sjakkspillet

Iran tar foreløpig det som kan se ut som høyst veloverveide skritt. I tillegg til angrepene ved Hormuzstredet, som Iran benekter enhver involvering i, har Teherans allierte i Jemen og Irak gjennomført sporadiske angrep mot amerikanske og saudiarabiske mål. Iran har også sakte økt anrikningen av sitt uran, slik at landet i dag bryter med kravene satt i atomavtalen fra 2015. Verdenssamfunnet tror at Irans opprinnelige atomprogram var ment å – i hemmelighet – produsere atomvåpen.

Irans nylige skritt er små og avveide, og hver for seg kan de knapt rettferdiggjøre for eksempel et amerikansk angrep. Kanskje er det ikke en tilfeldighet at spillet sjakk ble oppfunnet i det gamle Persia. USA, på sin side, sitter nå igjen, etter å ha trukket seg fra atomavtalen, med begrensede alternative handlingsmuligheter. Oftest dreier det seg kun om krig eller ikke krig.

– Jeg tror ikke Trump vil ha krig, siden den amerikanske middelklassen ikke ønsker ny krig i Midtøsten. Men hvis et amerikansk skip blir angrepet, vil Trump slå hardt tilbake, og det er noe amerikanere flest da vil støtte, sier han.

Ledende iranere sier på sin side at krigen allerede har startet.

– I dag er fienden aktiv på alle felt, og vi er faktisk i en full krig med fienden, sa Hossein Salami, sjefen for den viktige Revolusjonsgarden i Iran.

– Og vi kommer ikke til å bli slått, la han til, ifølge Tehran Times.

krig: Iran er allerede i full krig med fienden, sa Hossein Salami, ifølge Tehran Times. FOTO: NTB SCANPIX

Iran er allerede i full krig med fienden, sa Hossein Salami, ifølge Tehran Times. Foto: Vahid Salemi/NTB scanpix

Europeiske stater, som lenge søkte å redde atomavtalen, ble denne uka tvunget til å ta skritt mot Teheran etter beslutningen om å øke anrikningen av uranet.

– Iran har sagt de ønsker å forbli del av atomavtalen. Da må de umiddelbart reversere sine handlinger og overholde avtalen – uten utsettelser, het det fra Brussel.

Les også: Slik vil en krig mellom Iran og USA påvirke Midtøsten

Bedt om bidrag

I juni bekreftet Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide i et intervju med VG at Norge hadde fått en forespørsel fra USA om bidrag for å styrke sikkerheten for skipsfart i Hormuzstredet.

Eriksen Søreide har omtalt det amerikanske initiativet som positivt, men sa det var for tidlig å si noe om eventuelle norske bidrag.

– Før vi kan diskutere et eventuelt bidrag nærmere med USA og andre allierte, må det være mer klarhet i rammene for et mulig samarbeid, sa hun.

Les også: Iran fortsatt åpne for å redde atomavtalen

Mer fra Dagsavisen