USA trekker seg fra våpenkontrollavtale

Avtalen åpner for at rundt 35 land, blant dem Norge, kan gjennomføre rekognoseringsflyginger over hverandres territorier. Den ble inngått for flere tiår siden for å fremme internasjonal tillit og hindre konflikt.

USAs beslutning ventes særlig å skape reaksjoner i Europa, der USAs allierte bruker avtalen for å holde oppsyn med russisk militæraktivitet. USAs uttrekning antas å svekke den kraftig.

I forrige uke rykket en gruppe pensjonerte Nato-generaler og tidligere forsvarsministere, blant dem Espen Barth Eide, ut med en støttekunngjøring til avtalen.

– Etterretnings- og tillitsfordelene er begrenset for USA alene, men de er svært reelle for USAs Nato-allierte. Den strategiske fordelen det er for USA med stabile forhold i den europeisk-atlantiske regionen, er også helt reelle, skriver gruppen, som også oppfordrer Russland til å overholde det som er avtalt.

Les også: Nå forvitrer Amerikas moralske hegemoni ytterligere

Russiske begrensninger

Partnerlandene ble orientert om USAs beslutning torsdag.

Russiske brudd på avtalen oppgis som årsaken til den amerikanske beslutningen om å trekke seg, i tillegg til at amerikanske myndigheter mener de nødvendige bildene lett kan skaffes fra satellitter.

Alle landene som er del av den, har godkjent å gjøre hele sitt luftrom tilgjengelig.

Russland skal blant annet ikke godta overflyginger over Moskva og Tsjetsjenia og nær Abkhasia og Sør-Ossetia. De gjør det også vanskelig å fly over enklaven Kaliningrad mellom Litauen og Polen.

Republikanske arkitekter

To tidligere republikanske presidenter fikk i sin tid våpenkontrollavtalen på plass. Forslaget om å åpne luftrommet kom opprinnelig fra Dwight D. Eisenhower, som i 1955 foreslo at USA og det daværende Sovjetunionen skulle tillate rekognoseringsflyginger over hverandres land. Ideen ble til å begynne med avvist i Moskva, men i mai 1989 tok George H.W. Bush opp tråden.

Denne gangen ble partene enige, og traktaten trådte i kraft i januar 2002. Den er ratifisert av 34 land, mens Kirgisistan har undertegnet traktaten, men ennå ikke formelt godkjent den.

Totalt er mer enn 1.500 flygninger blitt gjennomført i tråd med avtalen.

Les også: Det er under seks måneder igjen til det amerikanske valget. Spenn setebeltene.

– Sikkerhetspolitisk omveltning

I forrige måned skrev demokratene i utenrikskomiteene i både Representantenes hus og Senatet et brev om saken til Trumps regjering. Der beskylder de presidenten for å presse gjennom en utmelding av avtalen mens verden står midt i koronapandemien.

Demokratene mener et amerikansk sorti vil undergrave USAs allianser med europeiske land som er avhengig av avtalen for å holde Russland under oppsyn i sitt nærområde.

– Regjeringens innsats for å gjennomføre en omfattende endring i vår nasjonale sikkerhetspolitikk i midten av en global helsekrise er ikke bare korttenkt, men også hensynsløs, skriver de i brevet, som er underskrevet av representantene Adam Smith og Eliot Engel og senatorene Jack Reed og Bob Menendez.

De avviser også et argument om at det er for dyrt å erstatte flyene USAs bruker til overvåkingen, en utgift som oppgis til 125 millioner dollar.

– Denne kostnaden er en svært liten andel av det totale forsvarsbudsjettet, skriver de.

Les også: Rekordlave dødstall for de tre verst rammede landene