USA på vippepunktet

Presidentvalget var en grunnleggende seier for demokratiet. Joe Biden kan overta presidentembetet med all den legitimitet som et demokratisk og ærlig gjennomført valg gir. Men Donald Trump truer med statskupp.

Det amerikanske presidentvalget 3. november var en grunnleggende seier for demokratiet. Nærmere 150 millioner velgere deltok, det største antall i historien, og med om lag 65 prosent av velgermassen den høyeste valgdeltakelse i moderne tid.

Tidligere visepresident, demokraten Joe Biden, fikk langt over fem millioner flere stemmer enn sittende president Donald Trump, også en ny rekord. Biden vant i de aller fleste vippestater, i enkelte av dem med solid margin, mer solid enn Trump vant med for fire år siden. Ingen betydningsfulle brudd på valglovene er rapportert eller bevist.

Joe Biden kan overta presidentembetet med all den legitimitet som et demokratisk og ærlig gjennomført valg gir. Men Donald Trump nekter å godta resultatet. I realiteten truer den sittende president med statskupp. 

Les også denne: – Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se noe som dette i Amerika

Trusselen underbygges av et fullstendig skifte av politisk ledelse i Forsvarsdepartementet: Ut med faglig kvalifiserte forsvarspolitikere og inn med Trumps egne nikkedukker, uten andre kvalifikasjoner for slike embeter enn at de sier ja til presidentens befalinger. Det gjorde ikke den avgåtte forsvarsminister Mark Esper da Trump beordret ham til å sette føderale tropper inn mot fredelige demonstranter. Han sa nei.

Trusler hører til Trumps mest brukte politiske våpenarsenal.

Han har truet med å utslette Nord-Korea, nå er diktatoren Kim Jong Un en av hans beste venner på den internasjonale arena, i motsetning til demokratiske og respekterte ledere som Angela Merkel og Justin Trudeau.  Med trusler fortsetter Trump sine forsøk på å rive ned det demokratiske byggverk som valget ga USA.

Sakte, men sikkert begynner Trumps egen støtte i det republikanske partiet å revne. Et økende antall kongressrepresentanter har gratulert Biden med valgseieren. Republikanernes store valgstrateg, Karl Rove, gir offentlig uttrykk for at Trump ikke har noen mulighet til å vinne, selv med omtelling i vippestatene.

Leste du denne? Koronavaksine klar til jul? Dette må til for å lykkes (+)

Heller ikke den mektigste republikaner i USA, senatslederen Mitch McConnell, gir offentlig noen støtte til Trumps rabiate og grunnløse påstander om et stjålet valg. Den durkdrevne McConnell vet selvfølgelig at Trump har tapt, han sier bare at presidenten har rett til å bestride resultatet.

For McConnell ligger en krystallklar strategi bak uttalelsen. Han vil sikre republikanernes flertall i Senatet. I Georgia, der Biden leder i selve presidentvalget, skal det 5. januar holdes omvalg til de to plassene i Senatet, fordi ingen av kandidatene i første valgomgang fikk over 50 prosent av stemmene. Republikanerne har allerede 50 av de 100 plassene i Senatet, men hvis demokratene får to til, vil også de ha 50. Dermed får demokratene flertall med visepresident Kamala Harris’ ekstra stemme ved 50 mot 50.

Omvalget i Georgia er helt sentralt for republikanerne etter at de har mistet presidenten, og McConnell vokter sitt nåværende flertall med omhu. Han vil ikke utfordre Trumps kjernevelgere ved åpent å kritisere presidenten, han trenger dem til omvalget.

Les mer: Uten flertall i Senatet kan Biden slite med å få gjennomslag

Mitch McConnell har vært republikanernes suverene maktpolitiker gjennom mer enn ti år. Han la opp strategien for å lamme president Obamas politikk, noe han lyktes med etter 2010 da republikanerne vant kongressvalget. Han sa den gang at hans viktigste jobb ikke var å få amerikanerne ut i arbeid, men å få Obama ut av Det Hvite Hus (ved valget i 2012). Akkurat det lyktes han ikke med. Under Trump har McConnell styrt det meste, fra skattepolitikk til utnevnelse av høyesterettsdommere. I maktstrategisk forstand har McConnell  opptrådt som lirekassemannen mens Trump har spilt rollen som apekatten. Han bryr seg lite om Trumps personlige skjebne. Han er opptatt av makten i Kongressens overhus – Senatet. Fra denne posisjonen kan han på en bred front hindre president Biden fra å gjennomføre sin politikk, slik han gjorde overfor president Barack Obama.

Valgresultatet i Georgia er noe av det mest interessante i dette demokratiske gigantoppgjøret. I motsetning til andre delstater i det såkalte «Deep South», som Alabama, Mississippi og Louisiana, er Georgia i ferd med å gjennomgå en sosial og demografisk forvandling, fra preget av gammel slavestat med etterfølgende raseskille og diskriminering, til en delstat med økonomisk fornyelse og tilflytting av unge mennesker med utdannelse og gode kvalifikasjoner. Martin Luther King og president Jimmy Carter satte Georgia på det internasjonale kartet. De olympiske sommerleker i 1996 bidro i høy grad til dette skiftet av utseende.

Da jeg første gang besøkte Georgia i 1976 bar delstaten fortsatt preg av en gammel og stillestående sørstat. Jeg har vært der tallrike ganger senere, ofte som norsk kontaktmedarbeider for CNN. Ted Turner, CNNs grunnlegger, opprettet sitt hovedkvarter i Atlanta og alle mediekritiske synsere dømte ham nord og ned. Men Turner, opprinnelig en konservativ forretningsmann, oppdaget nye sider av USA og verden gjennom CNN, og gjorde kanalen til en internasjonal suksess.

Georgia har de siste to årene, under republikansk ledelse, modernisert sitt noe lurvete valgsystem, og gjennomført årets valg på en mønstergyldig måte. Den øverste ansvarlige, Brad Raffensperger, uttalte til CNN at det ikke har vært tegn til organisert valgjuks. Nå blir han angrepet av de to ledende republikanske senatskandidater, Kelly Loeffler og David Perdue, fordi han godtar at Biden vant i Georgia. De vil ha sin partifelle avsatt fordi han ikke deltar i Trumps elleville løgner om at valget er stjålet! Nå telles det på ny. For hånd! Det har ingen betydning for utfallet av presidentvalget.

Omvalget til Senatet 5. januar blir en thriller fordi det har enorm betydning for Bidens evne til å styre USA. Det er dette Mitch McConnell vet, og det er derfor han ikke vil utfordre fanatiske Trumptilhengere ved å gå direkte mot presidenten.

6. januar vil dette være overstått. Vinner demokratene de to plassene i Senatet, noe de muligens kan være i nærheten av å gjøre, vil den politiske situasjon se langt lysere ut for USAs 46. president, Joe Biden.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Men inntil Joe Biden sverges inn som USAs 46. president d20. januar 2021 vil situasjonen i USA bære preg av grunnleggende usikkerhet, både innad og utad. I strid med all sedvane nekter Trump sin etterfølger å samarbeide med statlige organer som han etter 20. januar skal overta styringen av. Til tross for at Trump og hans nærmeste medarbeidere truer alle som samarbeider med Biden med oppsigelse, og nekter Biden finansiering av overgangen, har Biden med all sin erfaring valgt å fortsette forberedelsene ufortrødent, med veteranen Ron Klain som stabssjef.

Men på ett punkt kan samarbeidsnektelsen få alvorlige følger. Biden får ikke tilgang til etterretningsrapportene. Han risikerer å stå blank for aktuell og fortrolig innsikt i USAs utenriks- og sikkerhetspolitiske stilling fra dag 1 som president.

Autoritære herskere og diktatorer må gni seg i hendene i denne overgangsperioden. En Kim Jong Un har lang erfaring i å utnytte et slikt beslutningsvakuum. Også andre kan se sitt snitt til å skaffe seg antatte fordeler med en klynkende og narsissistisk president på vei ut, og en erfaren, men lite oppdatert president på vei inn. Trump setter med vitende og vilje USAs sikkerhet på spill. Stort verre kan det ikke bli.

Det spekuleres i mange scenarier i USA i disse dager, alt fra at republikanske delstatsforsamlinger kan nekte å godta valgresultatet og utpeke egne valgmenn til valgsmannskollegiet, til at Trump vil bruke det føderale maktapparat til å hindre at Biden kan innta Det Hvite Hus. Ikke noe av dette har ennå skjedd. Men etter et valg som materialiserte styrken i landets demokrati sprer det seg en usikker og utrygg stemning i USA.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.