Verden

USA med sterk kritikk av Israel

Sjelden har Washington gått så hardt ut mot Israels bygging ved bosetningene på den okkuperte Vestbredden.

JAFFA (Dagsavisen): Ikke alt er som før i forholdet mellom de «nære allierte». Ekspresident Shimon Peres er begravd, og godordene fra bisettelsen er som glemt. Da Israel sist uke bestemte å bygge 98 nye hus til jødiske nybyggere i bosetningen Shilo, sa amerikanerne rett ut at de følte seg sveket.

– Vi hadde offentlige garantier fra den israelske regjeringen som strider med dette. Det er ikke slik venner skal behandle hverandre, raste Josh Ernest, en talsmann for USAs president Barack Obama.

– Det er mye skuffelse i Det hvite hus, la han til.

Men regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu avviste fordømmelsen og forkastet premissene som lå bak kritikken fra både USA og store deler av verden – at bosetningene er et hinder for fred.

– Spørsmålet om bosetningene kan og må løses i forhandlingene om en fredsløsning. Men det virkelige problemet er palestinernes kontinuerlige avvisning av en jødisk stat under hvilke som helst grenser, het det i en pressemelding fra det israelske UD.

Krise

Det er knapt noen hemmelighet at Obama og Netanyahu misliker hverandre sterkt. Slik Netanyahu ser det, må han bare overleve til Obama går av den 20. januar. Samtidig vokser håpet, eller frykten, for at Obama vil gjøre et siste diplomatisk framstøt nå når han ikke lenger har noe å tape.

Etter deres siste møte i USA sa Netanyahu åpent at han håpet at USA ikke vil ta noen nye initiativ.

– Håper jeg at han ikke gjør noe? Svaret er ja, sa Netanyahu i forrige måned, men la til at han, tross hva folk tror, har satt pris på alle hans 17 møter med Obama.

Men også Obama har hensyn å ta. Presidenten vil trolig være forsiktig med å gjøre noe som kan framstilles som «omstridt», siden det vil kunne svekke Hillary Clintons vinnersjanser i november. Samtidig har han også erfart, gjennom sine åtte år ved makten, at israelske og palestinske ledere kan alle triks i boka når det gjelder å vri seg unna uønskede diplomatiske initiativ.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Søker fred

Fjernt fra kameraene skjer det imidlertid noe. Land som Saudi-Arabia, Egypt, Jordan og De forente arabiske emirater forsøker å presse israelerne og palestinerne til en ny fredsavtale. Det har snart gått 25 år siden Oslo-avtalen som ikke avsluttet konflikten.

– USA ser ut til å distansere seg fra Midtøsten, og dermed har arabiske stater nærmet seg Israel. De frykter Iran, og ønsker en atomparaply, sier den israelske statsviteren Schmuel Sandler i et intervju med Dagsavisen.

– Mye skjer i det stille nå. Det hjelper oss at araberne er redde for Iran. For i Midtøsten er det jo slik at man bare får fred når man har en felles fiende, sier professoren og ler. Men i de siste månedene har en sant nok sett nye avsløringer som bekrefter at Israel i dag samarbeider med flere av statene som offisielt er på listen av fiender, inkludert Saudi-Arabia og Golf-statene. Forholdet til Egypt skal aldri ha vært bedre.

Med dette for øyet skjer det mye innad i den israelske politikken: Talspersoner både i regjeringspartiet Likud og det opposisjonelle Arbeiderpartiet bekrefter at det i disse dager forhandles om å etablere en ny koalisjon. Arbeiderpartileder Issac Herzog er blitt lovet posten som utenriksminister, med ansvar for fredsprosessen.

Ifølge den velrenommerte avisen Haaretz, går imidlertid Netanyahu og Herzog mot en ny koalisjon med vidt forskjellige mål: Herzog hevder han skal lede en historisk fredsprosess som vil forandre Midtøsten. Netanyahu, derimot, skal ønske Herzog i koalisjonen kun som et fikenblad. Han anslår, ifølge avisen, at Israel vil bli utsatt for mindre press fra USA hvis det mer moderate Arbeiderpartiet er del av regjeringskoalisjonen.

Splittelse

Selv om Netanyahu stadig snakker om en tostatsløsning, har han ledet sitt land i ti år uten å ta seriøse skritt mot fred. Heller ikke på den palestinske siden er det politiske landskapet rede til å ta harde beslutninger: Splittelsen mellom de to rivaliserende regjeringene undergraver handleevnen.

Allerede tilbake i 2008, da Obama kom til makten, lovte den amerikanske presidenten at han ville løse den israelsk-palestinske konflikten i løpet av de to neste årene. Selv helt på tampen skal det likevel ennå finnes noe optimisme.

– Vi har fremdeles tid til å dytte dette framover, sa akkurat USAs Israels-ambassadør Dan Shapiro.

Mer fra Dagsavisen