- USA er mer segregert enn før

Drapet på den ubevæpnede tenåringen Michael Brown har ført til enorme protester i Browns hjemby og i storbyer over hele USA. Det handler om politivold, rasisme og en segregering som på mange områder er verre enn på 1970-tallet, sier Ole O. Moen, professor emeritus i Nord-Amerikastudier ved Universitetet i Oslo.

- Det er elementer av rasisme, politivold og fattigdom her, sier Moen.

Les også: - Skutt seks ganger

Fire drepte

Protester og demonstrasjoner preger fortsatt Ferguson, en uke etter de fatale skuddene. Nå vil guvernør Jay Nixon sende USAs heimevern, National Guard, inn i byen «for å gjenopprette fred og orden», etter en natt fylt av kaotiske protester. Heimevernet følges av observatører fra Amnesty, som blant annet skal sikre at demonstrantenes rettigheter blir overholdt. Det er første gang menneskerettighetsorganisasjonen sender observatører til USA.

I går kveld ba FNs generalsekretær om at amerikansk politi må respektere borgernes rett til å demonstrere.

Med over 60 prosent svarte, regnes byen Ferguson i Missouri som USAs 9. mest segregerte by. Fattigdomstallene er langt høyere en landsgjennomsnittet, og medianinntekten i byen er nesten 10.000 dollar lavere enn inntekten på delstatsnivå. At politiet i Ferguson så godt som bare består av hvite, har også bidratt til å fyre opp sinnet mot politistyrken, som mange mener har rasistiske motiver. I 2013 var 92 prosent av dem som ble stoppet av politiet, svarte, ifølge Missouris statsadvokat.

Men det handler om mer enn frustrasjon i én by midt i USA. Politivold mot svarte ungdommer skjer i hele landet. Ifølge Mother Jones, er Michael Brown den fjerde ubevæpnede svarte tenåringen som blir drept av politiet i USA bare den siste måneden.

Større skiller

Det handler også om fattigdom og større økonomiske skiller, noe USAs president Barack Obama har snakket mye om. Ole O. Moen påpeker at USAs svarte har kommet særs dårlig ut av velferdsutviklingen de siste 30 årene.

- De har ikke fått ta del i velferdsutviklingen. På mange måter går hudfarge og fattigdom hånd i hånd i dagens USA, sier Moen til Dagsavisen.

Svarte sliter med høyere ledighet enn hvite, og en langt større andel av befolkningen lever under fattigdomsgrensa. Ifølge National Poverty Center er 27,4 prosent svarte i USA fattige. Blant hvite amerikanere er bare 9,9 prosent fattige. Ole O. Moen legger også vekt på den politiske utviklingen i USA, der høyresiden, etter valget av Barack Obama i 2008, har fått vind i seilene. Kombinasjonen av skattelette til de rike og kutt i sosiale velferdstilbud, går i stor grad ut over svarte, sier Moen.

- Systematisk rasisme

Drapet på den ubevæpnede 18-åringen blir sammenlignet med drapet på den svarte tenåringen Trayvon Martin i Florida i 2012, og har vekket minner fra Los Angeles i 1992, da Rodney King ble banket opp av fire hvite politimenn.

Joyce Ladner, professor i sosiologi og aktiv i borgerrettighetsbevegelsen, mener drapet på Brown var dråpen som fikk begeret til å renne over for mange.

- Jeg tror reaksjonen er så sterk på grunn av alle de andre drapene på unge svarte menn, der ingen ble sendt i fengsel for det, sier hun til Dagsavisen.

- Vi mener dette handler om et system av rasisme og ulikhet, og at problemet er så stort at svarte og fargede blir sett på som kriminelle før de foretar seg noe som helst, sier Kenney Wiley, en av organisatorene av en protest i byen Denver, til CBS.

Ifølge Williams P. Jones, forfatter av boka «The March on Washington» og professor ved University of Wisconsin i Madison, er segregeringen blitt verre i dagens USA enn den var under borgerrettighetskampen på 1960-tallet.

- På mange områder er både segregering og økonomisk ulikhet mellom svarte og hvite blitt verre, sa Jones i et tidligere intervju med Dagsavisen.

Han legger særlig vekt på skoler og boligsituasjon. Flere barn går nå i praksis på segregerte skoler, på boligmarkedet er segregeringen økt, og inntektsforskjellene mellom svarte og hvite har ikke endret seg i noen særlig grad.

Stort skille

I delstaten Georgia arrangerte skolen Wilcox County High School skoleball for svarte og hvite elever hver for seg helt fram til i fjor vår. Det ble en nasjonal nyhetssak da det første skoleballet for svarte og hvite sammen ble arrangert i vår.

Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier understreker at det også finnes lokale forklaringsfaktorer i Ferguson.

- Men det er ingen tvil om at den økonomiske dimensjonen er viktig, og at svarte i USA utgjør en betydelig del av den amerikanske økonomiske underklassen, sier Melby.

Med blant annet Barack Obama i Det hvite hus har man skapt et inntrykk av at utviklingen har kommet lenger enn den har gjort, mens store grupper svarte sliter med å komme seg ut av fattigdommen, sier Melby.

Igjen blir utdanning en viktig faktor.

- Det er et enormt skille mellom de som er godt utdannet og de som ikke har utdannelse. Svarte er grovt overrepresentert på fattigdomsstatistikken. Mange svarte har ikke den samme tilhørighet til det amerikanske samfunnet som tilsvarende fattige hvite har. Dermed lever store grupper i områder preget av fattigdom, frustrasjon og desperasjon, sier Melby.

Han kaller situasjonen en latent sosioøkonomisk bombe, som lett kan tennes på av en hendelse som i Ferguson.

- En del av løsningen vil være økt omfordeling og økte muligheter for de fattige i USA, sier Melby.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no