En kvinne går mot grensen mellom USA og Canada.

– USA er ikke trygt returland

Canadiske advokater mener USA ikke er trygt å returnere til, og ber Canada kansellere asylavtale.

 

– USA respekterer ikke flyktningkonvensjonen eller konvensjonen mot tortur. Det burde aldri ha blitt regnet som et trygt land, og i hvert fall ikke regnes som det nå lenger, begrunner advokat Jared Will i søksmålet der han ber retten vurdere om Canadas asylavtale med USA er gyldig.

Det er strømmen av flyktninger fra USA, koblet med urovekkende uttalelser om papirløse asylsøkere fra USAs nye president, som nå får canadiske advokater til å handle.

Flere advokater har bedt regjeringen kansellere dagens asylavtale med nabolandet. Noen vurderer også å følge Wills eksempel på vegne av fortvilte klienter.

Les også: Flere over Canadas «Storskog»

Hindrer asyl

Avtalen advokatene sår tvil om går under navnet Safe Third Country Agreement. Det er en flyktningavtale mellom USA og Canada som skal sikre at landene samarbeider om flyktningene som krysser grensen mellom landene.

Avtalen, som har eksistert siden 2002, hindrer asylsøkere å søke asyl i Canada, dersom de først ankom i USA. Dette fordi USA i avtalen er regnet som et trygt tredjeland. Avtalen ligner samarbeidet den europeiske land har gjennom Dublin-avtalen – der asylsøkere risikerer å bli sendt tilbake til landet de først ble registrert i i Europa om de søker asyl i et annet land.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke trygt

Det er trygghetsprinsippet canadiske advokater nå setter spørsmålstegn ved. Advokater som Will mener at USAs måte å håndtere asylsøkere på gjør at USA ikke lenger bør regnes trygt.

Overfor Bostons nyhetsbyrå Wbur trekker han fram at USA hindrer asylsøkere å søke asyl om de har vært i landet i over ett år.

Andre argumenterer for at Donald Trumps nye takter i flyktningpolitikken er grunn god nok til å slutte å sende asylsøkere tilbake til USA.

Trumps presidentordre om grensesikkerhet i januar bar bud om tøffere kår for spesielt papirløse asylsøkere. I memoet som ligger bak presidentordren ligger det signaler om at det vil bli vanskeligere for flyktninger som ikke har papirene i orden å i det hele tatt få lov til å søke asyl. Det vil si at papirløse som har flyktet fra vold og forfølgelse i hjemlandet kan bli sendt tilbake uten å få saken sin behandlet i rettssystemet, I tillegg blir de røffere behandlet ved ankomst. Der grensevaktene før kunne velge å la asylsøkerne bevege seg fritt etter ankomst, i tillit til at de vil dukke opp på asylintervjuet, eller bruke en ankellenke, gjør Trumps ordre at de nå har kun to muligheter: Papirløse asylsøkere skal enten anholdes, eller deporteres umiddelbart.

Ifølge USAs Customs and Borders Protection var halvparten av dem dette gjaldt som krysset grensen høsten 2016 enten mindreårige asylsøkere eller familier. I de fleste tilfeller kom de fra Sentral-Amerika, og søkte asyl fra vold der.

Les også: Trump vil deportere opptil tre millioner innvandrere

Parallell

Advokatenes oppfordring er del av et økende press rettet mot de canadiske myndighetene etter Trumps forsøk på å innføre et omstridt innreiseforbud fra seks muslimske land.

Asylekspert og forsker Vigdis Vevstad sier det er vanskelig å spå hva som blir utfallet av denne saken. Men hun sier det springende punktet blir hvorvidt USA legger seg på en linje der de returnerer mennesker til land de hvor de risikerer forfølgelse.

– Det er ikke noe juridisk i veien for i å inngå en slik tredjepartsavtale med et annet land, men det er i strid med folkeretten hvis man setter menneskers liv og sikkerhet i fare gjennom å bruke den. Hvis Canada vet at det foreligger en risiko for at USA kommer til å videresende folk tilbake til et område der de risikerer forfølgelse eller hvor liv og sikkerhet er i fare, og likevel bruker avtalen, vil det innebære brudd på folkerettslige prinsipper, sier Vevstad.

Hun understreker at hun ikke kjenner den konkrete situasjonen i Canada og USA, men sier at Canada er et land som er godt kjent for å respektere menneskerettigheter og internasjonale forpliktelser og når det gjelder å ta vare på flyktninger. Men avgjørelsen om hvorvidt USA er et trygt tredjeland eller ikke, blir opp til domstoler og asylinstanser i Canada å vurdere.

Asyleksperten trekker en parallell til Dublin-avtalen om at det er mulig å bruke unntaksbestemmelsene i tredjepartsavtalene og ikke returnere.

– I Europa har slike unntak blitt brukt i forbindelse med land som Ungarn, Italia og Hellas. Under Dublin-samarbeidet har man ikke returnert til Hellas siden 2011, fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mente det var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sier Vevstad.

Les også: Starter jakt på papirløse