Ursula Von der Leyen ble hjulpet til makten av populister

– Jeg er så beæret, så overveldet. Deres tillit til meg betyr tillit til Europa, sa tyske Ursula Von der Leyen etter at det tirsdag kveld ble klart at hun ble godkjent som ny president i EU-kommisjonen. Hun ble stemt fram med kun ni stemmer mer enn det nødvendige minimumsflertallet.

Som Dagsavisen skrev på mandag, har det hersket usikkerhet om Von der Leyen kom til å bli valgt til jobben. Allerede i forrige uke hadde flere grupper i EU-parlamentet uttalt at de ikke kom til å stemme på henne.

Les også: Von der Leyen på stemmejakt

Tysklands fobundskansler, Angela Merkel, tar Ursula Von der Leyen i hånden. Von der Leyen har vært forsvarsminister i Merkels regjering. (Foto: John Macdougall/NTB scanpix)

Populistene

Ikke lenge etter at resultatet av avstemningen var klart, fikk Von der Leyen spørsmål om legitimiteten hennes, og hvor bærekraftig mandatet hennes er, skriver nettstedet Politico. Spørsmålene dreide seg om både hvem hun fikk støtte fra, men også bredden i støtten.

I en tale i forkant av avstemmingen fridde Von der Leyen blant annet til de proeuropeiske gruppene i håp om å sanke stemmer.

Mest sannsynlig fikk hun likevel støtte fra både euroskeptikerne i det italienske populistpartiet Femstjernersbevegelsen og populistene i polske Lov og rettferdighetspartiet (PiS), skriver EU Observer. Avstemningen var imidlertid hemmelig.

– Flere vil bli misfornøyd

PiS er med i den høyrekonservative gruppen ECR i EU-parlamentet.

Flere av de andre gruppene vil bli misfornøyde hvis Von der Leyen blir støttet av PiS, et parti som bryter med grunnleggende rettsprinsipper, sa Pieter de Wilde, førsteamanuensis ved NTNU, til Dagsavisen før tirsdagens avstemning.

I tillegg til å ha blitt støttet av PiS og Femstjernersbevegelsen, skal hun også ha fått støtte fra

den konservative gruppen EPP, som Von der Leyens kristenkonservative parti er medlem av. Også den sosialdemokratiske gruppen S & D og den liberale gruppen Renew Europe skal ha gått inn for Von der Leyen, skriver EU Observer.

Brexit

En britisk journalist har poengtert at de britiske medlemmene i EU-parlamentet var en viktig grunn til Von der Leyens seier, skriver Politico.

– Brexit gjør det vanskeligere for Von der Leyen å vite hva som er et stabilt flertall, sa de Wilde ved NTNU.

Det er fremdeles britiske medlemmer i EU-parlamentet, siden Storbritannia ikke forlot EU før parlamentsvalget i slutten av mai. Disse medlemmene forsvinner dersom Storbritannia forlater Unionen.

Hvis brexit blir et faktum, kan Von der Leyen miste flertallet, skriver Politico.

Von der Leyen inntar kontorene i Brussel 1. november. Det er dagen etter at Boris Johnson, som ligger best an til å bli ny britisk statsminister, har lovet at Storbritannia skal forlate EU, med eller uten avtale.

Den nyvalgte kommisjonspresidenten har tidligere tatt til orde for å gi Storbritannia mer tid til å forhandle om en brexitavtale, skriver Reuters.

Les også: Den neste statsministeren velges av 0.335 prosent av velgerne

Knapt flertall

EU-parlamentet godkjente Von der Leyen med 383 av 747 stemmer. Til sammenligning fikk tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, 442 stemmer da han ble valgt i 2014.

Marlene Wind, professor og leder for Center for Europeisk politikk ved Universitetet i København, sier til NTB at årsaken til det knappe flertallet, var at EU-parlamentet har vært rasende over at Rådet droppet spisskandidatsystemet.

Spisskandidatsystemet går ut på at hver partifamilie i EU-parlamentet stiller med sine egne offisielle kandidater, men Von der Leyen var ikke en av dem.

Les også: Kommentar: Hvorfor skal vi bry oss om Italia? 

Her er de andre norminerte til toppjobbene i EU: 

 EUs utenrikssjef. Dagens utenrikssjef er italienske Federica Mogherini (46), som går av 31. oktober. Stats- og regjeringssjefene i EU har nominert Spanias utenriksminister Josep Borrell (72) til å overta. Avstemning og høring i EU-parlamentet i månedsskiftet september-oktober. (Foto: John Thys/NTB Scanpix)

President for Det europeiske råd. Sittende president er polske Donald Tusk (62), som går av 30. november. Stats- og regjeringssjefene i EU har utnevnt Belgias fungerende statsminister Charles Michel (43) til ny president. (Foto: Thierry Roge/NTB Scanpix)

President for Den europeiske sentralbanken. Sittende president er italienske Mario Draghi (71), som går av 31. oktober. Stats- og regjeringssjefene i EU har nominert franske Christine Lagarde (63) til ny president. Det er i prinsippet klart at Lagarde tar over, men også her kreves høring i EU-parlamentet og i sentralbankens råd, som består av ledelsen og eurolandenes sentralbanksjefer. Dette vil skje i oktober. (Foto: John Thys/NTB Scanpix)

 President for EU-parlamentet. 3. juli ble italienske David-Maria Sassoli (63) valgt til ny president. Han overtar etter italienske Antonio Tajani (65). Mandatet varer i 2,5 år. (Foto: Vincent Kessler/NTB Scanpix).