Uroen i Irak styrker kurderne

Den irakiske staten og hæren rakner i møte med de ytterliggående og brutale opprørerne i ISIL (Den islamske staten i Irak og Levanten), de kurdiske selvstyremyndighetene bruker derimot den kaotiske situasjonen nord i landet til å styrke sin egen posisjon.

Mens den irakiske hæren har lagt ned våpnene og på kort tid mistet flere områder til ISILs effektive frammarsj den siste uka, har kurderne styrket territoriet og tatt over kontrollen i flere områder og byer som de i lengre tid har vært i konflikt med den sjiadominerte regjeringen i Bagdad om.

Utviklingen styrker drømmen om uavhengighet for kurderne, mener Midtøsten-forsker Kjetil Selvik ved Chr. Michelsens institutt.

- Dette skjer på to måter, både ved at kurderne tar nytt territorium og dermed befester sin stilling, og ved at den kurdiske regionen nå oppfattes som mer stabil enn den irakiske staten. Stabilitet er ettertraktet i regionen nå, sier Selvik.

Vant uten motstand

Den kurdiske regionen er en del av Irak, men har i dag delvis selvstyre. Store deler av Irak har vært herjet av sekterisk vold, høye antall sivile drepte, ustabilitet og uro helt siden den amerikanske invasjonen i 2003 og den påfølgende borgerkrigen, men den kurdiske regionen nord i landet har holdt seg unna urolighetene og utviklet seg til en trygg øy av stabilitet.

Da Iraks nest største by, Mosul, uventet falt for de radikale opprørerne i forrige uke, var de velorganiserte kurdiske myndighetene raske til å mobilisere for å beskytte og styrke sine områder. ISILs frammarsj i nord foregår i kurdernes nabolag.

To dager etter at Mosul ble erobret tok kurderne kontroll over den strategisk og symbolsk viktige byen Kirkuk (kalles kurdernes Jerusalem), uten å møte motstand. Den irakiske hæren hadde allerede lagt ned våpnene og forlatt byen.

Kurderne fortsatte offensiven og har nå i løpet av få dager utvidet territoriet sitt med 40 prosent, uten å kjempe en eneste kamp, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Men de robber den irakiske hærens baser for våpen og utstyr.

De siste dagenes uroligheter varsler en ny epoke for landet, mener de kurdiske selvstyremyndighetene.

- Vi har gått inn i ei ny tid i Irak som er fullstendig forskjellig fra før Mosul. Nå skal vi se hva vi vil gjøre i dette nye Irak, sier stabssjef Fuad Hussein for den kurdiske presidenten Masoud Barzani til Reuters.

Midtøsten-forsker Selvik sier urolighetene i landet gir muligheter for kurderne.

- Kurderne kan rettferdiggjøre å ha gått inn i de nye områdene med at den irakiske staten feilet først. Den er ikke lenger i stand til å garantere for innbyggernes sikkerhet. I stedet for å bli oppfattet som aggresjon fra kurdernes side, kan erobringene nå rettferdiggjøres med at Kurdistan trenger en buffer mot terroristene, sier Selvik.

- For selv om kurderne har posisjonert seg etter at Mosul falt, er det først og fremst en sikkerhetstrussel for dem at ISIL har kommet nærmere, sier han.

Anspent forhold til Maliki

Den kurdiske Peshmerga-militsen er en langt sterkere hær enn den irakiske. Det meldes om at kurdiske styrker har sluttet seg til kampen mot de ytterliggående opprørerne i ISIL. Men det er heller ventet at kurderne vil konsentrere seg om å beskytte eget territorium.

De kurdiske områdene er rike på olje og en fersk avtale med nabolandet Tyrkia om utbygging av oljerør og oljeleveranser har allerede bidratt til å styrke det økonomiske grunnlaget for selvstendighet. I slutten av mai startet de kurdiske myndighetene å eksportere olje gjennom Tyrkia, utenom sentralmyndighetenes statskasse. Statsminister Nouri al-Maliki mener all oljen skal ligge under sentral kontroll og har svart med å kutte de månedlige overføringene fra oljeinntektene til kurderne og true med å saksøke alle som kjøper oljen, skriver Washington Post.

I tillegg er kurdere og irakiske myndigheter i konflikt over hvor grensene til den kurdiske regionen går. Til tross for kurdernes utstrakte selvstyre er grensene fortsatt uavklart.

iselin.moller@dagsavisen.no