Uro i markedene og frykt for en ny finanskrise truer Donald Trumps ambisjoner om gjenvalg i 2020

En ny økonomisk nedgangstid kan være på vei, varsler flere analytikere. Særlig en såkalt invertering av rentekurven i USA og Storbritannia forrige uke skaper pessimisme.

Litt enkelt forklart betyr det at rentene på de tiårige statsobligasjonene falt under rentene på de toårige obligasjonene (se faktaboks for mer informasjon).

Det har ikke skjedd i USA siden 2007. Da ble verden kort tid seinere rammet av finanskrise.

Flere analytikere trekker fram at hver gang en slik invertering har skjedd, har en økonomisk nedgangstid funnet sted i løpet av 22 måneder.

Les også: Krisen som gjorde oss rikere: – Nesten som et filmmanus

Frykter konsekvensene

Den siste ukas tall har fått USAs president Donald Trump til å frykte for egne sjanser i presidentvalget neste år, sier kilder til The Washington Post.

Flere av presidentens rådgivere mener at nettopp en sterk økonomi vil være nøkkelen til gjenvalg, skriver avisen.

New York-børsen ved åpning tirsdag forrige uke, etter børsfall mandag. Foto: Drew Angerer/NTB scanpix

Kommentator Ross Douthat i The New York Times er blant dem som har begynt å spekulere på hva som vil skje dersom en ny finanskrise slår inn.

Det første, skriver han, er at Donald Trump taper valget.

Økonom og porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Asset Management sier den amerikanske presidenten gjør alt han kan for å sikre en ny periode ved makta.

– Økonomien er uten tvil et av de viktigste kriteriene for å bli gjenvalgt, sier Chen til Dagsavisen.

– Får Trump en finanskrise i fanget, eller hadde han hatt en allerede, kombinert med høy arbeidsledighet, ville han fått skylda og antakeligvis ikke blitt gjenvalgt, fortsetter han.

Les også: Donald Trump vurderer å oppføre aktivister fra ytre venstre på terror-liste

– Høyt spill

Den pågående handelskrigen med Kina og gjentatte utfall mot den amerikanske sentralbanksjefen kan være med på å avgjøre valgkampen.

– Handelskrigen er et høyt spill fra Trump. Alle vet at handelskriger er et tap-tap-prosjekt, sier Chen.

Det har rammet økonomien, men Chen mener Trump har en plan før valget neste år, som tvert imot kan styrke ham:

– Trump har lenge ønsket kontroll over pengepolitikken i USA, for å ha flere spaker å dra i for å vinne valget, sier Chen.

Trump har gjentatte ganger anklaget USAs sentralbank for å sette styringsrenta for høyt. Forrige uke skrev han på Twitter at sentralbanksjef Jerome Powell «ikke har snøring», ifølge NTB.

– Det Trump har gjort er som om Erna Solberg skulle kritisert sentralbanksjef Øystein Olsen og kalt ham en idiot og sagt at han burde kuttet renta, satt litt på spissen, sier Chen.

Les også: – Trump frykter Joe Biden mest

Hånda på rattet

Forrige uke varslet Trump en utsettelse av en rekke nye tollsatser på kinesiske varer.

Siden Trump er den som kan avslutte handelskrigen, har han en hånd på rattet i den amerikanske økonomien, og på den måten også landets rentepolitikk, forklarer Chen. Det kan han bruke til sin favør i en valgkamp.

Sentralbanken i USA hever tradisjonelt aldri renta underveis i en valgkamp. Hvis Trump klarer å tvinge fram flere rentekutt fram til valget, for så å få på plass en avtale med Kina, vil det være positivt for den amerikanske økonomien, sier Chen.

Rentekutt vil gi amerikanske velgere bedre råd.

– Han spiller høyt, med hell og uhell. Men det er vel det som skal til for at han blir valgt neste år. Hvis han lykkes med den planen jeg skisserte nå, tror jeg han blir gjenvalgt, fortsetter han.

Chen understreker at Trump likevel ikke sitter med full kontroll.

Les også: Trump vil ikke ødelegge julehandelen, utsetter ny Kina-toll

Går i syklus

Flere analytikere peker på at det ikke er sikkert at verden står overfor en ny finanskrise helt ennå. Hvis det skjer, er det heller ikke sikkert den vil ramme like hardt som forrige gang.

– Jeg tror 2008 var hundreårsbølgen. Men det er ikke usannsynlig med en ny nedgangskonjunktur i løpet av de neste to-tre årene, sier Chen.

– Jo flere år det går uten økonomisk tilbakeslag, jo større er sannsynligheten for at det kommer et tilbakeslag i mine øyne, fortsetter han.

Chen forklarer at økonomiske hendelser gjentar seg regelmessig; de går i syklus. Det ses blant annet av den historiske utviklingen på arbeidsledigheten. I USA går det typisk mellom sju og åtte år mellom topper og bunner.

– Nå er de inne i det tiende eller ellevte året, og arbeidsledigheten er den laveste siden månelandingen i 1969, sier Chen.

– Det i seg selv taler for at vi er nær slutten på denne oppgangen etter finanskrisen, fortsetter han.

Her kommer den amerikanske presidentens kamp for å bli gjenvalgt inn i bildet, fortsetter han: Trump prøver å forlenge oppgangen i USA.

Stagnasjon

Handelskrigen slår ikke bare ut for Kina og USA. Forrige uke viste tall at den tyske økonomien krympet i årets andre kvartal.

Den tyske industrien er rammet av den pågående handelskrigen. Foto: Markus Schreiber/NTB scanpix

– Den eksportavhengige industrisektoren rammes fortsatt hardt av den globale nedgangsperioden, handelsuro og brexit, sa økonom Markus Gütschow i Morgan Stanley, ifølge NTB.

De tyske tallene bidrar til en frykt for at landet kan være på vei inn i en resesjon. Tysklands sentralbank sa i går at nedgangen kan fortsette framover, særlig på grunn av industrien, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Storbritannias økonomi krympet også i andre kvartal, og renta på britiske statsobligasjoner falt samtidig som i USA.

Les også: Donald Trump om eget valgmøte: «Den største mengden mennesker noensinne»

---

Rentekurver og statsobligasjoner

• * Enkelt er rentekurven en kurve som sier noe om hva renta er på statsobligasjoner med ulike løpetider.
• * Normalt vil den gå opp, fordi investorer venter at renta vil fortsette å stige framover på grunn av økonomisk vekst.
• Sist gang rentene på de tiårige statsobligasjonene i USA falt under rentene på for de toårige obligasjonene, var i 2007.
• * Når differansen mellom kort- og langtidsrenta går i minus har finanskriser, økonomiske krakk eller stagnasjon nesten alltid fulgt i løpet av de neste 12 til 24 månedene.
• * Statsobligasjoner er obligasjoner utstedt av land for å få tilgang til kapital. Det å investere i et lands statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi landet et lån.
• * Stabilisering av finansmarkeder, finansiering av investeringer og nedbetaling av gjeld er noen av grunnene til at land utsteder statsobligasjoner.
• (Kilder: NUPI, Dagens Næringsliv, Aftenposten)

---