Folkeavstemningen i dag er Alex Salmonds store prosjekt. Kun skottene skal stemme, men hele Storbritannia vil merke konsekvensene. FOTO: LESLEY MARTIN/NTB SCANPIX

Unionens skjebne i skottenes hender

NERVØS STEMNING: I dag har åtte prosent av Storbritannias befolkning makten til å forandre et helt kongerike med 64 millioner innbyggere. Konsekvensene kan bli dramatiske også for rest-Storbritannia.

Det er kun skottene som kan stemme i dagens folkeavstemning om løsrivelse fra Storbritannia, men konsekvensene vil merkes for hele unionen dersom den mister Skottland. Uansett resultat har Skottland utløst lignende krefter i England og Wales, der flere trolig vil be om mer desentralisering.

 

Redusert til rUK

Mange målinger viser et lite flertall for nei, men mellom 8 og 14 prosent har ikke bestemt seg ennå før folkeavstemningen.

Uten Skottland vil Storbritannia gå fra å være det 45. mest tettbefolkede landet i verden, til plass 29. Storbritannia vil miste en stor del av sitt areal, men relativt få innbyggere. Skottland står i dag for sju prosent av Storbritannias eksportinntekter, og vil sikre seg det meste av olje- og gassinstallasjonene om det blir uavhengig.

- Det som blir igjen om Skottland drar, er et svært redusert land, sier forfatteren Martin Amis til nyhetsbyrået Reuters.

Den symbolske verdien vil kanskje være størst: Storbritannia sitter igjen med England, Wales og lille Nord-Irland, der store deler av befolkningen egentlig ønsker å tilhøre Irland. I dag har britene begynt å bruke navnet rUK om det som vil bli igjen av det resterende kongeriket om skottene går ut.

Mange briter frykter at resultatet av splittelsen vil bli mindre innflytelse og makt i verden for den gamle stormakten. Og mens målingene i Skottland viser et jevnt løp mellom ja- og nei-siden, viser målinger i Storbritannia for øvrig en klar motstand mot løsrivelse. 53 prosent av britene utenom Skottland vil at skottene skal bli, mens 21 prosent mener de bør ut, ifølge en måling denne måneden. Resten har ikke noen klar oppfatning.

Blant politikerne i London er trolig nervene i høyspenn foran folkeavstemningen. Da statsminister David Cameron gikk med på folkeavstemningen, var flertallet for et nei så klart at få trodde det var et risikabelt trekk. Cameron har sagt han uansett ikke vil trekke seg, men det spekuleres i om han vil sitte utrygt dersom det blir et ja.

For Labour vil en løsrivelse av Skottland bety en langt vanskeligere vei til makten igjen i Storbritannia. Av Skottlands 59 seter i parlamentet har Labour 41 - og uten skotske velgere vil partiet stille langt svakere.

Blir det ja, ligger en lang og komplisert forhandlingsrunde foran den skotske og restbritiske regjeringen. Det skotske nasjonalistpartiet ønsker å bli et selvstendig land fra 24. mars 2016.

 

- Forandret hele Storbritannia

Men også om det blir et nei, vil folkeavstemningen i dag ha konsekvenser - også for hele Storbritannia, mener professor Michael Keating ved Universitetet i Aberdeen. Han har fulgt debatten tett, og har skrevet boka «Independence of Scotland».

- Dette har forandret hele Storbritannia. Det har fått en effekt også i England og Wales, der folk nå spør seg: Hva er vår rolle i dette? Debatten i Skottland har vekket en mye større bevissthet også der. I periferien i nord og vest i England er det også mange som føler seg marginalisert og som nå er blitt mer og mer bevisst hvor mye London dominerer. De er misunnelige på Skottland som har denne debatten og som allerede har utvidet selvstyre, sier Keating til Dagsavisen.

Mange mener det vil komme sterke krav om desentralisering også i England, slik at regioner og byer får mer makt.

For Skottland vil debatten uansett bety endringer. De tre store partiene i Storbritannia har lovet mer overføring av makt til Skottland om de velger å bli unionen, selv om ja-siden hevder dette ikke er til å stole på. Men noe vil måtte skje, mener Keating.

- I løpet av de siste månedene har vi sett en enorm mobilisering på grasrota i Skottland, det kommer hundrevis av mennesker på politiske møter. Vi har fått en levende debatt som vi skulle hatt allerede etter 1999, da Skottland fikk utvidet selvstyre. Debatten har hevet forventningene blant folk enormt og skapt et momentum som politikerne blir nødt til å respondere på. De kan ikke bare be alle disse menneskene om å gå hjem igjen og stoppe å tenke politikk, sier Keating.

Valglokalene stenger kl. 22 i kveld (kl. 23 norsk tid), men resultatet er først ventet «ved frokosttider» i morgen. Først da kan lettelsen og feiringen bre seg hos en av de to sidene.

asne.gullikstad@dagsavisen.no