Ukraina inn i viktig reformtid

Provestlige partier har gått av med valgseieren i Ukraina ifølge målinger etter at vel 50 prosent av stemmene var talt opp i går. Petro Porosjenko kan dermed fortsette linjen for å ta Ukraina nærmere EU og NATO. Men samtidig som stemmene ble talt opp, skjøt prorussiske opprørsgrupper raketter mot den ukrainske regjeringskontrollerte basen i Donetsk, melder NTB.

Les også: - Vi har tro på en ny retning

- Modell mot Russland

Ukraina går nå en avgjørende politisk framtid i møte for å sikre at viktige reformer blir gjennomført, mener Ukraina-ekspert Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for forsvarsstudier.

Den amerikanske finansmannen George Soros skrev i forrige uke i The New York Review of Books at Ukraina vil spille en avgjørende rolle for et Europa truet av Putin. Det er ikke Bukkvoll enig i.

- Utviklingen i Ukraina handler ikke om Russlands gjenerobring av andre territorier enn de postsovjetiske. Men Russland kan gjennom krigføringen mot Ukraina ha senket sin generelle terskel for militær maktbruk. Ukraina vil være viktig for Europa hvis landet viser at den vestlige, europeiske samfunns­modellen også fungerer i postsovjetiske områder og at et postsovjetisk land kan få en overgang fra et autoritært og korrupt samfunn til en rettsstat, sier Bukkvoll og mener dette vil være viktigere som en markering opp mot Russland enn at Ukraina skal være buffer for Europa mot Putins Russland.

Bukkvoll understreker at Ukrainas utvikling er viktig for Europas sikkerhetspolitikk.

- Det aller beste for Europa er når Russland befinner seg i samme verdisystem. Men det er ikke dit Putin har tenkt seg.

[ Les hva Jahn Otto Joahnsen skriver om valget i Ukraina ]

- Fastlåst

Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité er på plass i Ukraina for International Media Center (IMC). Organisasjonen overvåket søndagens valg i samarbeid med lokale valgobservatører som organiserer 6.000 observatører. Lindeman gir søndagens valg skussmålet «godkjent». Kjøp og salg av stemmer foregår fortsatt, men er mindre utbredt enn tidligere. Problemer i gjennomføringen av valget skyldes i hovedsak tekniske problemer, sier Lindeman til Dagsavisen.

Soldater og internt fordrevne har også hatt mindre mulighet til å avgi stemmer.

Vel 4,8 millioner ukrainere fikk ikke avgitt sin stemme søndag. Disse er bosatt på Krim-halvøya, som er annektert av Russland, og i fylkene som er okkupert av prorussiske opprørere i det østlige Luhansk og Donetsk. Her var det var for utrygt å arrangere valg. Disse områdene går til det prorussiske selvstyremyndigheter kaller valg den 2. november.

Dette tror Lindeman ikke vil bli noe annet enn en «farse». Bukkvoll mener situasjonen her vil fortsette å være fastlåst i flere år.

- Utviklingen vil handle om de prorussiske ledernes evne til å skape politisk legitimitet rundt statsprosjektet her, sier Bukkvoll.

Han tror den russiske strategien vil være å bruke Donetsk og Luhansk til å påvirke ukrainsk politikk.

- Porosjenko vil nok innse at han ikke klarer å ta tilbake disse områdene og vil ikke ofre reformagendaen for disse. Han vil nok heller knytte Ukraina opp til Europa, sier Bukkvoll, som tror Ukraina vil slite med å få tilbake områdene uten å oppgi EU eller NATO-medlemskap så lenge Putin sitter ved makten.

- Mangler partisystem

Porosjenkos blokk, med 23 prosent, får trolig selskap av andre vestligorienterte partier i en regjeringskoalisjon. Folkefront, som ledes av statsminister Arsenij Jatsenjuks, fikk 21 prosent. De vestligorienterte kristendemokratene i Selvhjelp er valgets overraskelse på 13,2 prosent og tredje størst.

- De andre partienes styrke kan innebære en liten fare for at man ikke får den reform­prosessen som mange forventer seg dersom seierherrene begynner å krangle. Da kan det skje en krise på nytt. Det vil være viktig for reformprosessen at man har et felles syn på det som skal skje framover, sier Bukkvoll, og minner om Oransjerevolusjonen i 2004-2005, der partiene skuslet bort seieren med krangler.

Høyreradikale og prorussiske partier har ikke gjort et godt valg. Det høyreradikale partiet Svoboda er ute av parlamentet. Det samme er de ukrainske kommunistene. Oppgavene står nå i kø for Prosjenko og Ukraina:

- Ukraina har ikke noe reelt partisystem, partiene er knyttet til personligheter. Det er en oppskrift på ustabilitet. Det tar tid å bygge opp et partisystem og det er noe det må satses bevisst på framover for å få en langsiktig stabilitet i landet, sier Bukkvoll.

Han minner om at det sivile samfunnet i Ukraina står forholdsvis sterkt og kan presse landet i reformretning.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no