Ukrainas nasjonalsymbol er tegnet over ansiktet til Vladimir Putin på en reklameplakat i byen lviv vest i Ukraina. EU håper at den nye runden med sanksjoner vil presse Putin til å trekke styrkene sine ut av landet. FOTO: AFP/NTB SCANPIX

Tviler på sanksjonenes effekt

UKRAINA: De økonomiske sanksjonene mot Russland trappes opp, og landets økonomi kommer under sterkt press. Likevel er det uenighet om hvor effektive tiltakene er.

Enkeltpersoner, finanssektoren og oljesektoren vil alle rammes etter at EUs medlemsland vedtok en ny runde med straffetiltak mot Russland for noen dager siden. Men økonomiske sanksjoner har en brokete historie som politisk redskap, og spørsmålet er nå hvor stor effekt man kan vente seg.

 

Tvilsom virkning

Det råder skepsis om hvorvidt straffetiltakene kan virkeliggjøre EUs uttalte mål om å roe situasjonen i Ukraina. Nick Sitter, professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI, sier til Dagsavisen at man nå forsøker å oppnå dette gjennom å utøve gradvis press på den russiske økonomien.

- EU og USA vil ta små skritt og se hva som virker. På lang sikt legger alt dette et enormt press på Russland, men foreløpig er det nok begrenset hvor hardt den russiske økonomien vil merke sanksjonsregimet.

Europaforsker og direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) Ulf Sverdrup er også usikker på hva sanksjonene vil bety for konflikten i Ukraina rent konkret.

- Dette er åpenbart en ubehagelig situasjon for Russland, men det er vanskelig å si om dette alene vil endre situasjonen på Krim, i Ukraina eller det generelle konfliktnivået.

Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo peker på at økonomiske sanksjoner fungerer best når det er en sterk opposisjon innad i landet som sanksjoneres. Dette kan ikke sies å være tilfelle i Russland.

- Hvis regjeringen og folket deler virkelighetsoppfatning, er det ikke sikkert at sanksjoner har noen effekt. De kan mistolkes, og Putin kan få ytterligere oppslutning. Sanksjonene kan samle den russiske befolkningen mot en felles fiende, nemlig EU.

 

Svak metode

Økonomiske sanksjoner har vært brukt som utenrikspolitisk redskap med svært varierende hell opp gjennom historien. Feilskjærene er mange, mener Nick Sitter.

- Historisk sett har ikke sanksjoner vært effektive som politisk virkemiddel. De brukes gjerne mot diktaturer, der de ofte rammer befolkningen hardere enn eliten, sier han.

- Overordnet kan man si at økonomiske sanksjoner har hatt effekt, men de har ofte ikke oppnådd det som var det opprinnelige formålet, sier Ulf Sverdrup.

 

Rammer mer presist

En årsak til at man fortsetter å ty til sanksjoner som et utenrikspolitisk verktøy er utviklingen innen teknologi. Bedre samhandling og mer målrettede straffetiltak er andre faktorer som gjør at man ikke gir opp troen.

- Før var sanksjonene brede og rammet mange. Nå har man sanksjonsregimer som er smalere og rammer mer presist. Sanksjoner er også blitt mer virksomme på grunn av at man nå har bedre teknologi, mer informasjon, automatiserte banksystemer og lignende, sier Sverdrup.

Også Sitter peker på at sanksjonene USA og EU nå innfører er mer spesifikke og målrettede enn noe man har sett tidligere.

- Det begynte med milde sanksjoner mot gruppen rundt Putin, og nå ser vi en gradvis utvikling av sanksjonene til at de begynner å ramme energifirmaers tilgang til kapital. Dermed rammer de i mye større grad eliten.

Sitter tror dette er en bevisst strategi for å ramme Putins nære krets.

- Inntil nå har Putin klart å holde sin indre sirkel samlet, men det er et mål fra europeisk og amerikansk side om å splitte denne gruppen.

 

Gass kan bli neste

Mange EU-land er sterkt avhengige av russisk gass, og sanksjonene har foreløpig ikke rammet den russiske gassindustrien. Men om det kommer til et punkt der det står mellom økonomi og sikkerhet, vil de europeiske landene falle ned på det siste, tror Sitter.

- Bevisene for at Russland er militært til stede i Ukraina har gjort dette til et sikkerhetsspørsmål som er vanskelig å argumentere fra ut ifra økonomiske hensyn. Det er lite som tyder på at det er noen hellige kuer i dette spørsmålet, og jeg tror ikke gass-sektoren er hellig hvis sanksjonene skulle trappes opp nok en gang.

iver.kleiven@dagsavisen.no