Turistene strømmer til spøkelsesbyen: – Jeg har et svært enkelt budskap. Ikke dra dit

En gang bodde det 20.000 mennesker i den australske gruvebyen Wittenoom. Så drev asbestforurensning vekk alle innbyggerne. Nå strømmer turister til byen, og risikerer livet.

Av Sverre Bjørstad Graff - ABC Nyheter

Byens navn er fjernet fra kart, og innbyggerne ble presset til å flytte. Gruvebyen Wittenoom, rundt 1100 kilometer nord for Perth, regnes som Australias største industriulykke og sammenlignes ofte med Tsjernobyl og den fraflyttede byen Pripyat.

Det skyldes asbest-gruvene som i flere tiår ga velstand og levebrød til innbyggerne.

På det meste bodde 20.000 innbyggere i Wittenoom. I årene mellom 1947 og 1966 jobbet mange av dem med å grave blå asbest ut av berggrunnen.

Ingen hadde fortalt dem at byens store ressurs også var livsfarlig, at blå asbest har meget tynne mineralfibrer som lett trenger inn i kroppen på mennesker. At luften er full av frittflyvende asbeststøv, at hvert åndetrekk medfører risiko.

Les også: HBO-serie får turistene til å strømme til Tsjernobyl og spøkelsesby

Sett på som et vidundermineral

På 1900-tallet var asbest nærmest regnet som et vindundermineral. Det var isolerende, lyddempende og brannhemmende. Og ikke minst var det billig å produsere. Men asbesten er også lunefull. Ved innånding kan asbeststøvet gjemme seg i brystet i mange år, før det plutselig knyter seg sammen til kreft og sørger for en brå død.

Saken fortsetter under bildet

Rundt Wittenoom er tydelige advarsler om at folk bør holde seg unna. Foto: Wikimedia Commons.

Minst 2000 døde

Ingen vet helt sikkert hvor mange av Wittenooms innbyggere som er døde som følge av asbestrelaterte sykdommer. Men ifølge australske news.com.au regner myndighetene i Australia antallet for å være minst 2000 personer.

Fordi kreft etter asbesteksponering kan slå til etter mange år, er det ventet at tallet kan bli enda høyere.

Trolig befinner det seg fortsatt tre millioner tonn asbest i gruvebyen, skrev avisen Guardian tidligere i år.

I 1993 ble Wittenoom derfor stengt av australske myndigheter. Og i 2006 ble strømmen slått av for de få som bodde i byen.

Les også: Reisemålene som gir frykt og mareritt

I dag er byen regnet som en spøkelsesby, der navnet er fjernet fra kartene, veiskiltene med referanser til Wittenoom er tatt ned - og der store skilt omkranser den en gang så levende byen med advarsler mot svevestøv med asbest. Budskapet er ikke til å ta feil av: Puster du inn luften, kan du få kreft.

Turistene risikerer livet

I dag bor bare to innbyggere igjen i gruvebyen, som sies å være den sørlige halvkules mest forurensede sted.

Det er likevel ikke nok til å få folk til å holde seg vekk fra Wittenoom. Tvert i mot trekker byen så mange nysgjerrige besøkende at australske myndigheter har sett seg nødt til å minne om farene forbundet ved å dra til Wittenoom og innstendig be folk om å holde seg unna.

De har sett seg lei av eventyrlystne og dumdristige besøkende som bader i asbestforurenset vann og camper i området på jakt etter det beste instagrambildet.

Flere av de besøkende bruker emnetaggen #asbestos når de poster bilder fra stedet i sosiale medier.

Les også: Verdens høyestliggende by beskrives som helvete på jord

Myndighetene advarer

«Flere korttidsbesøkende og turister, som bare har vært på snarvisitt i området, har pådratt seg og dødd av asbestrelaterte sykdommer» , skriver myndighetene i det kommunale området Shire of Ashburton i Vest-Australia på sine nettsider.

Den australske ministeren for «Lands and Aboriginal Affairs», Ben Wyatt, understreker overfor news.com.au alvoret:

– Jeg har et svært enkelt budskap til de som vurderer å besøke Wittenoom. La være. Varselskiltene er ikke der for pynt eller som motiv for Instagram, sier Wyatt.

– Jeg kan ikke si det sterkt nok: Å dra til Wittenoom er direkte tåpelig. Det finnes et utall av steder i Vest-Australia å besøke som ikke medfører en risiko for å dø.

Fakta om asbest:

Asbest er et fintrådet, bøyelig mineral som forekommer på ganger i basiske bergarter. Asbestmineraler forekommer flere steder i Norge, og i større mengder på Svalbard, men har ikke vært gjenstand for drift.

Varianten blå-asbest (krokidolitt), er ikke vanlig i Norge, men blir utvinnet i Sør-Afrika.

Asbest har tidligere hatt en rekke anvendelser på grunn av sin varmebestandighet og isolasjonsevne både for varme og elektrisitet.

Asbest har også vært brukt i maling og sementvarer (asbestsement), i bremsebånd og bremseklosser for biler.

Fordi innånding av asbeststøv er helsefarlig, er det i en rekke land innført restriksjoner i forbindelse med bruken av stoffet. Forbud mot bruk i Norge kom i 1985 på grunn av fare for utvikling av kreft.

Kilde: Store norske leksikon

Saken ble først publisert hos ABC Nyheter i sommer