Trump-kutt til helse har rammet verden over: – Katastrofal politikk

Tre år er gått siden Donald Trump kuttet pengestrømmen til hjelpeorganisasjoner over hele verden med den såkalte munnkurvregelen. – Politikken har vært katastrofal, sier aktivist.

Det var 23. januar 2017, og Donald Trump var akkurat blitt innsatt som president. Umiddelbart satte han i gang med å signere en rekke dekreter og regler.

En av dem skulle få konsekvenser for mennesker, særlig kvinner og jenter, langt utenfor USAs grenser. Tre år etter at den såkalte «global gag rule» – munnkurvregelen – ble innført, merkes resultatene på bakken verden over.

Vinner Trump valget i USA senere i år, blir politikken forlenget.

Mister penger

Politikken rammer noen av de viktigste områdene på fattigdomsbekjempelse og global helse: arbeidet mot mødredødelighet, tenåringsgraviditeter, utrygge aborter og spredning av seksuelt overførbare sykdommer.

Trump sørget for at USA stanset all finansiering til organisasjoner som «aktivt fremmer abort som prevensjonsmetode». Det vil i praksis si alle som driver arbeid som kan ha med abort å gjøre, inkludert organisasjoner som driver rådgivning eller gir informasjon om hvordan man kan få tatt en trygg abort. Dersom disse ikke sluttet med dette, mistet de pengestøtten fra USA, også selv om de amerikanske pengene kun ville gått til arbeid som ikke er relatert til abort. Begrunnelsen fra USAs regjering var «pro life»: å beskytte det ufødte liv.

Organisasjonene måtte ta et valg: føye seg etter regelen eller miste pengene. 

Les også: Dagsavisen i Mosambik: Trump-kuttene som snudde alt

Tilbakeslag

Chloe Cooney er blant dem som kjemper mot politikken. Hun er strategi- og programdirektør i organisasjonen Planned Parenthood Federation of America (PPFA), som er den amerikanske søsterorganisasjonen til den norske organisasjonen Sex og Politikk.

– Regelen har vært et enormt tilbakeslag for arbeidet for reproduktiv helse. Politikken er katastrofal, sier Cooney i et intervju med Dagsavisen.

Chloe Cooney. Foto: Åsne Gullikstad

Denne uka er hun i Oslo for å delta på et arrangement i Stortinget i anledning treårsmarkeringen torsdag.

– Reproduktiv helse er ikke en luksus som kan sees på som ideologi. Dette handler om liv og død, sier Cooney.

Politikken har rammet 53 helseprosjekter i 32 land, der organisasjoner som er en del av den internasjonale koalisjonen IPPF arbeider, ifølge IPPF.

Les også: Trump ønsker ikke at utlendinger skal føde i USA – skjerper visumreglene for gravide

Rammer HIV-kampen

Munnkurvregelen har vært skadelig på tre ulike måter, forteller Cooney.

– Den første og mest direkte konsekvensen er at det har kuttet tilgangen til helsetjenester for mange mennesker, sier Cooney.

Mange har måttet stenge klinikker og legge ned tjenester som blant annet bidrar til å forhindre tenåringsgraviditeter, mødredødelighet og HIV-smitte.

– Studier har vist at unge kvinner, særlig i østlige og sørlige Afrika, har mye høyere forekomst av HIV enn man har trodd.  For å forebygge HIV må man skaffe helsetjenester for reproduktiv og seksuelle tjenester. Likevel eliminerer munnkurvregelen aktørene som er best egnet til å tilby dette. Det viser altså at man gjør det motsatte av hva man skal gjøre i kampen mot HIV, sier Cooney.

En mobil helseklinikk i Gaza-provinsen i Mosambik. Mosambik er et av landene som har organisasjoner som er blitt rammet av USAs munnkurvregel.  Foto: Åsne Gullikstad

Våkenetter

– Den andre viktige konsekvensen er det som holder meg våken om nettene: Det har bidratt til å undergrave og sabotere for sivilsamfunnet internasjonalt. Når organisasjonene svekkes og ikke kan følge med på regjeringene på global helse, hvordan skal vi oppnå langsiktige resultater? Vi mister en viktig brikke i puslespillet. Vi ser at organisasjoner som har vært ledende aktører på for eksempel mødrehelse, ikke lenger har en plass ved bordet, sier Cooney.

Hun sier denne svekkelsen også går ut over samarbeidet mellom slike organisasjoner, som smuldrer opp.

– Når dette først skjer, tar det lang tid å bygge opp igjen. Det tok nesten hele perioden under Obama å bygge opp igjen det som var revet ned under Bush, sier hun.

Det var nemlig ikke første gang «gag rule» ble innført da Trump signerte den. Det har vært iverksatt under tidligere republikanske presidenter.

Men utslaget er langt større nå: Mens USA under tidligere «munnkurvregler» ga penger til organisasjonene under forutsetning av at de ikke kunne brukes til abortrelatert arbeid, stanser landet nå all finansiering til organisasjoner som gir informasjon om abort eller på annen måte driver arbeid som kan knyttes til abort, selv om det er penger fra andre givere enn USA som går til dette. Det rammer dermed også prosjekter som ikke har noe med reproduktiv helse å gjøre.

Les også: Afrikanske kvinner får flere barn enn de vil ha

Frykter USA

Den tredje konsekvensen er at denne politikken påvirker nasjonale regjeringer også, påpeker Chloe Cooney.

– Vi ser eksempler på nasjonale regjeringer som går lenger enn før i å kutte penger til reproduktiv helse, på grunn av en generell frykt for meningen til USAs regjering. USA er ofte den største finansieringskilden, så selv om munnkurvregelen ikke gjelder nasjonale regjeringer, ser vi at regjeringer beveger seg i retning av denne amerikanske politikken, sier Cooney.

Mottiltak

Etter at Trump gjeninnførte regelen, tok det ikke lang tid før mottiltakene kom. Nederland tok initiativ til at andre land måtte demme opp for USAs politikk. Initiativet She Decides ble startet, der over 50 land var med. Mange land, blant annet Norge, har økt bidraget til seksuelle og reproduktive rettigheter.

– She Decides har gjort en stor forskjell og har gitt helt nødvendige investeringer. Men det har ikke veid opp for tapene fra munnkurvregelen, og kan ikke reversere det. Det handler dessuten ikke bare om penger, siden munnkurvregelen også går ut over koalisjoner og samarbeid mellom organisasjonene og strategier som er viktig i arbeidet for global helse, sier Cooney.

Parlamentarikere fra både Norge, Sverige, Danmark og Finland sender nå et brev til Trump, der de ber USA oppheve  The Mexico City Policy (MCP), som er det offisielle navnet på munnkurvregelen. Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) er blant dem som står bak brevet, på vegne av det tverrpolitiske stortingsnettverket for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

– Vi er bekymret over de ødeleggende konsekvensene av MCP for kvinners liv og for muligheten til å tilby livreddende tjenester. MCP setter på spill de mange framskrittene vi har gjort på seksuelle og reproduktive rettigheter, skriver parlamentarikerne i brevet til Trump.

Les også: Norge svarer på Trumps helsekutt

Masseprotest

Kampen om kvinners rettigheter står også på hjemmebane. Fredag deltar Donald Trump som første president i den årlige marsjen mot abort i Washington. 

«March for Life» arrangeres hvert år i forbindelse med årsdagen for den omstridte høyesterettsbeslutningen Roe v. Wade, som åpnet for abort i USA i 1973.

– Ironien er at støtten til trygge og lovlige aborter er større enn noen gang i USA. Angrepene mot kvinners helse nasjonalt og internasjonalt støttes ikke av flertallet av amerikanere, sier Cooney.

Etter valget av Trump kom en massiv motreaksjon på bakken fra kvinner i USA og andre steder i verden. Mest tydelig ble det under den såkalte Women’s March i Washington D.C. i januar 2017.

Women's March i Washington i januar 2017. Foto: NTB scanpix

– Jeg kommer aldri til å glemme det, vi sto helt stille fordi vi var så mange at vi ikke kunne marsjere. Det var den største masseprotesten i amerikansk historie. Det som har skjedd de siste tre årene er at dette har manifestert seg i organisering og handling, sier Cooney, og viser blant annet til at rekordmange kvinner stiller til valg på ulike nivåer i USA.

– Mobiliseringen av amerikanere som står opp for hva de tror på, og som vi så i marsjen i 2017, fortsetter å inspirere meg. Jeg er inspirert av koalisjonene som har oppstått både i USA og rundt omkring i verden de siste tre årene, sier Cooney.

Les også: Nær halvparten av verdens aborter er utrygge