Verden

– Trump har utløst noe i USA

Også lokalt i amerikansk politikk har tonen blitt skarpere etter at Donald Trump ble president, sier Texas-politiker Jimmy Flannigan. Men han har utløst en aktivisme man ikke har sett siden 1960-tallet, sier han.

Republikanske presidentkandidater kan stole på Texas. I hvert eneste valg siden 1980 har flertallet i delstaten helt sør i USA stemt på republikanske kandidater. Men det finnes blå demokratiske øyer midt i den røde republikanske delstaten.

Delstatshovedstaden Austin er en slik øy, og Jimmy Flannigan er en av de progressive politikerne i byen.

– Byen vår er veldig progressiv og liberal, mens delstaten ikke er det, sier Flannigan, som er medlem av byrådet i Austin.

Les også: – Trump har kultstatus blant velgerne 

Mobiliserer

Knapt et halvår før mellomvalget i USA mobiliseres det for fullt på grasrota for Demokratene. Selv i konservative Texas så Demokratene en kraftig økning i antall demokratiske velgere som deltok i primærvalget i mars i opptakten til mellomvalget.

Håpet for Demokratene nasjonalt er å vinne flertallet i Kongressen, der Republikanerne i dag kontrollerer begge kamre.

– Vi må ikke ta for gitt at det skjer. Det at Donald Trump er forferdelig betyr ikke nødvendigvis at nok folk vil stemme mot ham. Hvis valgdeltakelsen ikke blir høyere enn den har vært, vil det være vanskelig. Jo høyere valgdeltakelse, jo mer fordelaktig er det som regel for progressive politikere, sier Jimmy Flannigan.

I OSLO: Jimmy Flannigan, medlem av byrådet i Austin. FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Jimmy Flannigan, politiker i Austin, Texas. Foto: Åsne Gullikstad

Denne uka deltok han på konferansen Oslo Freedom Forum. Han er også i Oslo fordi Austin og Oslo har en samarbeidsavtale, og møtte blant andre byråd Kjetil Lund.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer splittelse

Medlemmene av byrådet i Austin velges ikke med partitilhørighet på stemmeseddelen, men som Flannigan sier: «alle vet på en måte hvor du hører til». Han er selv demokrat og ble støttet av demokrater og andre progressive før valget.

Fra sin jobb i lokalpolitikken i Austin har han sett en forverring i tonen og retorikken også lokalt, slik man har sett nasjonalt de siste par årene.

– Vi har definitivt sett en økning av splittelse og ekstrem retorikk. Flere er aggressive, det er flere verbale angrep. Det at Trump sier visse ting, frigjør også andre mennesker til å si ting høyt direkte til folk. Det er i beste fall ukomfortabelt, men det er også farlig. Det er ikke bra for demokratiet når vi behandler hverandre på den måten, sier Flannigan.

– Har Trump gjort slik retorikk mer legitim?

– Folk sto for de samme tingene før også, men de var tvunget til å holde seg i bakgrunnen. Nå som presidenten sier en del ting, tror disse folkene at de skal komme fram i front på disse sakene, sier Flannigan.

Konflikt

I politikken i Texas merkes den politiske avstanden mellom byen og delstaten svært godt, mener Flannigan.

– I mange saker speiler politikken på delstatsnivå den nasjonale politikken. Siden Austin er delstatshovedstaden er den politikken «rett utenfor vår dør». Det fører ofte til konflikt mellom det vi som byråd prøver å gjøre, og det delstaten ønsker, sier han, og nevner et eksempel fra i fjor.

– Den lovgivende forsamlingen i Texas vedtok en lov på immigrasjon. Det er utypisk at det skjer på delstatsnivå, men det skjedde. Loven sa at byer i delstaten må utøve immigrasjonspolitikk, som ikke egentlig er byenes jobb. Austin hadde bestemt seg for ikke å utføre det. Loven sa at enhver valgte representant som motsier denne loven, vil bli fjernet fra post. Og dette i nasjonen som setter ytringsfrihet så høyt. Fordi USA fortsatt er en fri nasjon var det flere av oss som umiddelbart begynte å snakke høyt mot dette. Nå går saken sin gang i retten, og det blir omgjort sakte, men sikkert, sier han.

Les også: Kvinner mobiliserer mot Trump

– Trump et produkt

Flannigan mener ethvert demokrati må være på utkikk etter faktorer som truer demokratiet.

– Et demokratisk system, USA inkludert, har faktorer som holder hverandre i sjakk. Men dersom partene som kontrollerer hverandre begynner å miste sitt moralske pass, kan man risikere en sakte utfasing, sier han.

Men dette kom ikke med Trump, mener han.

– Trump forårsaket ikke dette. Han er produktet av en prosess som etter min oppfatning begynte på 1980-tallet: en sakte undergraving av myndighetenes troverdighet. Over tid har politikere som undergraver myndighetene som konsept blitt valgt. De sier at myndighetene ikke kan gjøre en jobb, at jo mindre myndighetene er jo bedre er det.

– Selv om Trump ikke har forsåraket utviklingen, har han akselerert den?

– Jeg tror ikke Trump har akselerert problemet, jeg tror faktisk han har akselerert motresponsen og dermed løsningen på problemet. Trump har utløst noe i USA som vi ikke har sett siden 1960-tallet med protestene mot Vietnamkrigen. Han har utløst en respons av aktivisme, særlig blant ungdom. Vi kommer til å slåss, og forhåpentlig vil den «rette siden» vinne neste valg, sier Flannigan.

Les også: Når demokratier dør: Derfor er det grunn til bekymring for USA

Overraskelse?

Texas er altså en av statene der Demokratene ser en mulighet til å vinne flere plasser til Representantenes hus enn de har i dag.

ØKNING: Antall demokratiske velgere som har deltatt i primærvalget i Texas foran mellomvalgene har økt. FOTO: NTB SCANPIX

Demokratene håper på framgang i Texas i mellomvalget. Det var en kraftig økning i demokratiske velgere som deltok i primærvalget i mars. Foto: NTB Scanpix

Flannigan tror det er flere grunner til at partiet har et håp om framgang i den generelt republikanske bastionen.

– En del av grunnen er at byene, som er har mer liberale velgere, har vokst. En annen del av grunnen er en reaksjon mot Trump. Jeg tror også flere mener at delstatsregjeringen har feilet. Texas som stat raser på mange økonomiske indikatorer, mens byene har en positiv utvikling, sier Flannigan.

Men han mener det er lurt å ikke ha for høye forventninger.

– Jeg tror det er mulig at vi vinner kontrollen i Kongressen. Men jeg tror også det er mulig at en vill ting skjer før valget som gjør at vi ikke vinner valget likevel; en slags «oktober-overraskelse» som vi så før presidentvalget i 2016, og som førte til at vinden snudde i Trumps favør, sier Flannigan, og sikter til tidligere FBI-direktør James Comey, som i slutten av oktober før valget sendte et brev til Kongressen som sa at byrået undersøkte nyoppdagede e-poster som kunne ha betydning for etterforskningen av Hillary Clintons bruk av en privat e-postserver da hun var utenriksminister. Det blåste liv i den omstridte e-post-skandalen rundt Clinton.

– Vi må bare få folk til å stemme, og jobbe hardt. Jeg tror det er klokt å ikke ta noe for gitt, sier Jimmy Flannigan.

Les også: Seks utfordringer for Demokratene

Mer fra Dagsavisen