Verden

Trump-gåten

ANALYSE: Donald Trump kan holde koken langt ut i 2016. Ingen forstår helt hvorfor.

NEW YORK (Dagsavisen): Det var tjåka fullt i presserommet da Foreign Press Center inviterte til valgbrief, for å hjelpe utenlandske journalister med å forstå det kompliserte amerikanske valgsystemet og den ofte uforståelige amerikanske velgeren.

Det skulle handle om meningsmålinger og demografi. Det handlet mest om fenomenet Donald Trump.

Fra Japan til Sør-Afrika, fra Norge til Italia, klør folk seg i hodet over Trump, kjendismilliardæren uten politisk erfaring, som fornærmer kvinner og innvandrere over en lav sko, men likevel leder suverent blant republikanernes nå 15 presidentkandidater.

LES OGSÅ: Mysteriet Trump

Trumps suksess er vanskelig nok å forstå for liberale amerikanere, som oftest bare himler med øynene til svar når utlendinger spør hva som egentlig er greia med den tilsynelatende helt useriøse og brautende milliardæren. Men heller ikke amerikanske eksperter forstår fenomenet Trump særlig godt. Stakkars professor Robert Shapiro fra Columbia Universitet, statsviter og ekspert på meningsmålinger, ble bombardert med spørsmål om denne Trump:

– Hvordan ser den typiske Trump-velgeren ut, hva er profilen, vil en japansk journalist vite.

– Kan vi ta dem på alvor når to tredjedeler av Trump-velgerne sier de tror Obama er muslim? Er de så dumme, spør en norsk kollega, med litt andre ord.

– Hvor lenge kan Trump holde det gående, lurte en kinesisk reporter.

LES OGSÅ: «The Trump» holder koken

Professor Shapiro svarte etter beste evne. At kandidater langt ute på viddene, såkalt fringe-kandidater, får mye oppmerksomhet helt i starten er ikke uvanlig. Men så skal mediene gå dem etter i sømmene, finne skandaler og gi ny mindre flatterende informasjon om kandidatene, hvis popularitet så vil dale på meningsmålingene – dette hvis en følger den vanlige dynamikken. Det har ikke skjedd med Mr. Trump.

Professor Shapiro sier han ikke kjenner noen, ikke en eneste statsviter, kommentator eller ekspert som forutså at Donald Trump skulle lede på meningsmålingene langt ut i oktober. Shapiro, som har skrevet boka «The rational public» (Det rasjonelle folket, journ.anm.) spådde Trumps kollaps for lenge siden, og medgir at han er mer enn overrasket. Trump har kalt mexicanere for voldtektsmenn, Barack Obama for en løgnhals og sin kvinnelige motkandidat Carly Fiorina for stygg. Han har ikke imponert i noen av presidentdebattene. Likevel sier 20 prosent av registrerte republikanere at de vil ha Donald Trump som president.

LERS OGSÅ: Donald Trump: «Jeg er rik»

Det finnes forklaringer, det må jo det. At Trump er mangemilliardær og kan betale for sin egne valgkamp er selvfølgelig viktig. Penger spiller en alt for stor rolle i amerikansk politikk. Det er likevel ikke alt. Noe av årsaken til Trumps brede appell, er mange republikaneres intense misnøye med etablissementet. De forstår at noen av utsagnene til Trump er ekstreme, men de er så lei av de etablerte elitene at de ikke bryr seg: De vil ha Trump – som representerer noe helt annet – uansett.

Tilhengerne til Trump er ikke nødvendigvis dumme – de er både høyt og lavt utdannet, rike og fattige. Hvite og menn er overrepresenterte blant Trumps entusiaster, men i forrige uke styrtet en colombiansk kvinne opp på Trumps talerstol med vill hyllest av milliardæren som vil kaste ut elleve millioner papirløse latinamerikanere.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

John Sides i The Washington Post har en annen forklaring. Av og til trengs det mer enn avsløringer som stiller kandidaten i et dårlig lys for at tilhengerne trekker sin støtte. Media må også «oppdage» en ny kandidat, skriver Sides og medforfatter Lynn Vavreck i sin bok «The gamble». Nyhetsmediene har et naturlig insentiv til å se framover og finne nye og mer interessante kandidater å skrive om. Til tross for, eller kanskje på grunn av, det historisk høye antall republikanere som vil bli partiets presidentkandidat, har mediene ikke funnet noen å erstatte Trump med. Ennå.

Professor Shapiro spår at Donald Trump vil klore seg fast i hvert fall til de første primærvalgene i februar, kanskje lenger. Men en gang må det ta slutt. Eller?

Mer fra Dagsavisen