Colombias president Juan Manuel Santos mener tiden er inne til fredsforhandlinger med FARC-geriljaen. Her under et besøk ved en militærbase i Tolemaida tidligere i måneden.

Tror på fredsavtale i Colombia

En fredsavtale mellom FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia kan denne gangen lykkes.

I begynnelsen av oktober setter partene seg til forhandlingsbordet i Oslo, i et forsøk på å få slutt på den snart 50 år lange borgerkrigen i Colombia.

Flere forhandlingsforsøk har tidligere brutt sammen, men denne gangen er en politisk løsning på konflikten innen rekkevidde, mener tankesmia International Crisis Group (ICG).

Det synes å være en økt vilje til å finne en løsning, konkluderer ICG i rapporten "Colombia: Peace at Last?».

Utvikling

Regjeringen har erkjent at konflikten ikke kan vinnes ved bruk av militærmakt, og FARC synes å ha innsett at de har lite eller ingenting å oppnå, ut over sin egen overlevelse, ved å videreføre sin væpnede kamp, heter det videre.

– Det som er nytt i forhold til tidligere forhandlingsrunder, er at disse samtalene fokuserer på å få slutt på den væpnede konflikten, sier Christian Völkel i ICG.

– Dette viser en utvikling i FARCs posisjon. Geriljaen har tidligere fastholdt at den bare vil legge ned våpnene dersom de politiske kravene deres innfris, sier han.

Politisk motstand

Det er mange utfordringer knyttet til samtalene som innledes i Oslo, og tidligere president Álvaro Uribe har ledet an i kritikken i Colombia.

Landets rike jordeiere og andre høyreorienterte aktører som aldri har veket tilbake for å bruke våpenmakt og vold for å beskytte sine interesser, er også motstandere av å forhandle med den venstreorienterte FARC-geriljaen.

Colombianere flest slutter derimot helhjertet opp om forsøket på å få slutt på borgerkrigen, og det samme gjør landets største politiske partier.

Ingen våpenhvile

Myndighetene har avvist FARCs krav om våpenhvile i forkant av forhandlingene, og militære trefninger mens de sitter ved forhandlingsbordet kan skape vansker.

– I mangel av en våpenhvile bør begge parter vise militær tilbakeholdenhet og forholde seg strengt til de forpliktelser de har i henhold til folkeretten, anbefaler ICG.

Tankesmia understreker også viktigheten av å inkludere det sivile samfunn i prosessen, først og fremst den fattige landsbybefolkningen FARC hevder å kjempe for.

Dersom dette skjer, og tilretteleggere som Norge, Cuba, Venezuela og Chile gjør sitt for å føre forhandlingene framover, kan en politisk avtale være innen rekkevidde, tror ICG.

Nå eller aldri

– Et tiår med intens geriljabekjempelse har vist at man ikke kan oppnå mer gjennom militære operasjoner. Både regjeringen og FARC vet at det kan være nå eller aldri for en politisk løsning, og Colombia fortjener nå fred, sier Silke Pfeiffer, som leder tankesmias arbeid i Colombia.

ICG finner likevel grunn til å helle kaldt vann i blodet på dem som måtte være alt for optimistiske.

– En avtale vil ikke gjøre slutt på volden, slår den fast.

Elementer innen FARC som er involvert i narkotikatrafikken, vil trolig nekte å legge ned våpnene.

Narkotikamafiaen

Tidligere medlemmer av de offisielt demobiliserte, halvmilitære og høyreorienterte militsgruppene, utgjør også en betydelig trussel, påpeker ICG.

Narkotikamafiaen er også mektig i Colombia, og det samme er de rike jordeierne. De sosioøkonomiske problemene som var utgangspunktet for krigen, kan derfor ikke løses over natta, konstaterer tankesmia.