Tror ikke Maduro sitter ut året

– Det er umulig å se for seg at Venezuela vil få en positiv økonomisk og sosial utvikling med den sittende regjeringen, sier Venezuela-kjenner og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Leiv Marsteintredet til Dagsavisen.

Han mener et regimeskifte må til for at det skal være mulig å snakke om forbedring i Venezuela.

– Ni av ti venezuelanere er svært misfornøyd med dagens situasjon, og Maduro er veldig upopulær. For de fleste er det litt likegyldig hvordan de får en endring, de er mest opptatt av at ting skal bli bedre, sier Marsteintredet.

President Nicolás Maduro holder fortsatt på makta i landet, etter at opposisjonsleder Juan Guaidó i januar utropte seg selv til midlertidig president.

Les også: På grensen til Venezuela stanses USA-finansiert nødhjelp

Vil ha etterforskning

Guaidó har gjort flere forsøk på å tvinge Maduro fra makta, og massemobilisering og demonstrasjoner mot regjeringen har preget landet de siste månedene.

Opposisjonsleder Juan Guaidó under en markering i Caracas. Foto: Ronaldo Schemidt/NTB scanpix

Tirsdag ba Amnesty International Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om å etterforske håndteringen av demonstranter.

I en rapport konkluderer menneskerettsorganisasjonen med at myndighetene i Venezuela trolig har begått forbrytelser mot menneskeheten i håndteringen, skriver NTB.

Samme dag anklaget Guaidó regjeringen i landet for å kneble de folkevalgte, etter at sikkerhetsstyrker sperret inngangen til nasjonalforsamlingen. En bombetrussel var ifølge dem årsaken, men Guaidó og andre folkevalgte mener det var et påskudd for å hindre dem i å møtes.

Flere høytstående opposisjonspolitikere er pågrepet den siste tida.

Les også: Utenriksministeren fordømmer Maduros maktbruk

Flere muligheter

Spørsmålet nå er hvordan et eventuelt regimeskifte vil kunne skje. Marsteintredet trekker fram tre muligheter:

* Kupp

* Militær intervensjon

* Forhandlinger

– Det er et klart flertall mot militær intervensjon. De fleste ønsker en så fredelig overgang som mulig, men de er mest opptatt av at det som skjer etterpå, må være en normalisering av hverdagen, sier han.

Til tross for at det kan være vanskelig å vite hva Donald Trump vil gjøre, tror ikke Marsteintredet at USA kommer til å gå inn i Venezuela, slik noen har spekulert på.

Det USA derimot har gjort, også før i år, er å innføre sanksjoner mot presidenten, andre personer og selskaper. Blant selskapene er Venezuelas statlige oljeselskap, PDVSA.

Selv hvis sanksjonene fjernes, tror ikke Marsteintredet situasjonen vil bli bedre med den sittende regjeringen.

Les også: Protestene fortsetter i Venezuela, USA truer med militær aksjon

Klar løsning

Seniorforsker Aslak Orre ved Chr. Michelsen Institutt mener løsningen er en fortsatt stor og bred mobilisering av det store flertallet som nå ønsker Maduro vekk.

– Det vil kunne legge grunnen for et overgangsregime som leder til frie og rettferdige valg. Det er løsningen, sier Orre.

Det vil imidlertid ikke bli enkelt, fortsetter han, for motkreftene er store.

Orre trekker fram et regjeringsparti han omtaler som udemokratisk og gjennomsyret av korrupsjon og kriminalitet. I tillegg kommer et gjennomkorrupt toppsjikt i militæret, militsbander som opererer i landet, men også andre autoritære stater, sier han.

Les også: Internasjonalen: Fra Russland med (litt) kjærlighet

Millioner på flukt

Selv hvis det ender med et regimeskifte i Venezuela, er det ikke garantert at levekårene vil bli bedre for befolkningen, men Orre er optimist.

– Det er knapt mulig å få til et verre styresett enn det Maduro-regimet har prestert de siste seks årene, mener han.

Regimet til Nicolas Maduro må ta en slutt, mener flere eksperter. Foto: Juan Barreto/NTB scanpix

Lærdom fra blant annet den arabiske våren er viktig å ha med seg, fortsetter han, og viser til at det å fjerne en diktator ikke nødvendigvis løser en situasjon. Venezuela har likevel noen fordeler i en slik sammenligning.

– Motsetningene er politiske, ikke etniske eller religiøse. Flere millioner ressurssterke venezuelanere, mange med høy utdanning, har reist utenlands og vil vende tilbake med et mer stabilt regime. Det kan også tiltrekke nødvendige investeringer etter investeringstørke i over ti år, sier Orre.

Han legger til at det likevel krever litt ønsketenkning og at det vil ta tid å gjenoppbygge landet.

Så langt har over tre millioner venezuelanere flyktet fra hjemlandet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Les også: FN: Over 300.000 barn fra Venezuela lever som flyktninger i Colombia

Veien hit

Oljerike Venezuela ble fra 1999 til 2013 styrt av Hugo Chávez, som innførte sin egen politiske ideologi – chavismo. Ved Chavez’ død overtok Maduro som president. Han ble gjenvalgt i 2018, i et valg boikottet av deler av opposisjonen og kritisert av både EU og USA.

Venezuela ble hardt rammet av et oljeprisfall i 2014, noe som førte til mangel på utenlandsk kapital. Mer penger ble trykket, men det førte til økt inflasjon.

Opposisjonen mener Maduros vanstyre er årsak den økonomiske krisa, og en rekke demonotasjoner mot regjeringen har blitt holdt opp gjennom årene.

Pasienter utenfor et sykehus i Caracas mens sykepleiere demonstrerte mot arbeidssituasjonen og krevde svar på hvor det blir av humanitær bistand. Foto: Marvin Recinos/NTB scanpix

Guaidó har oppfordret både befolkningen og militæret til å slutte seg til protestene mot Maduro. 30. april publiserte han en video der han sa at flere soldater hadde sluttet seg til opposisjonen. Regjeringen har hevdet det dreide seg om et fåtall soldater.

– En ny fase startet 30. april, da Guaidó og støttespillerne åpent utfordret regimet og prøvde noe som kan minne om et militærkupp, mener Marsteintredet ved UiB.

Han sier opposisjonen trodde de hadde overtalt militærledelsen til å svikte Maduro, men at det viste seg at de ikke hadde sikret nok støtte.

Orre ved Chr. Michelsens institutt påpeker at det var flere ting som ble tydelige 30. april.

– Situasjonen var på bristepunktet, og selv om dagen endte med at Maduro fikk sove i presidentpalasset, så tror jeg ikke han gjør det ut året. Det var ingen seier for Maduro, sier han.

Det ble klart at opposisjonen hadde vært i samtaler med de sentrale militære lederne om å skifte side, men at disse trakk seg i siste øyeblikk, sier Orre.

– Det ble derfor tydelig at Maduro ikke er den egentlige makthaveren, men at han sitter på nåde hos forsvarsministeren og de andre generalene, fortsetter han.

Les også: – Nå vender også flere fattige seg vekk fra Maduro

Krisen i Venezuela:

* Oljerike Venezuela sliter med skyhøy inflasjon, dyp fattigdom, økende kriminalitet og arbeidsledighet, samt mangel på medisiner og basisvarer.
* I juli 2017 gjennomførte Maduro et omstridt valg på en ny grunnlovsforsamling. Den fikk makt til å endre lover og i praksis sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden valget i 2015.
* 23. januar i år utropte opposisjonsleder Juan Guaidó seg selv til landets midlertidige president.
* USA var raskt ute med å anerkjenne Guaidó som «legitim president» og har siden fått følge av rundt 50 land.
* FN, EU og Norge anerkjenner ikke Guaidó som president og oppfordrer til en forhandlingsløsning på krisen. 
* Sju millioner mennesker trenger humanitær bistand og mangler tilgang til mat og helsetjenester, ifølge en internt FN-rapport. 
* Maduro skylder på USAs sanksjoner. Guaidó sier problemene skyldes korrupsjon og dårlig styring fra regjeringens side.

(Kilde: NTB)