Tror ebolainnsatsen kommer til å øke

- Jeg tror vi vil se økt respons nå som sykdommen er kommet til både USA og flere land i Europa. Siden utbruddet kom i Vest-Afrika i vinter har det meste som kunne gå galt, gått galt, både internasjonalt, regionalt og i de enkelte landene der. Her i Vesten våkner vi kanskje først ordentlig når det rammer noen vi idenfiserer oss med, sier seniorforsker Morten Bøås, ekspert på Vest-Afrika ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Les også: Avventer medisinering

Kritikk i Spania

Mens den norske ebolasyke kvinnen nå får behandling her i Norge, øker bekymringen for spredning i Spania etter at en sykepleier i Madrid er blitt den første som er blitt smittet av sykdommen utenfor Afrika.

Den 44 år gamle kvinnen var med på å pleie to spanske prester som begge ble behandlet og døde på sykehuset La Paz-Carlos III. I går var ytterligere fire personer lagt inn på sykehus i Madrid med mistanke om ebolasmitte - en av dem er sykepleierens ektemann. Hele 22 personer som har vært i kontakt med sykepleieren blir nå overvåket for å hindre eventuell videre smitte.

Kritikken øker nå mot det spanske sykehuset, og EU-kommisjonen har sendt brev til den spanske helseministeren for å få klarhet i hvordan sykepleieren kunne bli smittet på tross av alle forholdsreglene som ble tatt.

Ansatte ved sykehuset har hevdet overfor avisen El Pais at beskyttelsesutstyret som ble brukt ikke holdt standarden som kreves av Verdens helseorganisasjon (WHO). Den spanske sykepleieren behandles med antistoffer fra personer som tidligere har vært smittet av blødningsfeberen, ifølge sykehuset i Madrid.

[ Les kommentar på Nyemeninger.no ]

Les også: - Vestlige ebolapasienter vil framskynde produksjon

Trenger vaksine

Den første som fikk diagnosen utenfor Afrika var en mann i USA som hadde vært i Vest-Afrika, og som nå behandles for sykdommen. To ebolasmittede amerikanere er tidligere erklært friske etter at de ble behandlet med medikamentet ZMapp. I Vest-Afrika er tallene svært alvorlige: Epidemien har krevd minst 3.431 liv, og over 7.400 er smittet.

Nødhjelpskoordinator Lindis Hurum i Leger uten grenser er kollega med den ebolarammede norske helsearbeideren. Hun tror i likhet med Bøås at responsen nå vil øke fra Vesten.

- Det er ofte slik det fungerer; jo nærmere det er oss, jo sterkere berørt blir vi. Jeg tror derfor vi kommer til å se mer hjelp nå. Nå er det viktig at vi ikke bare øker innsatsen overfor dem som rammes i Vest-Afrika, men også aksellerer innsatsen for å utvikle en vaksine, sier Lindis Hurum til Dagsavisen.

Hurum jobbet selv nylig på et ebolasentrum i Monrovia i Liberia. Der dør det nå 20 personer hver eneste dag, forteller hun.

- Arbeidet med en vaksine er veldig komplisert, og selv om vi hadde hatt en vaksine allerede ville det vært komplisert å få den ut - men ikke mer komplisert enn det vi står overfor nå, sier Hurum.

WHO sier nå at epidemien sprer seg så raskt at det ikke er mulig å behandle alle pasientene. EU innrømmet nylig at responsen har vært for sen. Både USA og EU har meldt at de vil gjøre mer for å stanse sykdommen.

- Da varsellampene lyste, tok det noe tid før verdenssamfunnet reagerte. Dyrebar tid gikk tapt, sa EUs nødhjelpskommissær Kristalina Georgieva nylig.

Norge doblet denne uka pengestøtten til ebolakampen med 89 millioner kroner, til totalt nærmere 184 millioner kroner.

Les også: - Lite å stille opp med

Mennesker bak tallene

Morten Bøås mener det nå blir viktig å balansere behovet for smittevern og behovet for å holde de vestafrikanske økonomiene i gang.

- Det er selvsagt viktig å begrense smitten, og mobiliteten inn og ut av disse landene må begrenses. Samtidig er det viktig at man ikke isolerer disse landene slik at økonomien kollapser totalt, sier Bøås.

Han mener forskningen på medisiner mot ebola har vært begrenset av en markedsstyrt legemiddelindustri. Da kun noen få personer på den afrikanske landsbygda ble rammet, lønte det seg ikke å forske på dette.

- Det har ikke vært noen penger i det. Men dette viser at det trengs et globalt fond under WHO som kan finansiere langsiktig forskning på ebola og andre potensielle pandemier, sier Bøås.

Mens Senegal og Nigeria kan ha klart å stanse epidemien, øker tilfellene for hver dag i Sierra Leone, Guinea og Liberia.

Lindis Hurum i Leger uten grenser er hjemme på pause etter jobbingen i Liberia. Hun forstår nordmenn som er bekymret for smitte her, men har full tiltro til det norske helsevesenet.

- Jeg ber om at vi nå skifter fokus og gjør mer for dem i Vest-Afrika som står i dette hver dag og som virkelig har grunn til å være redde. Vi kan ikke stå og se på at en hel region går til grunne. Det blir lettere å forstå når vi får enkelttilfeller som dette nær oss, men det er mennesker bak tallene i Vest-Afrika også, sier Lindis Hurum.

asne.gullikstad@dagsavisen.no