Forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen besøker Afghanistan for 11. gang. Her med sjefen for Crisis Response Unit (CRU), major Khoshhal Sadat og forsvarssjef Harald Sunde i Camp Lion, Kabul.

- Trodde det skulle bli bedre

Forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen hadde store forhåpninger første gang hun besøkte Afghanistan.

 Sju år og elleve turer senere medgir hun at det ikke helt har gått som hun håpet.

– Jeg håpet den gang at afghanerne skulle få bedre liv, tilgang til rent vann, elektrisitet og helsetilbud, og at jenter skulle få gå på skole, sier Strøm-Erichsen til NTB.

Nye utfordringer

Tirsdag besøkte hun, sammen med blant andre forsvarssjef Harald Sunde, de gjenværende norske styrkene i Kabul. Der hadde hun også samtaler med afghanske ledere og politikere.

Selv om forsvarsministeren ønsker å legge vekt på de positive sidene ved utviklingen det siste tiåret, erkjenner hun at Afghanistan fortsatt står overfor store utfordringer når det gjelder sikkerhet, korrupsjon, demokrati og kvinners rettigheter.

– Jeg mener likevel at det er grunn til forsiktig optimisme, men vi skal ikke være blåøyde. Alle problemer er ikke løst, sier hun.

Uro i «norsk» provins

Faryab var en rolig provins da de første norske soldatene rykket inn i 2004, men var alt annet enn fredelig da de pakket sammen i september.

Taliban er nå på frammarsj og nærmer seg provinshovedstaden Maimana, konstaterer den norskstøttede tankesmia Afghanistan Analysts Network.

Det meldes om daglige trefninger og angrep, likvidasjoner av lokale ledere og et tilspisset forhold mellom ulike folkegrupper.

– Vi har aldri hatt full kontroll i Faryab, og vi kommer aldri til å få det, slo ISAF-styrkens norske operasjonssjef i Nord-Afghanistan, oberst Dag Sølvberg fast i forrige uke.

– Var verdt det

Norges militære innsats i Afghanistan har kostet nærmere 10 milliarder kroner, og fortsatt har vi 2-300 soldater i landet, hovedsakelig i roller som rådgivere og instruktører.

Generalmajor Robert Mood høstet kritikk da han nylig stilte spørsmål ved om norske styrker med sitt nærvær kan ha gjort vondt verre. Forsvarsministeren er ikke enig.

– Jeg mener det norske bidraget har vært verdt det, sier Strøm-Erichsen.

– Vi har i alle fall oppnådd en ting, og det er at Afghanistan ikke lenger er et arnested for terrorisme. Den målsettingen har vi lyktes med, sier hun.

– Vi har også bygd opp en afghansk hær, påpeker Strøm-Erichsen.

Soldater deserterer

Tall fra det afghanske forsvarsdepartementet viser at hver tiende soldat deserterer, og at hver fjerde takker nei til å fornye kontraktene sine.

Afghanske politifolk og soldater har hittil i år rettet våpen mot utenlandske kollegaer 42 ganger, noe som har kostet 60 NATO-soldater livet og såret over 80.

Uavhengige forskere har ingen tro på at de afghanske sikkerhetsstyrkene vil være så skikket til å ta over når NATO henter ut sine soldater i 2014, slik vestlige ledere hevder.

– Rett og slett propaganda, mener Helge Lurås som leder Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA)

Tankesmia International Crisis Group (ICG) mener de afghanske sikkerhetsstyrkene preges av mangelfull opplæring, elendig ledelse, stor gjennomtrekk og indre rivalisering.

Stadig verre

Hjelpeorganisasjoner i Faryab klager over stadig mindre sikkerhet og sier at de ser lite til de lokale sikkerhetsstyrkene Norge har trent opp. Det lokale politiet mistenkes ofte for å samarbeide med opprørere.

Norske diplomater har rapportert hjem at utviklingen i Faryab går i motsatt retning av landet for øvrig og at sikkerhetssituasjonen i «den norske» provinsen nå er verre enn i resten av Nord-Afghanistan.

Dette er ikke godt nytt for Norge, som har planer om å bruke opptil 150 millioner bistandskroner årlig i Faryab framover.