Verden

Trøbbel i Det saudiske hus

Inne i det saudiarabiske kongepalasset skjer det i dag store omveltninger, uten at det knapt legges merke til. Fokuset faller i stedet på alle krigene.

JAFFA (Dagsavisen): Få land i verden er på den ene siden veldig viktig for verdensøkonomien og på den andre nærmest som et uskrevet blad som få kjenner til. Men så er Saudi-Arabia også unikt.

I disse dager utspiller det seg stor dramatikk bak de høye murene rundt kongepalasset i Riyadh. Det dreier seg om makt. Og ikke bare om arverekken til tronen, men vel så mye hvordan en tronarving i det hele tatt skal velges.

Da Abdulaziz al-Saud etablerte kongeriket i 1932, tok han en uvanlig beslutning: Han befalte at alle hans arvtakere måtte være hans egne sønner. Han giftet seg med minst 22 kvinner og hadde flere titalls barn.

Få sønner i live

Inntil i dag har loven om arverekken fungert. Kongens etterkommere, som kong Faisal, kong Fahd, kong Abdullah og dagens kong Salman, var alle sønner av grunnleggeren, som døde i 1953. Men i dag, over seksti år etter at dynastigrunnleggeren gikk bort, er det snart ikke flere sønner i live. Og man har ikke noen regler for hva som nå skal skje.

Salman, dagens konge, er antatt å være den 25. sønnen, og er i dag 79 år gammel. Selv om han leder et land involvert i flere kriger, som i Syria, Jemen og Irak, sies det at han lider av Alzheimer.

Men for bare noen uker siden tok kong Salman, eller hans rådgivere, det hittil utenkelige skrittet og dannet en helt ny arverekke. Uten forvarsel utnevnte han sin nevø, 55-år gamle Mohammad bin Nayef til kronprins og hans egen sønn, den 30 år gamle forsvarsministeren Mohammad bin Salman til kronprinsens arvtaker. For første gang skal da arven gå til en som ikke stammer direkte fra grunnleggerkongen.

Saudi-Arabia er verdens nest største oljeprodusent og samtidig engasjert i de tre krigene – i Syria, Irak og i Jemen – om dominansen i Midtøsten. Kong Salman ser det som sitt mål å stanse Irans voksende innflytelse, og bekjemper Teherans allierte over store deler av regionen.

Uerfarne

Men nå er mange såkalte saudi-kjennere usikre på det ferske lederskapet.

– Ikke bare mangler hans forsvarsminister Mohammad bin Salman erfaring. Han, i motsetning til de fleste prinsene, er ikke engang utdannet i Vesten, men heller ved Kong Saud universitetet, skriver Bruce Reidel fra tenketanken Brookings Institute, i en artikkel offentliggjort på nettstedet al Monitor.

Men vil den nye arverekken passere i stillhet, eller venter rivalene på det rette øyeblikket til å slå tilbake? Kongen fjernet blant andre den sittende kronprinsen, hans egen halvbror, Muqrin, fra arverekken.

Muqrin, som for øvrig er sønn av en jemenittisk slavepike, har ikke protestert offentlig, men det var heller ikke ventet i det lukkede kongeriket.

Mye avhenger nå av utfallet av krigene. I motsetning til tidligere antatt, ser ikke krigshandlingene i Jemen ut til å bli kortvarige. Og en utstrakt krig vil bare svekke og undergrave den nye ledelsen i Saudi-Arabia.

Slik Riyadh ser det er landet omringet av iransk innflytelse på flere kanter, i Jemen i sør, i Irak i øst og lenger nord, i Syria, og kjemper en overlevelseskamp. Samtidig føler landet seg svekket av at USA er villig til å inngå avtaler med Iran, Riyadhs erkefiende.

Sololøp

Skuffet gjør Saudi-Arabia nå ting på egen hånd, uten å rådslå med Washington, sin gamle allierte og beskytter. Kong Salman nektet også å delta på et planlagt toppmøte på Camp David rett før helgen med president Barack Obama. Salman har for øvrig ikke reist utenlands en eneste gang siden han overtok makten i januar.

Ledende opinionsskapere i regionen frykter at Iran nå bare vil øke presset mot Saudi-Arabia og den nye kongen.

– Iran tror at de ved å starte nye kriger, etter Libanon, Gaza, Syria, Irak og Bahrain, vil stå igjen som Midtøstens dominerende makt, skrev Abdulrahman al-Rashed i den velrenommerte London-baserte avisen Asharq al-Awsat. Kanskje unødvendig å si det, men avisen er altså delvis eid av kong Salman.

Mer fra Dagsavisen