Som utviklingsminister besøkte Erik Solheim Sør-Sudan rundt 15 ganger. Her fra et besøk i 2010. FOTO: NTB/SCANPIX

- Trenger en landsfader

Sør-Sudans første år som selvstendig stat har vært et bortkastet år, sier tidligere utviklingsminister Erik Solheim.

HVEM: Erik Solheim, 
tidligere utviklingsminister

HVA: Sør-Sudan feirer ett år som selvstendig stat denne uka

 

I Sør-Sudan var det full fest da landet feiret ett år som selvstendig stat denne uka. Landet markerte en fredelig avslutning på en lang konflikt med Sudan i nord. Men den unge staten har enorme utfordringer. Statskassa er tom og fattigdommen ekstrem. Den eneste oljerørledningen der oljen kan skipes ut, går gjennom Sudan. I vinter stoppet Sør-Sudan all oljeproduksjon i protest mot avgiftene innført av Sudan. Tidligere utviklingsminister Erik Solheim besøkte landet rundt 15 ganger og brukte mye tid og krefter på Sør-Sudan. Han er svært bekymret for situasjonen i landet.

- Hvordan vil du oppsummere status ett år etter uavhengigheten?

- Det at uavhengighet ble oppnådd på en i all hovedsak fredelig måte, med overveldende flertall i sør og aksept i nord, var en fantastisk prosess. Året som fulgte har langt på vei vært et bortkastet år. Jeg etterlyser Gerhardsen-ånden, en vilje til å bygge landet. For å sitere et kinesisk ordtak: Selv den lengste reisen starter med de første skritt. Og det er de første skrittene i statsbygging som det internasjonale samfunnet etterlyser.

- Hva har gått galt?

- Sør-Sudan har holdt mer fokus på konflikten i nord enn på statsbygging. De har alt å tjene på et godt forhold til alle nabolandene, spesielt Sudan. Selv om det er bittert og en kan forstå hatet og motviljen, er de nødt til å bedre forholdet med nord. Så kan de konsentrere seg om å bygge en fungerende stat med alt det det innebærer av veier, skoler og infrastruktur.

- Det er i all hovedsak tidligere geriljaledere som styrer Sør-Sudan. Det var vel ventet å bli en vanskelig start?

- Det er veldig lett å forstå at omstillingen fra geriljaleder til statsbygger ikke er lett. Det har heller ikke vært sånn i Europa at de som er flinkest til å drive krig er flinkest til å bygge land. Det er likevel en helt nødvendig omstilling.

- Hva kan Norge gjøre?

- Vi må ta ansvar og stå på, det er ikke noe alternativ. Norge er den beste vennen Sør-Sudan har hatt, kanskje i konkurranse med Ugandas president Museveni. Som gode venner har vi en plikt til å si ifra når vi ser faresignaler, en god venn må også komme med kritikk. Vi må være tydelige på forventningene om at begge parter samarbeider for en oljeløsning. Olje er grunnlaget for økonomien i både nord og sør. Sør-Sudan må gjerne bygge rørledninger gjennom andre land, men det tar tid. De er nødt til å starte oljeproduksjonen igjen. Uten inntekter er Sør-Sudan på vei mot stupet.

- Er det noe positivt å ta tak i?

- Sør-Sudan har vist en fantastisk evne tidligere til i siste liten å ikke ta det siste steget mot stupet. Vi må håpe og tro det gjør det nå også. Det er ingen tvil om at det er en svært alvorlig situasjon.