Trapper opp terroren

Mens jakten på jentene er resultatløs, har islamistgruppen som står bak, Boko Haram, intensivert sine angrep mot flere uskyldige. Minst 21 mennesker ble drept denne uka i en bombeeksplosjon i et travelt shoppingområde i hovedstaden Abuja - det tredje bombeangrepet på tre måneder i byen. Boko Haram mistenkes for å stå bak.

Lenger nord i landet holdes 219 jenter fortsatt på ukjent sted, over to måneder etter kidnappingen av skolejentene i Chibok. Dette til tross for at nigerianske myndigheter får hjelp av USA og Storbritannia med droner, antiterroreksperter og avansert overvåkingsteknologi.

Vanskelig terreng

Vest-Afrika-ekspert Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er ikke overrasket.

- Vestens etterretning er overlegen på mange måter, særlig på elektronisk overvåking, men her snakker vi om en gruppe som i liten grad legger fra seg slike spor, og som opererer i et uoversiktlig område, sier Bøås til Dagsavisen.

Det var i april en gruppe skolejenter i Chibok i delstaten Borno ble kidnappet. 219 er fortsatt borte, mens 57 klarte å flykte.

I tillegg til eksperter på bakken har USA sendt droner fra base i nabolandet Tsjad over området for å lete etter jentene. Men Boko Haram fortsetter som før. Denne uka kom en melding om at 60 nye jenter og kvinner skal ha blitt bortført, men dette er ikke bekreftet.

Morten Bøås mener det er flere grunner til at jakten på jentene har vært resultatløs.

- Det ene er at det er et uoversiktlig terreng i grenseområdet mellom Nord-Nigeria, Kamerun og Tsjad. Disse områdene danner en grenseregion hvor statsmakten er svært dårlig befestet. Og det som er av statsmakt der, som hæren og politi, har svært liten legitimitet, sier Bøås.

I tillegg har Boko Haram blitt mer av en etnisk bevegelse for kanuri-folket i området,

- Dermed får gruppen et nytt nivå av lojalitet, som ikke bare handler om religion og til lederen, men om etnisk lojalitet. Det gjør også gruppen mer ugjennomtrengelig, fordi folk er mindre villig til å gi informasjon, sier Bøås.

Redde

Både jentene som har sluppet løs og folk i området har vist seg skeptiske til å si noe. Folk er redde for å bli tatt og straffet, og i tillegg er det svært mange som har liten tiltro til den nigerianske hæren og politiet i nord.

Morten Bøås tror også utenlandske eksperter sliter med å forstå det nigerianske makt­apparatet.

- Der er det ulike maktsentra som trekker i hver sin retning, og det er deler av militæret og sikkerhetsapparatet som ikke er så glade for hjelp utenfra, sier Bøås.

Boko Haram beskrives som en godt organisert gruppe. Ifølge Bøås består den av en mindre «hard core» gerilja­bevegelse, og i tillegg sovende små celler utenfor denne, som aktiveres ved behov, og som kun består av et fåtall personer som ikke kjenner andre i grupperingen. I tillegg har man aktører som lar seg kjøpe inn ved større angrep.

- Men for å forstå Boko Haram må gruppen ikke sees på kun som en terrororganisasjon, men som et sosialt fenomen, som har sanket støtte på grunn av de sosiale forholdene i nord. Boko Haram utnytter det faktum at de opererer i et grense­land hvor ingen av de tre statene har makt eller legitimitet,­ sier Bøås.

President Goodluck Jonathan møter stadig mer kritikk for ikke å klare å ta knekken på Boko Haram. Jakten på skolejentene har fått bred oppmerksomhet både i Nigeria og internasjonalt gjennom kampanjen «Bring jentene våre tilbake». Jonathan gjentok nylig løftet om å finne skolejentene og knuse Boko Haram.

- Men vi ser ikke bare på militæroperasjoner alene. Vi ser også på en rekke økonomiske tiltak for å forbedre levekårene til våre borgere, sier Jonathan.

asne.gullikstad@dagsavisen.no