Verden

Tok imot 28 av 11.069 flyktninger

Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Polen har tatt imot kun 0,25 prosent av flyktningene EU ba dem ta imot.

Bilde 1 av 2

De fire såkalte Visegrad-landene i Øst-Europa ble bedt av EU om å åpne dørene for 11.069 flyktninger.

I stedet er tallet blitt 28 til sammen, ifølge EUs siste tall:

Tsjekkia skulle ta imot 2.691. Fasit: 12.

Slovakia skulle ta imot 902. Fasit: 16.

Ungarn skulle ta imot: 1.294. Fasit: 0.

Polen skulle ta imot 6.182. Fasit: 0.

Mislykket

– Vi skulle ikke tatt imot en eneste flyktning, sier den tsjekkiske populisten Andrej Babiš, som kalles «Tsjekkias svar på Trump», og gjorde storeslem under valget på ny nasjonalforsamling i Tsjekkia i helgen.

Han blir trolig landets neste statsminister, etter at president Milos Zeman har bedt ham om å danne ny regjering.

Med valget i Østerrike, der det konservative partiet tar med ytre høyre i regjering, frykter mange at Østerrike skal bli en del av kampen mot innvandring som Visegrad-landene fører i EU.

I EUs juridisk bindende avtale som ble vedtatt i 2015, skulle 160.000 flyktninger flyttes fra Hellas og Italia til andre land i Europa i løpet av to år for å lempe trykket på landene i sør. Avtalen, som gikk ut i september, har vært mislykket: To år etter har kun én tredel blitt relokalisert.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Verst i klassen

Få EU-land har vært flinke til å oppfylle kvoten, men Visegrad-landene er verst i klassen.

Ungarn og Polen er de eneste som har boikottet fordelingen, mens Tsjekkia og Slovakia til sammen har mottatt 28.

Europas håndtering av flyktningkrisen omtales som EUs viktigste test.

VERST: Ungarns og Polens statsministre Viktor Orbán og Beata Szydlo.

VERST: Ungarns og Polens statsministre Viktor Orbán og Beata Szydlo. Foto: NTB scanpix

Mektigste populist

Ungarns statsminister Viktor Orbán har stått i spissen for motstanden mot flyktninger i EU og beskyldes for å trekke Europa i illiberal retning, med angrep mot rettsvesenet, mediene og minoriteter. Orbans harde linje har blitt hyllet av ledere i Visegrad-landene, spesielt i Polen. I Polen godtok den forrige regjeringen først kvotene, men så ble det stopp etter at Lov- og rettferdighetspartiet til makten i vinteren 2015.

To år senere mener Orbán at han har fått rett om Europas håndtering av flyktningkrisen.

– Han mener at vesteuropeiske land fordømte Ungarn moralsk i 2015, men at de senere endte opp med å gjøre det samme selv og stenge egne grenser. Han bruker EUs avtale med Tyrkia til inntekt for at han har hatt rett hele tida, sier Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda.

EU-rådets leder Donald Tusk sier nå at kvoteordningen ikke har noen framtid. Orban har brukt krisen til å styrke sin maktposisjon. Han har arrangert en folkeavstemning mot flyktningkvoter.

– EUs byrdefordeling har ikke fungert etter hensiktene. Dette skyldes ikke bare motstanden fra Visegrad-landene, men Orbán har vært den viktigste kritikeren. Han er dessuten den mektigste høyrepopulisten i Europa fordi han sitter i Det europeiske råd der Europas regjeringssjefer møtes, sier Taraku.

Cathrine Moe Thorleifsson mener at Orbán har brukt flyktningkrisen til å fremstille seg selv som Europas sterke mann. Hun forsker på nasjonalisme ved Universitetet i Oslo, og har utført feltarbeid i Ungarn.

– I 2015 handlet Merkel på egen hånd ved å oppheve Dublin-konvensjonen for syriske flyktninger. Hennes velkomstkultur i møte med flyktningkrisen har blitt straffet av flere velgere som stemte på det sterkt innvandringskritiske og EU-skeptiske Alternativ for Tyskland (AfD), sier hun.

Orbán handlet også alene ved å avvise det fransk-tyske kvoteforslaget. Han begrunnet stengt grenser med at han ville forsvare den kristen, europeiske sivilisasjon, sier Thorleifsson.

Les også: Migrantstrømmen fra Nord-Afrika øker

Få innvandrere

Alle de fire Visegrad-landene er ferske EU-medlemmer fra utvidelsen av EU i 2004.

Men med flyktningkrisen ble verdien av åpne grenser, som ga dem tilgang til arbeidsmarkedet i Vest, i stedet sett på som en trussel for landene i øst.

Landene har få innvandrere:

I Polen er 1,6 prosent utenlandsfødt, i Slovakia 3,4, i Tsjekkia 3,9, mens i Ungarn er 5,8 prosent født i utlandet, ifølge 2016-tall fra Pew. I Norge er tilsvarende tall 15,3 prosent.

Polen og Ungarn har lite erfaring med innvandring fra muslimske majoritetsland, i motsetning til gamle kolonimakter som Storbritannia og Frankrike, sier Thorleifsson. De har i tillegg en lang forhistorie med diskriminering av minoriteter, som romfolk, jøder og homofile jøder, påpeker hun.

– Orban har spilt på eksisterende fremmedfrykt, og har begrunnet sin motvilje mot å ta imot asylsøkere fra muslimske majoritetsland med at landet allerede sliter med å integrere Rom-minoriteten, som utgjør om lag åtte prosent.

EU-domstolen har slått fast at EU er i sin fulle rett til å pålegge Slovakia og Ungarn å ta imot asylsøkere fra Hellas og Italia.

KAMPANJE: Orbán beskyldes for antisemittisme i kampanjen mot forretningsmannen George Soros, som de hevder vil ta inn en million flyktninger i Europa.

KAMPANJE: Orbán beskyldes for antisemittisme i kampanjen mot forretningsmannen George Soros, som de hevder vil ta inn en million flyktninger i Europa. Foto: NTB scanpix

Brutal

Retorikken mot innvandrere fra muslimske majoritetsland er brutal.

– I Polen har Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) hevdet at migranter kan bringe med seg smittsomme sykdommer. I Ungarn har migranter blitt rammet inn i store statlige kampanjer som kriminelle og terrorister. Dette er en retorikk som føres i landenes nasjonalforsamlinger, sier Thorleifsson.

Særlig er frykten for islam sterk.

– En Ipsos-undersøkelse viser at polakkene tror at det bor 2,6 millioner muslimer i Polen, mens det reelle tallet er 35.000. De føler at EU overkjører dem og vil tvinge på dem muslimsk innvandring, sier Taraku.

Orbán framstiller seg som en forsvarer av Europas sivilisasjon og bruker motstanden landet i sin tid førte mot ottomanske styrker til inntekt for innvandringsmotstand.

Men migrasjonsmotstanden har også økonomiske forklaringer.

– Det kommer også av at flere er misfornøyde med at ikke-europeiske borgere kommer foran i køen for arbeidsplasser i Vest-Europa. Husk på at disse landene ble medlem i EU for ikke så lenge siden, i 2004. De føler at de ikke får nok av EU-kaka som lovet vekst og velstand, sier Thorleifsson.

Visegrad-landene er verdikonservative og støtter ikke EU som noe prosjekt for å styrke felles liberale verdier, som rettighetene til migranter eller LHBTI-personer, sier Thorleifsson.

– Det er den heterofile kjernefamilien som blir fremmet som idealet, som enheten som skal reprodusere den verdikonservative nasjonen, sier Thorleifsson.

Men Visegrad-landene kan ikke gå for langt i å trosse internasjonale forpliktelser og menneskerettigheter, sier Thorleifsson.

– Alle landene er avhengig av økonomisk støtte fra EU. Og et medlemskap i EU fordrer respekt for demokrati og menneskerettigheter, herunder minoriteters rettigheter, sier forskeren.

Les også: Aleppo: – Folk trodde det bare var en kort fase før det hele ble bedre

Betale seg ut?

Taraku tror det går imot andre byrdefordelingsordninger for migrasjon i EU, som at landene kan betale for å slippe å ta imot flyktninger. EU har gått fra byrdefordeling til avtalen med Tyrkia og nå «outsourcing» av migrasjonskrisen i Libya og andre afrikanske land. Men ett sted går grensen.

– Slovakia har sagt at de bare vil ta imot kristne flyktninger, noe EU er imot, sier Taraku.

Mer fra Dagsavisen