En mann holder et flagg med bilde av Nelson Mandela mens nasjonalsangen runger over First National Bank (FNB) stadion under den nasjonale minnestunden for Mandela i Johannesburg i går. FOTO: YVES HERMAN/NTB SCANPIX

Tok farvel der Mandela hilste sitt folk

FARVEL: Det var her han møtte sitt eget folk like etter løslatelsen. 23 år etter tok folket sin avskjed med Nelson Mandela på samme stadion.

FNB STADION, SOWETO (Dagsavisen): Klokken er fem om morgenen like ved Soweto. Det er fortsatt seks timer til folket skal ta farvel med Nelson Mandela. Elvira Engelbrecht (35) er allerede på vei.

- Jeg måtte være her på en så viktig dag. Dette vil forandre oss. Mandela har alltid vært der. Nå må vi stå på våre egne ben, sier hun.

Også Jeanne du Plessis (30) og Paulo Joaquim (29) er blant de første som ankommer FNB stadion. De ble født i et annet Sør-Afrika, med de hvites privilegier. Men de elsker det nye Sør-Afrika.

- Vi føler oss som sørafrikanere, ikke først og fremst hvite. Vi har fått muligheten til å bli ett folk, og det er takket være Mandela. Og jeg tror en dag som denne åpner opp enda mer for at vi skal bli forent som ett folk, sier Paulo Joaquim, før portene blir åpnet og folk strømmer inn.

 

Tilbake

Det var i denne arenaen Mandela viste seg ved en stor offisiell anledning siste gang, under finalen i fotball-VM i 2010. Og det var nettopp her han snakket til 120.000 mennesker for snart 24 år siden. Det var to dager etter løslatelsen i februar 1990. Mandela beskrev opplevelsen av å møte folkehavet og komme tilbake til sitt Soweto i sin selvbiografi «Long walk to freedom»:

«Det var så mange mennesker der som satt eller sto overalt der det var plass, at det så ut som om tribunene skulle revne i sømmene. Jeg ga uttrykk for min glede over igjen å være blant dem, men deretter bebreidet jeg folk for en del av de knugende problemene i de svartes tilværelse i byene.»

Under minneseremonien i går var menneskene tilbake. Noen av dem var der i 1990. Andre var ikke engang født da. Veldig mange er ennå ikke kvitt problemene Mandela snakket om. Men de har fått sin frihet.

Derfor fyltes stadion opp time for time før minnehøytiden i går, til det ljomet over arenaen av kampsanger og hymner.

«Mandela, du er min president, min president, min president», runget det mellom tribunene, mens det striregnet slik det hadde gjort hele natten. Men regn er bare en ære for den avdøde i Sør-Afrika; det sees på som en velsignelse fra forfedrene som ønsker en sønn fra jorda velkommen.

Gårsdagen var ordinær arbeidsdag, men tusenvis trosset striregnet og møtte likevel opp. Men de nederste plassene var fortsatt ledige; mange valgte å stå under taket bak tribunene.

Og så drønnet nasjonalsangen Nkosi Sikelel´ iAfrika over arenaen, mens presidenter og statsministre fortsatte å ankomme stadion.

- Den lange reisen er over. Nå kan han hvile, sa ANC-veteran Cyril Ramaphosa, som åpnet seremonien.

Og jubelen runget da Mandelas ekskone Winnie Madikizela-Mandela kom, og senere hans enke, Graca Machel.

 

Mistet en far

- Sør-Afrika har mistet en helt og en far. Verden har mistet en elsket venn og mentor, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon, som fikk publikum til å juble høyt da han viste seg.

- Mandela var mer enn en av de største lederne i vår tid. Han var en av våre største lærere. Han ofret mye og var villig til å gi opp alt han hadde for frihet, likhet, demokrati og rettferdighet, sa FN-toppen.

President Barack Obama var blant dem som også fikk en stjernes mottakelse av publikum, med øredøvende jubel hver gang han ble vist på skjermen. Og da Obama skulle til å holde sin tale, tok han Cubas president Raul Castro i hånden, som en forsonende handling i Mandelas ånd (se sak neste side).

- Verden takker dere for å ha delt Mandela med oss, sa Obama til sørafrikanerne.

Han rettet også et spark til siden.

- For mange ledere hevder å ha solidaritet med Mandela, men tolererer ikke opposisjon hjemme, sa han.

Obama påpekte at det måtte en Mandela til for å sette fri ikke bare fangene, men også fangevokterne.

 

Frihet

«Elevene, sa jeg, måtte gå tilbake til skolene. Man måtte få kontroll over kriminaliteten. Jeg fortalte dem at jeg hadde hørt om forbrytere som utga seg for å være frihetskjempere, som trakasserte uskyldige mennesker og satte fyr på kjøretøyer; disse bandittene hadde ingen plass i kampen. Frihet uten å ta hensyn til andre, frihet uten å leve i fred, var slett ikke ekte frihet.»

Det Mandela la vekt på i sitt møte med folket februardagen i 1990, er like aktuelt nå. Friheten som er oppnådd må tas godt vare på videre - det er det innstendige håpet mange sørafrikanere har snakket om de siste dagene etter Mandelas død. Mange kjenner på bekymringen for hvordan arven vil bli forvaltet videre.

Men selv om Mandela ikke er mer, bør ikke idealene dø med ham, sa Barack Obama.

- Vi kommer aldri til å få noen som Nelson Mandela igjen. Han var en mann som ingen andre. Men, unge mennesker i Afrika og unge mennesker rundt omkring i verden - dere kan gjøre hans livsverk til deres eget. Etter at denne store frigjøreren er stedt til hvile, når vi har dratt tilbake til våre byer og landsbyer, og tatt opp igjen våre daglige rutiner, la oss da lete etter denne styrken et sted inne i oss selv, sa Obama i en sterk og levende tale.

 

Buet mot Zuma

I 1990 var Mandela overveldet av møtet med friheten. Han møtte folket med disse ordene i sin tale den gang:

«I dag er hjertet mitt fylt av glede fordi jeg har kommet tilbake til Soweto. Men samtidig fyller hjemkomsten meg med en dyp følelse av sorg. Sorg over å vite at dere fremdeles lider under et umenneskelig system. Boligmangelen, skolekrisen, arbeidsløsheten og den høye kriminaliteten er som før.»

I dag er det president Jacob Zuma og dagens ANC-regjering som står overfor de samme problemene. Og hvor kontroversiell Zuma er ble tydelig for hele stadion da publikum satte i høylytt buing hver gang Zuma viste seg - en sterk og pinlig kontrast til mottakelsen av mange andre ledere, og ikke minst hyllesten som rettes mot Mandela.

Zuma oppfordret til å fortsette arbeidet for nasjonal enhet.

- La toleranse for hverandres meninger skape fredelige forhold som kan gi rom for det beste i oss alle. Og først og fremst, la oss alle jobbe sammen med å bekjempe hjemløshet, analfabetisme, sult og sykdom, sa Zuma.

 

Tata

Det ble sunget og danset gjennom åtte timer på FNB stadion i går - slik sørafrikanerne har gjort hver dag siden Mandelas død. Og akkurat slik Mandela opplevde det etter massemøtet i Soweto og i den unike perioden som fulgte.

«Den natten og hver eneste natt i de neste ukene og månedene var huset omringet av flere hundre mennesker som sang og danset og ropte, og deres glede var smittende. Dette var mitt folk, og jeg hadde ingen rett og ikke noe ønske om å trekke meg vekk fra dem».

Nelson Mandela ble ved sitt folk. I går takket folket sin Tata Madiba.

asne.gullikstad@dagsavisen.no