Frankrikes president Francois Hollande og statsminister Manuel Valls fortsetter der de slapp, men med nytt regjeringsmannskap. FOTO: PATRICK KOVARIK/NTB SCANPIX

Tøff jobb for nytt mannskap

ØKONOMI: Frankrikes president, François Hollande, håper på ro i rekkene med den nye regjeringen. Men dragkampen om veien ut av krisen i Europa og Frankrike fortsetter.

- Presidentens siste sjanse til å redde sin femårsperiode, er analysen fra den franske storavisen Le Monde, etter at Frankrike i går fikk en ny regjering under president François Hollande.

Håpet for Hollande er at endringene vil skape ro og stabilitet i perioden som kommer. Men Hollande har vandret fra krise til krise siden han ble president våren 2012, og lite tyder på at Frankrikes økonomi kommer på rett kjøl med det første.

- Det finnes ingen enkel løsning på den økonomiske krisen i Europa, og selv Tyskland og Angela Merkel sliter. François Hollande er neppe mindre kompetent enn andre ledere, men han har ikke greid å vise et lederskap som gjør at folk tror på ham, sier professor Raino Sverre Malnes ved Universitetet i Oslo til Dagsavisen.

 

- Dikteres av Tyskland

Debatten i Europa om hvilken vei man skal gå ut av den økonomiske krisen er i høy grad til stede i Frankrike også, og denne uka ble striden så sterk at det ble politisk krise. Hollande ba statsminister Manuel Valls om å danne en ny regjering etter at tre ministere og partifeller fra den forrige regjeringen åpent hadde kritisert Hollande for ikke å gjøre nok for å stimulere til økonomisk vekst. Den nå avgåtte økonomiminister Arnaud Montebourg slo an tonen med et intervju i Le Monde i helgen, der han kritiserte Tysklands innskjæringspolitikk og framholdt at Frankrike ikke kan la seg diktere av Tyskland.

- Vi må heve stemmen. Tyskland er fanget i en kuttpolitikk som tres ned over hele Europa, sa Montebourg.

Helt siden starten på økonomikrisen i 2011 er Tyskland av flere blitt kritisert for ikke å bruke sin posisjon som Europas største økonomi til å gjøre mer for å stimulere til vekst.

To og et halvt år etter at Hollande ble valgt til president sliter han og Sosialistpartiet hardt med å innfri det viktigste løftet: å snu den økonomiske situasjonen og redusere arbeidsledigheten. Men i andre kvartal i år vokste ikke økonomien i det hele tatt, og det er anslått at veksten i brutto nasjonalprodukt i år vil ende på kun 0,5 prosent. Bare 17 prosent av velgerne mener Hollande gjør en god jobb.

 

Brutte løfter

Frustrasjonen er stor også internt i Sosialistpartiet, som er stort og favner ulike fraksjoner fra de mest venstrevridde til de mer sentrumsorienterte. Det er partifellene til venstre som har stått for kritikken av Hollande og statsminister Valls strategi, som er kutt i offentlige budsjetter samtidig med insentiver til næringslivet.

- Pakken Hollande har lagt fram består i all hovedsak av at man skal gi næringslivet lavere skatter og færre reguleringer, i bytte mot at det skapes flere arbeidsplasser. Men kritikerne mener man bør stimulere etterspørselen mer i stedet, sier professor Malnes.

Nettopp mindre kutt og flere tiltak for å stimulere til økonomisk vekst var Hollandes kampsak før valget i 2012. Men vel plassert i presidentkontoret har det vist seg vanskeligere å gjennomføre i praksis.

- Da han førte valgkamp plasserte han seg retorisk langt til venstre, men har beveget seg farlig langt bort fra det han verbalt sto for, sier Malnes.

Ett av Hollandes viktigste løfter var å reforhandle finanspakten for økt budsjettdisiplin i EU-landene - en avtale Angela Merkel sa det var uaktuelt å endre på, og som hun sammen med Hollandes forgjenger Nicolas Sarkozy var blitt enig om.

- Det ble det første løftet han gikk fra som president. Hollande har ikke fått gjennomslag i å presse tyskerne til en annen og mer ekspansiv politikk, og det var optimistisk å tro at det skulle skje. sier Malnes.

Finanspakten innebærer at EU-landene ikke får tillate et større budsjettunderskudd enn tre prosent av BNP, noe som begrenser det nasjonale handlingsrommet.

Angela Merkel har ikke villet kommentere den innenrikspolitiske krisen i Frankrike.

- Jeg ønsker den franske presidenten all suksess med hans reformagenda, sa Merkel under et besøk i Spania mandag. Der roste hun Spanias regjering for de første små tegn på økonomisk bedring i det kriserammede landet: fire kvartaler etter hverandre med vekst.

Endringen i Frankrike er et signal både internt og utad i Europa, mener Claire Demesmay ved tankesmia Det tyske rådet for utenrikspolitikk i Berlin.

- Det er et signal til hele Sosialistpartiet og Frankrikes venstrepartier. Men det er også ment å vise de europeiske partnerne hvem som er sjefen, og at de skal fortsette å ta Frankrike seriøst, sier Demesmay til Deutsche Welle.

 

Nasjonal Front tjener

Det er bare fem måneder siden Manuel Valls tok over som statsminister. Han beskrives som en klar ledertype som ligger godt til høyre innen Sosialistpartiet.

Malnes mener det nå blir viktig med et mannskap som er samlet, men som også beholder mangfoldet, slik at ikke venstresiden i partiet blir knust.

- Det som kan samle sosialistene og bygge dem opp igjen er om opposisjonspartiet UMP velger Nicolas Sarkozy som leder. Han er en ekstremt polariserende person som alle på venstresiden hater. Om UMP velger en mer moderat leder som Alain Juppé (tidligere utenriksminister og statsminister, red.anm.), er det dårlig nytt for Sosialistpartiet, sier Malnes.

Imens tjener partiet Nasjonal Front på ytre høyre på kaoset.

- De står utenfor og toer sine hender, sier Malnes.

asne.gullikstad@dagsavisen.no