Tegnells strategi hylles av WHO: – Sverige kan være en fremtidig modell

Av Gunnar Larsen - ABC Nyheter

Dødstallene i Sverige har vært betydelig høyere enn i nabolandene.

I Norge er 7.667 smittet og 207 døde, i Sverige er 20.302 smittet og 2.462 døde, i Danmark er 9.008 smittet og 443 døde, i Finland er 4.906 smittet og 206 døde, og på Island 1.797 smittet og ti døde.

– Sverige er en fremtidig modell

Nå sier generaldirektør i WHO, Mike Ryan, at den svenske modellen trolig er en av de beste i møtet med den dødelige viruspandemien.

– Jeg tror, at når vi skal tilbake til normaltilstand, kan Sverige være en fremtidig modell. Hvis vi skal ha samfunn uten nedstengninger, så må samfunn rundt om i verden kanskje tilpasse seg en annen fysisk og sosial avstand i lengre perioder. Det betyr endringer i forhold til hvordan vi lever våre liv. I Sverige undersøker man hvordan det fungerer i realtid, sier Ryan, ifølge Aftonbladet.

Statsepidemiolog Anders Tegnell i Folkhälsomyndigheten har tidligere fått mye kritikk for landets strategi, men hver gang han blir konfrontert med de høye dødssifrene, står han fast på sitt.

– Jeg vil nekte for at vi ikke har noen gjennomarbeidet strategi. Vår måte å beskytte våre eldre på er ingen fiasko for den øvrige strategien, har Tegnell tidligere uttalt.

Han har likevel innrømmet at etterslepet av registrerte døde som følge av coronasitte har bidratt til at statistikken ikke har vært oppdatert.

– Jeg tror både Danmark og Norge er meget bekymret

I et intervju med AP sier den svenske statsepidemiolog at han er urolig for utviklingen i Sveriges naboland, og han tror det kan bli vanskelig å håndtere viruset når de strenge restriksjonene oppheves.

– Jeg tror både Danmark og Norge er meget bekymret for hvordan de skal hindre at en bølge kommer når de begynner å åpne opp samfunnet igjen , sier Tegnell til AP, ifølge danske EkstraBladet.

At Verdens helseorganisasjon (WHO) nå går ut med støtte til den svenske strategien, vil bli lagt merke til.

– Sverige har ikke klart å kontrollere covid-19, men de har gjort det på en meget sterk måte i hele samfunnet. Det som er annerledes er at de stoler på at landets innbyggere gjennomfører fysisk avstand. Nå skal vi se om det lykkes, sier generaldirektør i WHO, Mike Ryan.

– En regjering kan ikke skape en viss oppførsel

NRK har snakket med den svenske statistikeren Ola Rosling. Han mener det er en klar sammenheng mellom smittespredning og tilliten til myndighetene.

– Det er ikke hvilke tiltak en regjering innfører, som har avgjørende betydning for smittespredningen, men om folk følger dem eller ikke. En regjering kan ikke skape en viss oppførsel bare ved å beordre befolkningen, sier Rosling.

Ifølge en ny svensk undersøkelse sier tre av fire svensker at de ønsker flere tiltak for å bremse spredningen av coronaviruset, mens to av fem er positive til et midlertidig portforbud i byene.

– Hittil er det mest støtte for de mykere metodene, samtidig som mange etterspør flere tiltak. Men dette er et øyeblikksbilde, og opinionen kan endre seg. Situasjonens alvor blir formodentlig avgjørende for hvor langt allmennheten synes vi bør gå, sier forsker Gustav Almqvist ved Handelshögskolan i en pressemelding.

Sverige kan ligge langt foran Norge i flokkimmunitet

Mens svenskene håper på delvis flokkimmunitet mot koronaviruset i mai, kan lave smittetall i Norge begrense muligheten, mener forskere.

I Sverige ser statsepidemiolog Anders Tegnell allerede de første tegnene på flokkimmunitet, først og fremst i Stockholmsområdet.

Norge har valgt en annen vei og satset på å bremse smittespredningen så mye som mulig med inngripende tiltak

– Dersom det stemmer at de nå får flokkimmunitet i Sverige, så vil jo det bety at de har en befolkning som er langt mer beskyttet enn i Norge. Det store spørsmålet er hvor god immuniteten faktisk viser seg å være. Dette kan vi ikke være sikre på før vi får massetesting av antistoffer i befolkningen, eller hvis det kommer nytt virusutbrudd, har seniorforsker Gunnveig Grødeland ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo uttalt til NTB.

Vil ta mange år i Norge

Flokkimmunitet oppstår når mange nok har blitt smittet og er blitt friske igjen. Dermed antas de å være immune mot viruset, noe som vil bidra til å begrense smittespredningen.

Ifølge assisterende helsedirektør Espen Nakstad vil det ta mange år å bygge opp en flokkimmunitet mot coronaviruset i Norges befolkning.

– Ut ifra det man vet om andre virus, så må en ganske stor prosentandel av befolkningen ha hatt sykdommen, i hvert fall rundt 40 eller 50 prosent, for å oppnå såkalt flokkimmunitet. Skal vi hele tiden ha et stort antall mennesker i Norge som er syke for å oppnå flokkimmunitet, vil det ta veldig mange år hvis vi skal holde det på et nivå der helsetjenestene skal klare å behandle de som blir alvorlig syke, sa Nakstad i NRK-programmet Debatten.

Denne saken er først publisert på ABC Nyheter