Et medlem av ISIL står vakt ved kontrollpost i den nordirakiske byen Mosul. Tegn tyder på at også nordmenn deltar i urolighetene i landet. FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX

- Tegn tyder på at nordmenn kjemper i Irak

ISIL: Enkelte tegn tyder på at nordmenn kjemper for den ekstreme islamistgruppen ISIL i Irak.

– Det har dukket opp enkelte tegn på nettet til at også nordmenn er i Irak sammen med ISIL, sier forsker Thomas Hegghammer i Forsvarets forskningsinstitutt til NRK.

I Syria har den ekstreme islamistgruppa allerede tatt imot jihadister fra Europa, også nordmenn. Minst 50 norske statsborgere har reist fra Norge til Syria for å kjempe i borgerkrigen.

– Det viser at de stiller seg til disposisjon for Isil også utenfor Syria. Når de gjør det i Irak, så kan de kanskje også gjøre det i Libanon og på sikt kanskje også i Vesten. Det er jo urovekkende, for hvem vet hvor de vil stoppe, sier Hegghammer.

ISIL er en forkortelse for «Den islamske staten i Irak og Levanten». Organisasjonen er en utbrytergruppe fra al-Qaida og ble oppført på FNs terrorliste i fjor. PST anser gruppen som en terrororganisasjon i henhold til norsk strafferett.

Forsker på jihadister

Denne uken mottok forskeren den norske Fulbright-foreningens pris på 50.000 kroner for beste forskningsartikkel i 2013 under en høytidelig seremoni på Det Norske Nobelinstitutt i Oslo.

Artikkelen heter «Should I Stay or Should I Go? Explaining Variation in Western Jihadists' Choice between Domestic and Foreign Fighting». Den ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet American Political Science Review og førte til at Hegghammer vitnet i en høring i den amerikanske kongressen om sin forskning.

Artikkelen handler om hvorfor noen vestlige jihadister velger å angripe sivile i sine hjemland mens andre reiser langt vekk, og slutter seg til opprørsgrupper. Han argumenterer mot at jihadister først og fremst ønsker å angripe sivile i Vesten og viser til data fra Nord-Amerika, Vest-Europa og Australia i perioden 1990 til 2010.

Hegghammer anslår at det har vært rundt tusen fremmedkrigere fra Vesten mellom 1990 og 2010. Det er ifølge samme datasett rundt tre ganger så mange som hjemlige terrorister i samme tidsrom.

Motivasjoner

Artikkelen prøver å forklare hvilke motivasjoner som driver jihadister, og hvordan det henger sammen med terrortrusler.

– Arrestasjoner av terrormistenkte er ofte basert på en vurdering av motivasjoner. I USA har myndighetene straffet fremmedkrigere svært hardt basert på en antakelse om at alle fremmedkrigere er fremtidige terrorister. Artikkelen min sier at det ikke stemmer, forklarer forskeren.

Ifølge Hegghammer er det bare en liten andel av de utgående fremmedkrigerne som kommer tilbake og planlegger terror i Vesten.

– Dette er et viktig funn, ikke minst med tanke på dagens strøm av europeiske fremmedkrigere til Syria. Å behandle alle disse som terrorister, ved for eksempel å gi dem lange fengselsstraffer, hadde ikke bare vært unødvendig, det hadde sannsynligvis også vært kontraproduktivt – og fryktelig kostbart, mener han. (NTB)