Tata: Et liv med hjertet i halsen

For noen er livet de lever et resultat av planer som andre har hatt for dem. Kanskje er det foreldre med forventninger, eller kanskje de født inn i en familiebedrift. Mannen som «Tata» delte livet sitt med, hadde en plan. Et mål. Et mål for seg selv og sitt liv, men også for henne. En fremtid, en skjebne.

– Han var min første og eneste kjærlighet i livet, forteller Pablo Escobars enke, Victoria Eugenia Henao, til Dagsavisen Demokraten.

Han hadde regien i hennes liv, der hun fylte en rolle som støttende kone, mor, kjæreste.

På en måte er historien om Tata og Pablo er variant av den klassiske kjærlighetshistorien om jenta som trosser familien og ofrer alt, for å være med sin utkårede. Men det er han som velger, det er han som trekker i trådene, det er han som manipulerer, som viser sine gode sider og skjuler sine dårlige sider for å få det som han vil. For å få jenta.

Les også: Startet forlag for å gi ut «Tata: Mitt liv med Pablo Escobar» (Demokraten+)

(Saken fortsetter under bildet)

Virkelighetens Tata kjenner seg ikke igjen i rollen som karakteren hennes har i tv-serien Narcos. Nå har hun utgitt sin selvbiografi, der hun forklarer hvordan livet hennes med Pablo Escobar egentlig var. I serien spilles Pablo av Wagner Moura (t.v) og Tata spilles av Paulina Gaitán. Foto: Netflix

Barnebryllup og voldtekt

Pablo følger oppskriften. Han smiler det mest vinnende smilet, han kommer med de fineste gavene, han gir henne forsikringer om evig troskap og et godt liv ved hans side. Den lille jenta på rulleskøyter i den landsbyen La Paz i Colombia blir hodestups forelsket. Han er 23. Hun er 12.

Når hun er 15 er hun gift. Som 14-åring har hun allerede blitt voldtatt av sin kommende mann. Før hun er 16 lærer han henne å kjøre bil, hun blir gravid, og hun føder deres sønn.

Du har kanskje sett tv-suksessen Narcos, som baserer seg på krigen mot narkotika og som i de første to sesongene henter mye av handlingen fra Pablo Escobars liv. Mannen som er kjent for å være tidenes mest hensynsløse narkobaron, og som på 80- og 90-tallet var ansvarlig for 80 prosent av verdens kokainomsetning. Escobar førte en åpen krig mot sitt eget lands myndigheter og skal være ansvarlig for mer enn 3000 menneskeliv.

Narcos er fortsatt en av de mest sette krimseriene på strømmetjenesten Netflix.

På mange måter holder handlingen seg til hovedtrekkene i historien om Pablo Escobar, men den er basert på de amerikanske Search Block-agentene Steve Murphy og Javier Peñas beskrivelser. Historien forteller verken om  barnebryllupet eller voldtektene. Forholdet mellom Tata og Pablo Escobar vises – i sin helhet – slik de amerikanske DEA-agentene mener at det må ha vært:

En slags forvridd Bonnie and Clyde møter Romeo og Julie innhyllet i et etnothriller-sjangerbilde.

De elsker hverandre lidenskapelig, Tata er med på alt som skjer, og fungerer til og med som hans rådgiver i visse situasjoner. Det er amerikanisert og det er oppspinn, noe serieskaperne selv har hintet om i flere intervjuer.

– Vi satt en uke i skriverommet til manusforfatterne, og fortalte dem alt vi hadde av historier fra årene vi jaktet på Escobar. Det de fikk fra oss er sanne historier, men i kontrakten står det at teamet kan ta seg kunstneriske friheter. Kort og godt kan de fylle inn masse «bullshit», noe de har gjort, sier Murphy til Dagbladet i forbindelse med lanseringen av serien.

Partneren hans legger til:

– Men kronologisk rekkefølge og historiske fakta stemmer for det meste, sier Peña.

(Saken fortsetter under bildet)

De siste årene har Tata begynt å bruke sosiale medier. Instagram-kontoen @victoriaeugeniahenao har 125.000 følgere. – Jeg går i tiende klasse på ungdomsskolen og er høygravid, erindrer Tata på en instagram-post. Foto: Privat

«Nabogutten» med Vespa

I etterkant har både Pablo Escobars sønn Juan Pablo Escobar og andre familiemedlemmer pekt på det de mener er mange feil i både kronologi og historiske fakta, i både bokform og i dokumentarer. Juan Pablo Escobar skrevet to bøker om sitt liv: «Min far Pablo Escobar» og «Det faren min aldri fortalte». Da sønnen besøkte Skavlan i 2014 understreket han at man ikke kan se på tv-serien som en gjengivelse av hva som skjedde.

Men en ting er helt sant: Tata elsket Pablo.

– Skjebnen er lunefull.For oss var han en kjærlig familiefar. Jeg visste om noe av det han gjorde, men ikke alt, forteller Victoria Eugenia Henao til Dagsavisen Demokraten.

På grunn av koronapandemien sitter hun i sin datterens leilighet i Buenos Aires i Argentina, landet de omsider fikk flykte til. Intervjuet foregår via Zoom og gjennom en tolk. Opprinnelig skulle hun  komme til Litteraturhuset i Fredrikstad i forbindelse med lanseringen av boka hennes i mai. Slik ble det ikke. Men til tross for enkelte utfordringer og en liten forsinkelse kom den norske utgaven av selvbiografien «Tata: Mi vida y mi cárcel con Pablo Escobar», med norsk tittel «Tata: Mitt liv med Pablo Escobar» ut på det norske markedet den 4. juni.

I boka forteller Tata den til nå ukjente historien om Escobars indre følelsesliv.

– Det går sterkt innpå meg å tenke på det nå, at jeg var bare en jente som var sammen med en voksen. Man leser om barnebryllup i andre land, der jentene er tolv år og gifter seg med en på tretti. Så var ikke vi så langt unna. Jeg var så liten, at jeg hadde ingen bevissthet om det i det hele tatt. Jeg tenkte at det var et møte med en nabo, at det var en lek, jeg var et barn, og så på det på den måten. Og så førte det til et ekteskap.

– På den tiden var Escobar ganske populær i lokalsamfunnet. Han hadde en stor stjerne, og folk så på han som en velgjører?

– Ja, det er akkurat det han var. Også var han veldig «the guy next door», han var opptatt av at alle hadde det bra. Plantet trær så de skulle gi skygge over de fattigste husene. En veldig empatisk mann. Og det var det jeg ble forelsket i. I tillegg til et skøyeraktig smil og en kul Vespa.

Hun humrer vemodig. Det er tydelig at Pablo Escobar, eller hennes forestilling om ham, var hennes livs kjærlighet. For da han formet henne i sitt bilde, gjorde han det ved å samtidig forme seg selv i hennes bilde.

Han viste henne en annen mann enn den resten av verden så. Han levde ikke bare et dobbeltliv, men opererte på så mange doble og parallelle plan at det har tatt henne 25 år å forstå hva det er hun har gjennomlevd. Alt han var, som hun ikke visste. Morder. Terrorist. Psykopat. Hun trodde han smuglet ulovlige varer. Det var noe «alle» gjorde. Etter hvert raknet glansbildet av han mer og mer, men likevel var levde hun i en alternativ virkelighet.

– Jeg vet ikke om han selv hadde noen bevissthet rundt hva det livet jeg levde faktisk var, eller hva vårt forhold egentlig var. For hele livet vi var sammen fortsatte han å gjenta hvordan drømmen hans var å satse på familien, og ta vare på barna, og at det var det han ville.

Pablo Escobar var så flink til å forme «Tata» til å bli den perfekte narkobaron-kona, at partnerne hans brukte henne som eksempel overfor sine egne koner. Men ikke bare det.

Han formet henne så godt, at hennes oppførsel i de årene da hun levde med Pablo, var det som til slutt reddet livet hennes. Og livene til barna hennes. Kartellet forsto at hun ikke ville fortsette blodkrigen. At sønnen ikke ønsket å hevne farens død. Og at de kunne – en gang for alle – legge vekk æreskrigen som hadde herjet fra begynnelsen av åttitallet.

(Saken fortsetter under bildene)

Hvem som leverte det tredje og siste skuddet den 2. desember 1993 da Pablo Escobar døde i en skuddveksling med kolombianske politistyrker, er det ingen som vet. Flere personer har tatt æren for det, men familien er overbeviste om at han begikk selvmord. Bildet er fra Netflix-seriens gjenskapning av hendelsen. På bildet sees DEA-agent Steve Murphy i rød t-skjorte til venstre.

(Saken fortsetter under bildene)

Slik så penthouse-leiligheten til Escobar-paret i Monaco-bygningen ut etter et bilbombeattentat i 1988. Fra boken Tata: Mitt liv med Pablo Escobar

Et liv i eksil

I boka beskriver hun hvordan hun har levd et liv i frykt, der hver dag har handlet om å overleve, og samtidig forsøke å skape et så normalt liv som mulig for barna.

– Når jeg ser det nå i perspektiv, ser jeg en ung, undertrykt kvinne som var veldig underdanig og veldig redd. Som var veldig naiv. Uvitende. Hadde ekstremt lav selvtillit. Og som ikke fikk ta noen bestemmelser, eller avgjørelser om sitt eget liv i det hele tatt. I dag er det fortsatt mye jeg lurer på. Men jeg prøver å se det i sammenheng med den tiden jeg levde i, og i sammenheng med den tiden jeg lever i nå.

Etter Pablo Escobars død levde familien på lånt tid. De måtte bytte navn og identitet for å få innreise i noen land, ettersom ingen ville ta imot Escobar. I dag bruker hun både fødenavnet Victoria Eugenia Henao og det juridisk korrekte Maria Isabel Santos.

– Da vi måtte dra fra Colombia for 25 - 30 år siden skiftet vi identitet juridisk. Derfor er Maria Isabel Santos navnet jeg er registrert med og bruker over alt i alle dokumenter. Men nå, etter utgivelsen av boka og en dokumentarfilm jeg har laget, har jeg tatt opp igjen pikenavnet mitt og Tata, som er det familie og venner har kalt meg bestandig. Som i utgangspunktet var en identitet og et navn jeg hadde gravlagt. Fordi vi brukte mye krefter på å skape oss den nye identiteten da vi kom til Argentina, for 25 år siden og det var en traumatisk opplevelse som krevde mye av oss. Det har vært stort å få tilbake identiteten min gjennom navnet også.

I boken beskriver hun hvordan det var å leve et liv på flukt, der hun sjelden så sin mann, og der familien ofte måtte overnatte i slitne bygg med jordgulv - i sterk kontrast til hvordan livet deres vises i Narcos. For selv om tv-serien tar for seg hendelsesforløpet i grove trekk, har de ikke hatt innblikk i forholdet mellom Tata og Pablo.

– Har familien vært konsultert angående tv-serien? Hva slags kontakt har dere hatt med produsentene?

– Sebastian, sønnen, var i kontakt med produsentene til å begynne med, og tilbød seg å hjelpe til sånn at serien kunne bli genuin, og dyp og ordentlig. Men det ble ikke tatt til etterretning, så vi ble ikke konsultert i noen av sesongene på noen som helst måte.

Tata kjenner seg ikke igjen i det hele tatt, i den rollen hun har fått i serien.

– Hvordan oppleves det å bli portrettert, på den måten, i en stor tv-serie, uten å hablitt konsultert?

– Jeg, og familien min, klarer ikke å forestille meg det helt. Det er surrealistisk, plutselig har noen tatt hele den historien vår. Vi stiller oss det samme spørsmålet.

(Saken fortsetter under bildet)

Etter å ha levd i 20 år med en psykopat, og deretter brukt 25 år på å finne tilbake til seg selv, har nå virkelighetens Tata viet livet sitt til å hjelpe andre kvinner som lever i voldelige forhold. Foto: Privat

En stemme for kvinner

Vendepunktet i historien om Tata og Pablo, kommer på den 30. april 1984, da Colombias justisminister Rodrigo Lara Bonilla blir drept. Dagen står som eslet inn i minnet hennes.

– Jeg var åtte og en halv måneder gravid og vi måtte vi flykte til Panama. Jeg måtte om bord i et helikopter og vi måtte fly mot grensen. Vi hadde med oss en lege, for vi visste ikke hvordan det skulle gå.

– Hvorfor var det viktig for deg å skrive denne boken?

– Man må lese historien og se på historien utenfra. Men også i Colombia, for det er mye smerte, det er vanskelig for Colombia fortsatt. Såret er så åpent, fordi den krigen er fortsatt pågående. Så det har ikke vært rom for refleksjon over hva som egentlig hendte. Og man må unngå gjentakelse av hvor ille det var. For eksempel da Pablo ble drept og lå på det taket for 25 år siden, sto det i avisen at nå er narko-trafikken over, det var slutten på det. Men så ser man 25 år etter at fortsatt er Colombia en stor produsent av narkotika. Jeg mener at man må dykke ned i historien og se hva som egentlig hendte, for å unngå at historien gjentar seg.

– Det involverer politikken i landet?

– Hele samfunnet må forholde seg til det. Og stille seg spørsmål om hva landet gjorde som var bra, og hva landet gjorde som ikke var så bra.

– Den 2. desember 1993 dør altså Pablo Escobar i en skuddveksling med det kolombianske politiet. Sønnen din har vært veldig tydelig på at han mener Pablo begikk selvmord. Hva tenker du om det?

– Jeg mener det samme som sønnen min. Pablo bestemte seg for å ta livet sitt sånn at vi kunne fortsette å leve. Det er sterkt at han tok den avgjørelsen. Men han var en intelligent mann. Dette hendte to dager etter at vi tvangsreturnert fra Tyskland, noe som gjorde det veldig tydelig at vi ikke kom til å overleve fordi det var så mange som var etter oss. Han leste de tegnene, og skjønte at det var den eneste utveien for familien.

De siste årene har Tata arbeidet som coach for voldsutsatte kvinner.

– I Argentina er kvinner ekstremt utsatt for vold, og kvinnedrap, her blir det drept en kvinne hver dag. Og jeg ser det i en pandemisammenheng, og en karantenesammenheng, at volden har økt veldig. Og at tallene på skilsmisser har økt, fordi forhold ryker. Så jeg lurer egentlig på om du noen gang blir ordentlig kjent med den personen du lever med. Personen bak personen, eller karaktertrekkene bak personer som man ikke oppdager eller har noe grunnlag for å kunne gjenkjenne.

 – Hva er Pablo sin arv, til dere og historisk og politisk?

– Han har etterlatt seg mye smerte. Vi arvet 25 år i eksil. Vi har arvet at samfunnet, og folk, ikke har villet se oss før nå, når jeg har funnet tilbake stemmen min. Vi arvet den prisen vi måtte betale for å ha elsket ham. Og jeg for å ha fått barn med ham. Og han etterlot seg den store smerten som han påførte hele Colombia.

Hun kan fortsatt kjenne på en sorg etter hans død.

– Sannheten er at jeg fortsatt oppdager meg selv igjen ved hjelp av terapeuter, og forstår det jeg levde og opplevde med han. De første fem årene etter at han døde, gikk jeg rundt som en zombie og var helt fullstendig avkoblet fra livet mitt, og jeg forstår ikke hvordan jeg klarte å finne en plass for meg og barna mine. Det er som om harddisken bare gjorde jobben av seg selv. Jeg hadde en opplevelse av å våkne etter fem år og ha vært helt «av».

I dag bruker Victoria Eugenia Henao mye tid på å møte kvinner på krisesentrene og høre på historiene deres.

– Og jeg snakker med dem, og får dem til å åpne seg. Jeg samarbeider også med noe som heter Mujeres de negro (Kvinner i svart), i Uruguay. Det er en gruppe på 10.000 kvinner, som i utgangspunktet mistet mennene sine i det siste diktaturet der, men som har gjort det til en bevegelse … fordi forsvinninger er et begrep i Latin-Amerika som også nå knyttes mye til at kvinner forsvinner og blir drept og utsettes for vold. Så jeg har vært i Uruguay og gått i tog og demonstrert med de kvinnene. Og jeg arbeider med å etablere en kvinnestiftelse, der jeg ønsker samarbeid på tvers av grenser med lignende stiftelser i verden. Jeg blir 60 år nå. Å komme i kontakt med nettverk og møte kvinner som har levd i langvarige, tretti og førti år lange forhold med mishandling, og som på et sent stadium i livet har forstått hva det egentlig handler om, hva forhold egentlig er.

– Hvordan har du det nå?

– Jeg opplever at jeg har fått en ny forbindelse til livet. Og til byen. Jeg føler meg inkludert etter å ha vært ekskludert i mange tiår. Jeg føler at jeg blir sett, og det gir meg styrke til å fortsette.

På omslagsfotoet til boken holder Escobar armen rundt halsen til Tata. Forlaget beskriver det som nærmest symbolsk for deres samliv. Foto: Camino forlag

FAKTA OM «TATA»

Maria Victoria «Tata» Eugenia Henao ble født 1961 i La Paz, Colombia og ble kjæreste med Pablo Escobar da hun var 12 år.

Da hun var 15 år rømte de og giftet seg med ham uten Henao-familiens samtykke.

Henao var 16 år og gikk siste året på ungdomsskolen da hun fødte deres sønn Juan Pablo Escobar. Syv år senere kom datteren Manuela. I mellomtiden hadde «Tata» abortert mange ganger.

Etter Escobars død gikk familien en usikker tid i møte. Mange i kartellene ønsket dem døde, men Henao klarte å betale for Escobars ugjerninger og komme til enighet med hans tidligere fiender.

På grunn av familiehistorien ville ingen land gi dem innreisetillatelse. Etter to år på flukt byttet hele familien navn og identitet. Victoria Eugenia Henao ble til María Isabel Santos Caballero. Sønnen fikk navnet Juan Sebastián Marroquín Santos.

Tata spilte rollen som narkobaronesse godt. Hun var bare et barn da han peilet seg henne ut som sin livsledsager. Hun visste ikke om noe annet liv. Foto: Privat

FAKTA OM PABLO ESCOBAR

Pablo Emilio Escobar Gaviria ble født 1. desember 1949 i fattige kår i Rionegro.

Escobar bygde opp et kokainimperium, Medellín-kartellet, på åtti- og nittitallet, som opererte bak lovlig virksomhet. Han var den første som smuglet kokain inn til USA.

I 1989 og 1990 førte han en krig mot myndighetene i Colombia. Tre presidentkandidater og flere hundre politifolk, dommere og sivile ble drept.

I 1991 overgav han seg til myndighetene mot at han fikk bo i et luksusfengsel som han bygde selv. Narkotikabusinessen fortsatte som før.

Etter en flukt fra fengselet ble han skutt og drept av politiet i Medellin i desember 1993.

Kokainsmugling fra Colombia til USA i særdeleshet gjorde Escobar til en av verdens rikeste menn. Medellínkartellet sto for 80% av kokainen som kom til USA.

Kartellet kunne tjene så mye som 40 millioner dollar i uka.

På nittitallet døde det ifølge Daily Mail at det døde mellom fem og ti politimenn hver dag på grunn av Escobars bilbomber og leiemordere (sicaras).

I serien spilles Pablo Escobar av Wagner Moura. Foto: Netflix

FAKTA OM NARCOS

Narcos er en amerikansk tv-serie (2015 – 2017) i tre sesonger, skapt og produsert av Chris Brancato, Carlo Bernard og Doug Miro.

De to første sesongene handler om kokainkongen Pablo Escobars liv.

Serien viser også Escobars forhold til andre narkotikakarteller og de amerikanske Drug Enforcement Administration (DEA)-agentene, og viser blant annet til Escobars tidlige politiske karriere.

I Narcos brukes reelle tv-opptak fra f.eks nyhetssendinger og private opptak, som et ledd i historiefortellingen.