Tar opp kampen mot manipulering av valgkretser

– Hvis du ser på noen av valgkretsene, så ser de ut som ville dyr, sier Ole O. Moen, professor emeritus i Nord-Amerikastudier ved Universitetet i Oslo.

Et stridstema før mellomvalget i november 2018 er manipulering av valgkretser, såkalt gerrymandering.

I disse dager står kampen om opptegning av valgkretsene i en rekke stater. Hvert tiende år tegnes nye valgkretskart – men ikke alle vil vente til neste runde i 2020. Kartene er urettferdige og udemokratiske, mener kritikerne. Får de gjennomslag, kan det ha konsekvenser for mellomvalget.

Forskjellige taktikker

Det skilles ofte mellom legitim gerrymandering og «partisan gerrymandering», der valgkretsene tegnes opp til fordel for et av partiene.

Det er sistnevnte som førte til at republikanerne vant hele ti av 13 valgkretser i North Carolina i kongressvalget i 2016, på tross av å kun ha fått 53 prosent av stemmene i delstaten.

Politikerne i delstatene som bestemmer grensene, bruker forskjellige taktikker for å fremme sitt eget parti.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bevisst strategi

David Lewis, en av de republikanske lovgiverne bak valgkretskartet i North Carolina, skjulte ikke intensjonene sine, skriver The New York Times:

– Jeg tenker at å velge republikanere er bedre enn å velge demokrater. Så jeg tegnet dette kartet for å fremme det jeg tenker er best for landet, sier Lewis.

Dømt

Denne uka kom en avgjørelse i Pennsylvanias øverste rett som kan føre til endring. Valgkretsene er ulovlig manipulert, slo delstatens høyesterett fast. Det er registrert flest demokratiske velgere i delstaten, men republikanerne har hele 13 av delstatens 18 seter i Representantenes hus. Delstatsforsamlingen i Pennsylvania må vedta nye valgkretser innen 9. februar.

Stoppet

Et nytt kart kan gi Demokratene større sjanse til å vinne en rekke plasser i Pennsylvania i Representantenes hus, fordi målinger viser en stor ledelse for Demokratene.

I North Carolina ble imidlertid en dom om nye, mer rettferdige valgkretser stoppet i USAs høyesterett. Landets høyesterett skal også vurdere om det foregår ulovlig gerrymandering i Wisconsin og Maryland.

Cracking og packing

– Det er ikke vits i å vinne valg med 80 prosent. Det er bortkastede stemmer, sier Moen.

Å få litt over halvparten av stemmene i en krets er lurere. Hvis man vet hvor hvilke velgere bor, kan man manipulere valgkretsene på to måter: «packing» og «cracking».

Packing er å samle det andre partiets velgere i en valgkrets. På denne måten hindrer man dem i å vinne flere kretser. Cracking er å spre motstanderens velgere utover forskjellige valgkretser, så de ikke får flertall i noen av dem.

At det er enklere enn noensinne å finne ut hvilke velgere som bor hvor, gjør det enda lettere å drive «gerrymandering», mener Moen.

– I dag vet man veldig godt hvordan man skal gjøre dette. Det er så mange meningsmålinger om både forbruk og politikk, sier han.

USA-eksperten påpeker at både demokratene og republikanerne har drevet med gerrymandering, men at det er republikanerne som har størst mulighet for tida.

– Republikanerne har flertall i mange av kommisjonene som trekker opp grensene, sier han.

Vanskelig demografi

Demografien gjør det også vanskeligere for demokratene å bedrive gerrymandering.

– Det er mye lettere å få til små valgmarginer på landet for republikanerne enn det er for demokratene i byene, sier Moen.

Selv mener han at det amerikanske valgsystemet burde erstattes med proporsjonal fordeling, altså at hver stemme teller like mye – men tror ikke det er spesielt sannsynlig.

– Antikvert

– Amerikanerne tror de har verdens beste system, sier Moen.

– Det amerikanske systemet var veldig bra da det kom i 1787, men det har skjedd mye siden det. Systemet er antikvert.