Tar opp kampen i Spania

«Først tar vi Athen, så tar vi Madrid», lød oppglødde tilhengere av kometpartiet Podemos i Spania etter at deres største inspirasjonskilde, Syriza, fikk regjeringsmakten i Hellas.

I morgen er det varslet folkemøte i Madrid for spanjolene som nå ønsker en stans i kuttpolitikken også i Spania. Og de blir stadig flere: I et år der Spania holder en rekke valg, kan det bare ett år gamle partiet  Podemos snu opp ned på det politiske landskapet.

Første valg i mars

Bølgen frontes av Pablo Iglesias, den 36 år gamle universitetslæreren med hestehale og løs snipp som leder Podemos. Han mener demonstrasjoner som den som nå er varslet burde være unødvendige.

– Vi er lei av å måtte demonstrere for retten til opplagte ting som helse og anstendig utdanning. Vi ønsker å mobilisere folk, ikke be regjeringen om noe, men si at politisk endring er mulig, sier Iglesias i et lengre intervju med den spanske avisen El Pais.

Han jublet etter valgseieren til Syriza i Hellas, og mener Spania nå står overfor de samme valgene. Først ut blir regionalvalget i Andalucía sør i Spania, der det denne uka ble utløst nyvalg i mars.

Det valget vil gi en pekepinn om stemningen blant spanske velgerne, for Podemos har nå vokst seg så stort at det konkurrerer med de to store tradisjonelle partiene på målingene. Deretter kommer lokalvalg og flere regionalvalg i mai, regionalvalg i Catalonia i høst og parlamentsvalg for hele Spania innen slutten av året.

– Valget i Andalucía blir en lakmustest i Spania, sier Spania-kjenner og statsviter Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø.

– Dette er et område med mange velgere på venstresiden, og Podemos tar først og fremst mange velgere fra Sosialistpartiet, sier Buck.

Ikke Hellas

Men Spania er ikke Hellas, lyder advarslene fra den ene etter den andre i den spanske regjeringen, som ikke mener spanjolene må se for mye til grekerne.

– Hellas mistet kontrollen over sin egen skjebne for flere år siden, påpekte industriminister José Manuel Soria denne uka, og viste til at Hellas måtte be om krisepakke.

– Det er akkurat hva vi klarte å unngå i Spania, sier han.

Marcus Buck påpeker også at det er en rekke forskjeller mellom de to middelhavslandene.

– Spanias økonomi er mye større og mer kompleks enn den greske. I motsetning til i Hellas er og var Spanias statsgjeld håndterbar. I Hellas er Syriza en protest mot EU og hele finanssystemet, og partiet har det klare mål å reforhandle gjeldsavtalen. Podemos i Spania har ikke den ene klare saken, det er  ikke en reforhandling av avtalen som er viktigst, men heller å slippe kuttpolitikken, sier Buck.

Han viser også til at mens Hellas ble pålagt kraftige nedskjæringer av den såkalte troikaen, har kuttene i offentlig sektor i Spania skjedd i samråd med troikaen – den spanske regjeringen var ikke pålagt å gjøre det.

Ungdom

Podemos vil likevel få drahjelp av det greske valget, tror Buck. Men det er også forskjeller mellom Syriza og Podemos som partier.

– Syriza er mer etablert enn Podemos. Syriza er basert på en sammenslutning av partier som har eksistert ganske lenge, mens Podemos sprang ut av en grasrotbevegelse og ble startet i et lite miljø av universitetslærere. Podemos har ingen utbygget partiorganisasjon, og det er større uklarhet rundt hva det står for enn hos Syriza, sier Buck.

De fleste tilhengerne til Podemos er ungdom.

– En del pensjonister støtter dem også, men ikke mange i den vanlige middelklassen. Partiet fenger store ungdomskull som verken er under utdanning eller i jobb, sier Buck.

Frammarsjen til Podemos er i ferd med å utfordre det som nærmest er et topartisystem i Spania.

Enkelte målinger gir Podemos opptil 28 prosent oppslutning. Dette rammer først og fremst opposisjonspartiet Sosialistpartiet.

Spanias statsminister ber velgerne om å følge kursen man er inne i, for økonomien er nå i forsiktig vekst.

– Spania har sluppet en katastrofe som så uunngåelig ut, sier statsminister Mariano Rajoy.