Tappes av oljestrid

- Både Sør-Sudan og Sudan er avhengig av en avtale, men utviklingen vi har sett i det siste setter situasjonen tilbake, sier Sudan-forsker Gunnar Sørbø ved Christian Michelsens Institutt til Dagsavisen.

Angrep

Kampene ved grensen mellom Sudan og Sør-Sudan de siste dagene er den kraftigste konfrontasjonen mellom de to landene siden splittelsen i fjor sommer, ifølge en talsmann for den sørsudanske hæren.

Sør-sudanske myndigheter anklaget i går Sudan for nye bombeangrep i det oljerike Panakwach-området. Mens Sør-Sudan anklager Sudan for bombeangrep, anklager Sudan landet i sør for å ha rykket inn i nordsudansk område. Både Den afrikanske union (AU) og FNs sikkerhetsråd har uttrykt dyp bekymring over den eskalerende sikkerhetssituasjonen.

Sudans president Omar al-Bashir har trukket seg fra et besøk i den sørsudanske hovedstaden Juba i neste uke. Der skulle han møte Sør-Sudans president Salva Kiir, og dette møtet var på forhånd ansett som et tegn på framgang i den fastlåste situasjonen mellom de to landene. Et slikt møte er viktig for å få framdrift i forhandlingene om blant annet transport av olje, grensedragning, statsborgerskap.

- Det lå an til en avtale om rettigheter for sørsudanske borgere i nord og omvendt, men dette ser ut til å bli skrinlagt nå, sier Gunnar Sørbø.

Imens blir situasjonen stadig vanskeligere i begge land på grunn av den fastlåste striden om olje. Den har lenge vært en stor bremsekloss i forhandlingene mellom Sør-Sudan og Sudan om hvordan den endelige avtalen mellom de to nabolandene skal se ut.

Oljestans

Over 98 prosent av Sør-Sudans inntekter som ikke kommer fra bistand, kommer fra oljeproduksjon, men landet er avhengig av å sende oljen i rørledninger som går gjennom Sudan for å få eksportert den. I januar stanset Sør-Sudan all oljeutvinning, etter at Sudan beslagla sørsudansk olje på grunn av en strid om avgiftene Sør-Sudan skal betale for å få oljen fraktet gjennom Sudan-Sudan krever langt mer enn hva Sør-Sudan går med på.

Stansen gir bortfall i inntekter for begge land.

- Begge partene har en klokke som tikker, påpeker Sudan-forsker Øystein Rolandsen ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

- Khartoum har flere økonomiske ben å stå på, mens Sør-Sudan er avhengig av oljeinntektene. Der går mange av disse inntektene går til å drive statsapparatet. Et problem med bortfallet av inntektene over tid er at hvis man ikke kan betale for regjeringshæren, politikere og byråkrater, kan det bli intern strid og true sikkerheten, sier Rolandsen.

Gunnar Sørbø påpeker at bortfallet av inntekter også vil gå ut over den langsiktige utviklingen av det lutfattige Sør-Sudan som nettopp er blitt et eget land.

Vil ikke ha krig

- Situasjonen blir så ille i sør at det meste av bistanden fra andre land må gå til humanitær nødhjelp snarere en langsiktig utviklingsarbeid, sier Sørbø.

Ingen av de to tror Sudan eller Sør-Sudan virkelig ønsker en ny krig.

- Ingen av partene ønsker en fullskala krig, men det er en viss sannsynlighet for at man «ufrivillig» blir dratt inn i en slik situasjon, og ting kan også endre seg, sier Rolandsen.

Han mener det er gått omtrent som forventet etter splittelsen i fjor. Fortsatt gjenstår enighet rundt de viktigste spørsmålene.

- Oljen er det mest prekære spørsmålet, og som har mest praktiske umiddelbare konsekvenser, men på sikt er grensespørsmålet kanskje det viktigste for stabiliteten, sier Rolandsen.

Gunnar Sørbø påpeker at prosessen etter splittelsen har vært lik den som har preget forholdet mellom de to partene i mange år nå: at man halter videre.

- Det vil nok bli en slags avtale til slutt, men med mange tilbakeslag på veien, sier Sørbø.

asne.gullikstad@dagsavisen.no