Verden

Taliban i Moskva og Doha

ANALYSE: I løpet av de siste ukene har Taliban vært i forhandlinger med både USA og afghanske toppolitikere. Men den afghanske regjeringen står foreløpig på sidelinjen.

Av: Minda Holm, forsker ved NUPI

Forrige uke møttes en delegasjon fra Taliban og sentrale afghanske politikere til samtaler i Moskva. Møtet var det mest omfattende av sitt slag siden 2001, året da USA gikk til krig mot Taliban. Møtet kom like etter at Taliban har vært i banebrytende forhandlinger med USA i seks dager i Doha, Qatar. For første gang ble Taliban og USA enige om et utkast til et mulig rammeverk for fred.

Den afghanske regjeringen glimret med sitt fravær på begge møtene. Mens Taliban har insistert på å få forhandle med USA direkte, nekter de å møte regjeringen til president Ashraf Ghani. Taliban mener Ghanis regjering er «amerikanske nikkedukker». Dessuten utgjør de kun én fraksjon i afghansk politikk.

Bak begge møtene står aktører med lang fartstid i landet. Pakistan tok på seg æren for å ha brakt USA og Taliban sammen i Qatar. Noen vil riktignok si at de overdriver sin innflytelse. I Moskva var det offisielt afghansk diaspora som sto bak arrangeringen av møtet. Men alt foregikk på et hotell eid av Kreml, og afghanske deltakere pekte på Kreml som en viktig støttespiller. Uten støtten ville det vært umulig for Taliban-delegasjonen å komme inn i landet, da de siden 2003 har vært stemplet som en terroristorganisasjon i Russland.

Russiske myndigheter sier de ikke hadde noe med møtet å gjøre, men at de er svært positive til det. I november i fjor var russiske myndigheter selv vertskap for lignende fredssamtaler i Moskva. Etter krass reaksjon fra president Ghani endte de da opp med å ikke invitere de høytstående opposisjonspolitikerne som nå var til stede under møtet i forrige uke. Russiske kommentatorer mener Kreml uoffisielt deler Talibans syn på Ghani som en amerikansk marionett. Men det er enklere for myndighetene å offisielt ikke blande seg inn i afghansk innenrikspolitikk.

En sentral person bak møtet i november var president Putins spesialutsending til Afghanistan, Zamir Kabulov. Få utenlandske diplomater, om noen, har så tett erfaring med Afghanistan. Bakgrunnen hans speiler Russlands nyere historie i landet. Kabulov ble født i nabolandet sovjetisk Usbekistan, og jobbet blant annet på den sovjetiske ambassaden i Kabul som KGB-mann under okkupasjonen på 1980-tallet og på den russiske ambassaden i 1991–1992. Han har møtt den avdøde Taliban-lederen Mullah Omar, vært ambassadør i Pakistan, og ambassadør i Kabul fra 2004 til 2009. Det sies at han kjenner både regionen og Taliban ut og inn.

Kabulov har vært tydelig irritert over at USA har gjentatt mange av de samme feilene som Sovjetunionen gjorde under krigen i 1979–1989. «De hører, men vil ikke lytte», har han sagt om vestlige diplomater i Afghanistan. Selv mener han Iran og Pakistan må få spille en viktig rolle i en fredsløsning.

Iran var i 2001 på tilbudssiden med sin kunnskap om Afghanistan overfor USA, men ble krast avspist med Bush sin stempling av landet som en del av «ondskapens akse». USA var lenge avhengig av Pakistan i Afghanistan, men forholdet er svært betent – blant annet på grunn av Pakistans tette bånd til Taliban. Russland holdt seg lenge i bakgrunnen, men har de siste årene kommet mer på banen i Afghanistan. Russiske myndigheter frykter særlig IS sin fremvekst i Afghanistan. Samtidig har de blitt mer opptatt av å markere seg vis-à-vis USA i Midtøsten.

Amerikanerne har ved flere anledninger anklaget Moskva for våpenstøtte til Taliban. Russiske myndigheter benekter støtte, og ingenting er bevist. Men myndighetene er tydelige på at Taliban må spille en viktig rolle i en fremtidig fredsløsning. Den anerkjennelsen har USA kommet til langt mer gradvis. Det var først i 2018 at amerikanerne åpnet for direkte forhandlinger med Taliban, 17 år etter at krigen startet.

Amerikansk tilbaketrekking var et sentralt tema for møtene i både Moskva og Doha. USA har rundt 14.000 soldater igjen i Afghanistan, og kravet fra Taliban er at samtlige må ut. I Moskva gikk mye av diskusjonen også på visjoner for Afghanistan i fredstid. Taliban sier selv at de ikke søker maktmonopol, og at de ønsker å sameksistere med afghanske institusjoner. Samtidig nekter de å godta grunnloven fra 2001, som de mener er dårlig vestlig import. Likevel har de moderert seg med tanke på blant annet kvinners rettigheter. Afghanistan skal følge islamsk lov, men ikke samme styre som på 1990-tallet.

USAs hovedkrav er at Taliban må gå med på å ikke la terroristorganisasjoner bruke afghansk jord. Al-qaidas tilstedeværelse i Afghanistan, og Talibans utleveringsnekt, var utgangspunktet for den amerikanske invasjonen i 2001. Operasjonen skulle være såkalt «lett fotavtrykk», men ble gradvis til en gigantisk operasjon som har kostet USA rundt én billion dollar (over åtte tusen milliarder norske kroner). Mens Taliban kun har nasjonale ambisjoner og al-Qaida er svekket, frykter mange nå IS sitt fotfeste i Afghanistan. I den felles deklarasjonen fra Moskva-møtet uttrykker både Taliban og de afghanske politikerne at det ikke skal komme noen internasjonal trussel fra afghansk jord.

Det er åpenbart et stort legitimitetsproblem for møtene at regjeringen i Kabul ikke er representert. President Ghani beskrev Moskva-møtet som «intet mer enn en fantasi» – og peker på at de afghanske aktørene ikke sitter med utøvende makt. Samtidig er det ikke sikkert at han sitter særlig mye lenger. Til stede på møtet i Moskva var mannen som mange mener vil vinne neste presidentvalg i juli, Hanif Atmar. I Moskva var det imidlertid flere som stilte spørsmål ved om det valget vil bli avholdt. Taliban anerkjenner ikke valgsystemet, og skulle forhandlingene gå framover de neste månedene, vil de måtte finne en annen politisk løsning.

Møtene i Doha og Moskva er dermed bare første steg på en kronglete vei. USA og Taliban er enige om grunnpremissene, men ikke detaljene om Talibans forpliktelser og amerikansk tilbaketrekking. Regjeringen må dessuten med på laget før fredsprosessen kan komme noe særlig videre.

Mer fra Dagsavisen