Taliban avviser meldinger om fredsforhandlinger i Oslo

Afghanistans regjering sier direkte forhandlinger med opprørsbevegelsen Taliban starter innen to uker. Et første møte er planlagt i Oslo 7. august, ifølge AFP.

Direkte forhandlinger med representanter for regjeringen vil først bli innledet når det er kunngjort at de utenlandske styrkene i Afghanistan vil bli trukket ut, sier en talsmann for opprørernes representasjonskontor i Doha, Suhail Shaheen, til Reuters.

Taliban-talsmannen Zabihullah Mujahid bekrefter dette overfor nyhetsbyrået AP.

– Det foreligger ingen enighet om et slikt møte, og dette er ikke koordinert med Taliban, sier han.

Afghanistans fredsminister Abdul Salam Rahimi opplyste lørdag at direkte forhandlinger ville starte i løpet av de neste to ukene, og flere diplomatiske kilder opplyste at samtalene ville finne sted i Oslo 7. august.

Afghanske myndigheter har lenge ønsket å forhandle med opprørerne, men Taliban har fastholdt at de bare vil snakke med USA, ikke via «løpegutter», som de anser president Ashraf Ghani og hans regjering for å være.

Kommenterer ikke

- Vi hverken bekrefter eller avkrefter eventuelle norske engasjement i dialoginitiativ eller fredsprosesser, er alt pressetalsperson Per Bardalen Wiggen i Utenriksdepartementet vil si om saken.

Da afghanske medier tidligere i juli nevnte Norge som et mulig sted for fremtidige fredsforhandlinger, sa UDs pressetalsperson Mari Bangstad følgende:

– Vi vil ikke kommentere rykter. På generelt grunnlag er Norge villig til å bistå på konstruktivt vis.

Forhandler med USA

Taliban og USA har de siste månedene gjennomført sju runder med fredssamtaler i Doha, og begge parter har meldt om framgang. Til uka skal det etter planen gjennomføres en ny runde.

USAs utenriksminister Mike Pompeo diskuterte denne uka utviklingen med Afghanistans president Ashraf Ghani. I en felles kunngjøring etter samtalen ble det understreket at «tiden nå er inne for å få opp farten i forsøket på å framforhandle en slutt på krigen i Afghanistan».

USAs spesialutsending Zalmay Khalilzad, som selv er født i Afghanistan, leder den amerikanske forhandlingsdelegasjonen.

Khalilzad bekrefter overfor Reuters at direkte samtaler mellom Taliban og afghanske representanter først kan finne sted etter at USA og Taliban har kommet fram til enighet om en avtale seg imellom.

Dette bekrefter Zabihullah Mujahid overfor AP.

Trappet opp

Taliban kontrollerer nå omtrent halvparten av Afghanistan, der USA og NATO-land som Norge fortsatt har soldater.

Opprørerne har de siste månedene trappet opp angrepene mot afghanske sikkerhetsstyrker og gjennomført daglige angrep som har kostet hundrevis av soldater og politifolk livet.

Anslagsvis 110.000 mennesker er drept siden Taliban ble styrtet og en allianse av krigsherrer med luftstøtte fra USA og andre vestlige land grep makten i Kabul for snart 18 år siden.

Fakta om krigen i Afghanistan 

* I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepet, sto USA i spissen for en invasjon som styrtet det afghanske Taliban-regimet og hjalp en opprørsallianse til makten.

* USA og deres NATO-allierte hadde på det meste over 150.000 soldater i landet.

* NATO avsluttet sine kampoperasjoner i Afghanistan i 2014. Gjennom støtteoperasjonen Resolute Support har forsvarsalliansen imidlertid fortsatt rundt 7.500 soldater i landet.

* Norge har i dag om lag 60 spesialsoldater i Afghanistan. Regjeringen har besluttet at dette antallet skal videreføres ut 2019.

* USA hadde ved årsskiftet rundt 14.000 soldater i Afghanistan, men president Donald Trump har varslet tilbaketrekking av rundt halvparten innen sommeren.

* Krigen i Afghanistan har anslagsvis kostet over 110.000 mennesker livet, blant dem 2.400 amerikanske soldater.

* Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge UNHCR registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1 million afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan.

* 1,5 millioner afghanere er internt fordrevne, og 2,6 millioner afghanere er ifølge Flyktninghjelpen på randen av sult.

* Taliban kontrollerer nå omtrent halvparten av landet, og forhandler med USA om våpenhvile, tilbaketrekking av utenlandske styrker og politisk medbestemmelse.