Verden

Syrer i Damaskus: – Nå har ingen råd til noe

Matimporten svikter i Syria og prisene har skutt i været i det fattige og krigsherjede landet.

Bilde 1 av 2

De tre millioner innbyggerne i Syrias hovedstad Damaskus merker ikke så mye til krigen som fortsatt herjer landet, men det betyr ikke at problemene er over. Nå truer en annen utfordring: Det blir stadig vanskeligere å skaffe mat på spisebordet - selv de mest grunnleggende varer som brød og mel.

Forklaringen er delvis mangelen på utenlandske valutareserver som har gitt det syriske regimet problemer med å importere basisvarer som ris, sukker og mel de siste månedene.

Resultatet er at prisene i butikkene har skutt i været med hele 350 prosent, og det i et krigsherjet land i dyp fattigdom.

Les også denne: To arabiske land har inngått fredsavtaler med Israel. Hva skal palestinerne gjøre nå? (+)

Ingen har penger

– Prisene er blitt så høye at det nesten er umulig å kjøpe noen ting, forteller Walid, en 32-år gammel butikkansatt, til Dagsavisen.

– Selv da krigen var på sitt verste, var restauranter og kino åpne. Men nå har ingen råd til noen ting, sier han til oss.

Gatene i Damaskus er trygge for selve krigen nå, men krigen som har herjet siden 2011 har satt dype spor over hele landet.

Ifølge FN-organet Verdens matvareprogram, lider 9,3 millioner syrere i dag av såkalt matusikkerhet, som betyr at de ikke har tilgang på nok mat. Ytterligere 2,2 millioner mennesker er rett over den statistiske grensen, og dette i en antatt befolkning på 17 millioner mennesker.

Siden krigen startet i 2011, har minst 5,6 millioner mennesker flyktet til nabolandene, i tillegg kommer alle de som har flyktet til land lenger unna.

President Bashar al-Assad greide ved hjelp av Russland, Iran og Hizbollah-geriljaen, å slå ned opprøret mot ham. Kun mindre deler av Syria er i dag utenfor Assads kontroll, men samtidig er presidenten avhengig av andre land for å overleve.

A farmer walks with wheat stems in his hand in a field during the harvest season in the countryside of al-Kaswa, south of Syria's capital Damascus on June 18, 2020. - Heavy rain and reduced violence provided a relief to Syrian farmers with a good harvest this year, as a tanking economy leaves millions hungry across his war-torn country. Prior to the outbreak of the conflict in 2011, Syria produced more than 4.1 million tonnes of wheat, enough to feed its entire population. But production plunged to record lows during the war, boosting reliance on imports, mainly from regime ally Russia. (Photo by LOUAI BESHARA / AFP)

Før krigen var Syria kjent som regionens spiskammer. Nå når kampene har roet seg opplever bøndene igjen en god høst, men det er ikke nok til å mette landets befolkning. Foto: Louai Beshara / NTB scanpix

Les også denne: Forverrede levekår fører til nye demonstrasjoner i Syria (+)

Trenger ny legitimitet

Bassam Barabandi er en syrisk toppdiplomat som i 2013 hoppet av i protest mot Assads krigføring, og nå lever i eksil. Han er ikke optimistisk.

– Det finnes ikke håp. Russland og Iran har ingen intensjoner om å gjennomføre reformer i Syria. Og trusselnivået er så lavt at Assads indre sirkel heller bruker ressursene på å stramme grepet om økonomien, forteller Barabandi til Dagsavisen.

Samtidig må president Assad håndtere enn annen utfordring - å gjenoppbygge sin legitimitet, noe som alltid er en utfordring for ikke-folkevalgte ledere.

Nicolai Due-Gundersen, en London-basert forsker som har bodd i Midtøsten og gransket hvordan ikke-demokratiske ledere forsøker å rettferdiggjøre regimene sine, ser mønstrene også i Damaskus.

– Assad forteller folket at han er den eneste som kan hindre kaos. «Det er enten meg eller kaos», sier han. Presidenten presenterer seg selv som den eneste kilden til stabilitet. Og alle som utfordrer ham er da en fare og trussel. Syrerne må liksom forstå at djevelen du kjenner er bedre enn djevelen du ikke kjenner, sier Due-Gundersen til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Vil ut av isolasjonen

Syria er også isolert internasjonalt, og støttes så og si kun av Russland, Kina og Iran. Men nettopp nå går Midtøsten gjennom dramatiske endringer.

Tirsdag underskrev de arabiske landene De forente arabiske emirater og Bahrain fredsavtaler med Israel i Washington DC. Det er de første nye fredsavtalene mellom arabiske land og Israel på tre tiår. Nye allianser blir skapt, og det som tidligere var utenkelige, er plutselig blitt mulig.

Blekket på fredsavtalene rakk knapt å tørke før nye utviklinger kan gjøre seg gjeldene. En syrisk kilde med utmerkede forbindelser i de øvre sjiktene i Damaskus fortalte i går Dagsavisen at Emiratene allerede nå forsøker seg på et uvanlig skritt - å gjenopplive fredssamtalene mellom Syria og Israel.

De to fiendestatene har ikke vært involvert i forhandlinger på over ti år. Den siste dialogsrunden, som involverte hemmelige kontakter, ble avbrutt da Den arabiske våren spredte seg i Midtøsten i 2011. Men nå forsøker Syria å finne en vei ut av isolasjonen, og i motsetning til Iran, Hizbollah og Hamas, som alle er del av den samme fronten, fordømte ikke Damaskus fredsavtalen mellom Israel og De forente arabiske emiratene.

– Jeg tror likevel ikke at dette vil kunne føre til noe gjennombrudd foreløpig. Det er altfor risikabelt for Assad nå, sier den syriske kilden.

Iranske styrker er basert i Syria og regimet i Teheran er en av Assads viktigste støttespillere. Det vil ikke tillate en Abu Dhabi-regissert tilnærming mellom Syria og Israel. Men De forente arabiske emirater var et av få arabiske land som gjenopprettet diplomatiske forbindelser med Syria i 2018. Trolig søker heller ikke Israel noen gjenopptakelse av forhandlingene ettersom prisen for fred er kjent: en tilbaketrekning fra de okkuperte Golan-høydene.

Det kildens utsagn derimot viser er at verden i årene som kommer må regne med overraskelser og gjennombrudd i Midtøsten ettersom de nye alliansene i dag trekker linjer mellom steder en tidligere aldri kunne nå.

Mer fra Dagsavisen