Verden

Svineinfluensa herjer i Ukraina

Nær 124.000 er blitt influensasyke i krigsrammede Øst-Ukraina. Korrupsjon og byråkrati stopper både medisinering og vaksinering.

Bilde 1 av 6

Av Per Christian Selmer-Anderssen og Kyrre Lien (foto)

HORLIKOVA (Dagsavisen): – Da gutten min fikk 40 i feber, ringte jeg rett til ambulansen, sier Ina Miljenkova.

Den to år gamle sønnen Ivan ligger i en krøll på fanget hennes. Øynene hans er store og oppmerksomme. De siste dagene har de vært på det lille sykerommet alene, i denne massive sovjetbygningen som huser barnesykehuset i den østukrainske byen Horlivka. Det er ikke mangel på sykesenger i Ukraina. Det er mangel på utstyr, medisiner og penger. Her i Horlivka er det også mangel på fred. Siden april 2014 har de prorussiske opprørerne styrt byen. Politisjefen ble banket opp, mens varaordføreren ble funnet død i elven. Rundt byen barrikaderte ukrainske regjeringssoldater seg. I løpet av Ivans første leveår ble 91 voksne og ni barn drept i den mellomstore byen. Hans andre leveår ble innledet med løfter om våpenhvile. Ivans tredje leveår begynte med hoste. Svineinfluensaen hadde brutt ut i Horlivka.

LES OGSÅ: Økt konflikt om Ukraina

Stengte skolene

Lørdag 9. januar ringte 23 familier i Horlivka til ambulansen. Barna deres hadde over 40 i feber. Det var akutt. I løpet av de neste 24 timene tar 500 av byens innbyggere seg til sykehuset selv. Snart skal det vise seg at svineinfluensaviruset H1N1, som forårsaket en pandemi i 2009, har brutt ut i Horlivka. Da var det allerede rapportert om tilfeller i Kiev, Odessa og flere andre ukrainske byer.

– Da jeg fikk tallene, ringte jeg rett til opprørslederen Aleksandr Zakhartsjenko, sier helsedirektør i Horlivka, Aleksandr Prosjanik til Dagsavisen.

– Han besluttet å stenge skolene og å kansellere offentlige arrangementer.

Opprørernes pressemeldinger begynte å ligne på dem fra det ukrainske helsedepartementet i Kiev: «Dette er ikke en epidemi. Det er ingen grunn til bekymring.»

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forventer flere dødsfall

I Ukraina er likevel nesten 124.000 smittet, mens 25 er døde. På opprørernes side rapporterer de om fire sikre dødsfall som følge av svineinfluensaen, mens seks andre kan ha omkommet som følge av viruset.

– H1N1-viruset har ikke endret seg spesielt mye fra pandemien i 2009. I motsetning til annen sesonginfluensa ser vi dødsfall blant unge og friske mennesker, sier doktor Caroline Brown, som er programansvarlig for influensa i Verdens helseorganisasjon WHO.

Hun forventer at det vil bli flere dødsfall som følge av svineinfluensaen i Ukraina i løpet av vinteren.

LES OGSÅ: Krigen i Øst-Ukraina opplever en midtlivskrise

Dårlig utstyrt

– Vi er bare i starten av sesongen. I 2009 fulgte vi situasjonen i Ukraina tett. Da så vi at folk strømmet til sykehusene for små influensasymptomer. Samtidig hadde ikke helsesystemet god nok kapasitet til å helbrede alvorlig syke pasienter, sier Caroline Brown.

Når helsesystemet er dårlig utstyrt og vanskelig tilgjengelig, øker det sjansen for å dø av H1N1, forklarer Brown.

Ikke respiratorer

Verdens helseorganisasjon har mobile helseklinikker også i de opprørskontrollerte områdene, og ser med egne øyne hva som er situasjonen.

– Lite har endret seg siden 2009. I Donetsk er det for eksempel ikke respirator tilgjengelig, sier Brown.

Inne på sykerommet i Horlivka blar Ina Miljenkova formålsløst i en bok.

– Ivan har ikke blitt vaksinert. Vi fikk aldri tilbudet, sier hun

– Er du redd for at det er svineinfluensaen?

– Ja, jeg er redd, mumler moren spakt.

Ett par etasjer over pasientene, sitter sjeflegen Dennis Taranov bak et tungt skrivebord. Et portrett av opprørslederen Aleksandr Zakhartsjenko ser ned på ham fra veggen. Det karakteristiske svarte og røde «Novorussiske» flagget er plassert fremst på pulten. Legen skryter av den såkalte «Folkerepublikken», men tallenes tale støtter ikke opp om patriotismen.

Se hvordan befolkningen i Horlivka lever i bildeserien øverst i saken!

Ikke råd til vaksiner

– Det var ikke penger til vaksiner i fjor. Jeg tror likevel ikke at det er derfor viruset sprer seg så fort. Det er nok heller fordi folk har for lite mat, lite penger og har tilbrakt mye tid i bomberom med dårlig inneluft, sier Dennis Taranov.

FNs nødhjelpskonvoier har ikke sluppet inn i området siden juli 2015. Leger uten grenser ble kastet ut av opprørerne i oktober i fjor – beskyldt for å være spioner og drive ulovlig psykologhjelp.

– Det er klart det ikke hjelper på situasjonen, men vi får likevel mest hjelp fra Russland, Tyskland og EU, sier Taranov.

Gratis på papiret

På papiret er helsevesenet i Ukraina gratis. Men hvis du er så uheldig å bli syk, må du regne med å betale for både legehjelp og medisiner selv.

– De fleste ukrainere skjønner ikke engang at det er korrupsjon, for de er så vant til å stikke penger til legen, sier Olga Stefanyshya, som er leder for organisasjonen «Ukrainas pasienter».

– Hvorfor er helsevesenet i Ukraina så dårlig?

– Ukrainas valuta har sunket enormt i verdi de siste to årene, mens pengene over helsebudsjettet ikke har økt. Samtidig er markedet for medisiner overregulert, noe som gjør at legemiddelindustrien enten setter prisene opp eller ikke registrerer medisinene her i landet. Resultatet er at mange må smugle inn legemidler fra utlandet, sier Stefanyshya.

Må betale selv

Inne i Horlivkas kommunebygning har helsedirektør Aleksandr Prosjanik tatt på seg skjorte og slips – og festet det novorussiske flagget på dressjakken. Foran seg har han en svart almanakk der han har skrevet opp ukens nye influensatilfeller. Niende januar: 500. Tiende januar: 408. Trettende januar: 260.

Influensaen går tilbake, konkluderer han, før han slår et raskt nummer på telefonen. Det er til overlege Taranov: – Ikke fortell journalistene noe om antall smittede. Jeg har sagt alt!, roper han i røret. Han trykker fort på den gamle mobiltelefonen, før han sender oss et trist blikk.

– Jeg skulle ønske alle kunne få gratis legehjelp, sier han.

Men hvis man skal få medisiner og legehjelp i Ukraina, må man åpne lommeboken for de store sedlene. Senere på dagen folder sjeflege Dennis Taranov hendene – og forklarer hvorfor:

– De tre første dagene kan vi gi hjelp, og deretter ber vi foreldrene selv betale for medisinene. Problemet er bare at det tar åtte-ti dager å kurere barn for influensa.

– Hva med foreldrene som ikke har råd?

– De forsøker vi å hjelpe, sier Taranov kort.

Doktor Caroline Brown i WHO er svært bekymret over Dagsavisens rapport fra Horlivka.

– Hvis man er smittet kan man trenge Tamiflu i 20 dager. Hvis de bare gir behandling i tre dager, er dette en svært alvorlig situasjon.

LES KOMMENTAR: Forklaringene for årsaken til krigen i Øst-Ukraina er feil

Mer fra Dagsavisen