Et folkehav mintes ofrene for terroren under ett minutts stillhet på Sergels Torg i går.

Sverige på prøve etter terroren

Sverige står i en identitetskamp om hvem de skal være i innvandringspolitikken, mener innvandringsforsker.

 

Den antatte gjerningsmannen for terroren i Stockholm, den 39 år gamle usbekeren Rakhmat Akilov, satt i går i avhør hos svensk politi. Dette er mannen som har tilstått å ha utført terroraksjonen i Stoskcholm fredag, der fire mennesker ble drept.

Akilov, som skal ha uttrykt støtte for terrorgruppa IS i sosiale medier, skal ha blitt værende i Sverige til tross for at han fikk avslag på asylsøknaden i juni i fjor, ifølge svenske medier.

Russiske medier meldte i går om at han skrøt av terrorangrepet gjennom meldingstjenesten WhatsApp kort tid etter terrorangrepet, der han chattet med en kjent tadsjikisk IS-tilhenger før han ble pågrepet.

Les også: Ali Esbati: dragkamp mot mørke krefter

– Kan gi økt bekymring

Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning, forsker på holdninger til innvandrings- og asylpolitikk i Norden.

– Hvis asylsøkere kobles til terror, kan det øke folks bekymring for økte motsetninger i samfunnet, sier Brekke.

Han tror en rekke faktorer vil avgjøre om terrorangrepet får konsekvenser for svensk innvandringspolitikk- og debatt.

– Spørsmålet er om gjerningsmannens etniske bakgrunn fra en tidligere Sovjetstat blir tema – eller om man får en debatt om asylsøkere mer generelt, sier Brekke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Identitetskamp

Den antatte gjerningsmannen, som er usbeker, tilhører samme geografiske region som gjerningsmennene bak Boston-bombingen og terroren i St Petersburg.

– Sverige står i en identitetskamp om hvem de skal være i innvandringspolitikken. De har tradisjonelt hatt selvbilde som de gode hjelperne. Men den store innvandringsstoppen i 2015 utfordret dette, sier Brekke.

Etter de høye innvandringstallene i 2015, har Sverige innført en rekke innstramminger. Midlertidig oppholdstillatelse har blitt hovedregelen.

Muligheten for familiegjenforeningen er innstrammet. ID-kontroller gjennomføres på ferjer og tog.

– Sverige har tidligere unngått å knytte denne type debatter opp mot religion, til forskjell fra Danmark, og de senere årene også Norge, sier forskeren.

Dagens leder: Rolig nå, Norge

Strammer inn

Samme dag som terrorangrepet rammet Stockholm, pågikk de svenske sosialdemokratenes partikongress. Under konferansen var ytterligere innstramminger i innvandringspolitikken et stridstema for statsminister Stefan Löfven.

– Sverige har lagt seg på den restriktive siden i Europas asylpolitikk etter migrasjonskrisen i 2015. Men myndighetene har holdt på retorikken om å være liberale i innvandringspolitikken. Det står i kontrast til lokalplanet, der man ser at det er mange utfordringer og har hatt en mer åpen debatt, sier Brekke, som tror Sverige vil vurdere å gjøre innstrammingene permanente.

Strømmen av mennesker som ønsket opphold i Sverige toppet seg i oktober 2015, da 39.000 kom over grensene i løpet av en måned.

I mars i år har det kommet knapt 2.000 personer, ifølge Dagens Nyheter.

Ferske målinger viser at 51 prosent av de sosialdemokratiske velgere vil at Sverige tar imot færre flyktninger ligger omtrent på samme høye nivå som i desember 2015, skriver Dagens Nyheter.

Les også: – Skaper frykt