Sverige kan ha fått svar på hvem som drepte Olof Palme

Av Nils-Inge Kruhaug

Selv uten nye tekniske bevis, og uten å kunne koble et våpen til kulene på åstedet, mener politiet at de har funnet riktig gjerningsmann: Stig Engström, som beveget seg i Palme-kritiske kretser, og som jobbet som grafisk designer ved Skandia, derav navnet Skandiamannen.

Det er muligheten for å sammestille den enorme mengden data digitalt som har gjort at svensk politi mener å kunne konkludere med at Engström drepte Palme.

Siden Engström døde for 20 år siden, henlegges saken etter 34 års etterforskning.

Stemplet ut minutter før drapet

Engström jobbet i Skandia-huset i sentrum av Stockholm og stemplet ut fra jobben to minutter før Palme ble skutt rett rundt hjørnet.

Han var våpenkyndig og hadde gjennom en nær venn og nabo tilgang til flere våpen av samme type som Palme ble drept med.

Svensk politi var til å begynne med overbevist om at det var kurdiske PKK som sto bak drapet, men måtte siden tåle hard kritikk for ikke å ha etterforsket bredere.

To år etter drapet pågrep de den småkriminelle rusmisbrukeren Christer Pettersson, som ble funnet skyldig i Stockholms tingsrett i 1989. Dommen ble senere opphevet av Pettersson ble løslatt. Han døde i 2004.

Testamente

I ettertid har det kommet fram opplysninger som enkelte mener styrker mistanken mot Pettersson. Det hevdes blant annet at han i fylla skal ha erkjent å ha drept Palme på oppdrag fra den livstidsdømte «bombemannen» og Palme-hateren Lars Tingström.

Tingström døde i 1997 og etterlot seg angivelig et testamente der han tilsto å ha bedt Pettersson drepe Palme. Advokaten som ga det til politiet har senere imidlertid innrømmet å ha forfalsket Tingströms underskrift.

Les også: Dette er «Skandiamannen» Stig Engström

Høyreekstremist

En annen som raskt kom i søkelyset etter drapet, var den svenske høyreekstremisten Victor Gunnarsson. Han hadde tilknytning til flere ytterliggående grupper, hevdet selv å ha tilknytning til CIA og la ikke skjul på sitt dype hat til Palme. Noen år etter drapet på Palme emigrerte han til USA, der han ble funnet drept med to skudd i hodet i North Carolina i 1993.

Andre høyreekstreme har også vært inne i bildet, blant dem flere innen svensk politi og sikkerhetstjenesten Säpo. Vitner hevder blant annet å ha sett flere menn med walkietalkier da drapet fant sted, og en offentlig utredning i 1999 kritiserte etterforskerne for ikke å ha fulgt opp dette.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sørafrikansk etterretning

Palmes sterke internasjonale engasjement mot apartheidregimet i Sør-Afrika, gjorde at også den daværende sørafrikanske etterretningstjenesten BOSS kom i søkelyset.

Den sørafrikanske etterretningstoppen Eugene de Koch hevdet i 1996 at fire navngitte BOSS-agenter sto bak drapet på Palme, blant dem Craig Williamson som ifølge svensk politi befant seg i Sverige da attentatet fant sted.
DINA og CIA

Chilensk etterretning (DINA) er et annet spor, som følge av at Palme i mange år var en av militærjuntaens krasseste kritikere. Flere vitner har fortalt at de to DINA-agentene Michael Townley og Roberto Thieme befant seg i Stockholm da Palme ble drept.

For fire år siden hevdet en mann som var på samme kino som Palme at han så Townley forlate salen da filmen var på sitt mest spennende, samtidig med at ekteparet Palme forlot kinosalen ved siden av.

Townley arbeidet også for CIA og lever i dag i USA under skjult identitet. Flere amerikanske og svenske gravejournalister er overbevist om at amerikansk etterretning var involvert, trolig gjennom Townley, angivelig på grunn av Palmes krasse USA-kritikk og fordi han nektet å samarbeide om ulovlig våpeneksport til Iran.

Bofors-sporet

Palmes angivelige trussel om å avsløre det svenske Bofors-konsernets våpensmugling til Midtøsten og milliardbestikkelser for å sikre lukrative kontrakter med India, kan også ha kostet ham livet, mener enkelte.

Mistanken ble styrket da den svenske krigsmateriellinspektøren Carl Algernon, som gransket Bofors-skandalen, på mystisk vis havnet foran et togsett på T-banen i Stockholm, året etter at Palme var drept.

At drøyt 130 andre har tilstått drapet på Olof Palme, har ikke gjort politiets arbeid enklere. Nå er etterforskningen over, og Sverige må slå seg til ro med at mannen avfyrte de dødelige kundene på Sveavägen klokka 23.21 fredag 28. februar 1986, aldri blir dømt.