Trollhättan og Sverige er i sorg etter skoleangrepet i torsdag. Det har også reist debatten om rasisme og høyreekstremisme. FOTO: ADAM IHSE/NTB SCANPIX

Sverige har flere rasistiske drap

Sverige har alltid hatt spesielt mye høyreekstremisme, og har også hatt langt flere rasistisk motiverte drapshendelser enn andre land i Vest-Europa.

Det sier forsker Jacob Ravndal, som forsker på høyreekstremisme i Vest-Europa ved Forsvarets Forsvarsinstitutt (FFI).

– Vi kan ikke slå fast at høyreekstremisme er på frammarsj i Sverige, men forekomsten av høyreekstremisme har vært spesielt høy i Sverige helt siden mellomkrigstiden, sammenlignet med andre land i Vest-Europa, sett i forhold til befolkning, sier Ravndal til Dagsavisen.

I tillegg til det rystende skoleangrepet mot skolen Kronan i Trollhättan har flere skoler mottatt trusler. Samtidig har en rekke asylmottak de siste ukene blitt påtent i det politiet mener er klart rasistisk motiverte angrep.

KOMMENTAR: Sverige brenner

Rasisme

Angrepet på skolen torsdag var både planlagt og rasistisk motivert, slår svensk politi fast etter at 21 år gamle Anton Lundin-Pettersson drepte én elev og én lærerassistent og ytterligere såret en elev og lærer.

– Vi har gjort funn som klart peker på at denne handlingen var planlagt, og at det var hatkriminalitet, sa kriminalkommissær Thord Haraldsson i går.

90 prosent av elevene ved Kronan har minoritetsbakgrunn.

Med den siste hendelsen har det vært totalt 15 unike drapshendelser med rasisme eller høyreekstremisme som motivasjon i Sverige siden 1990, ifølge Jacob Ravndal. («Drapshendelse» referer til hver enkelt hendelse, ikke til antall drepte, red.anm.). Til sammenligning har Danmark hatt én slik hendelse, mens Norge har hatt tre, der 22. juli var én av dem.

– Sverige skårer høyt på denne statistikken også sammenlignet med andre vesteuropeiske land når man kontrollerer for befolkningstall, fastslår Ravndal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flyktningkrisen

Mens Sverige er i sorg og sjokk etter angrepet i Trollhättan, heises også debatten om rasisme og høyreekstremisme. Sverige har det siste året tatt imot svært mange flyktninger – aller flest i Europa, sett i forhold til befolkningstall.

– Det finnes et ideologisk ekstremhøyre som henter næring i dagens flyktningkrise og er beredt til å gå svært langt, hevder Mona Sahlin i en kronikk i den svenske avisen Aftonbladet.

Sahlin er tidligere leder i Socialdemokraterna og nå nasjonal koordinator mot voldsbejaende ekstremisme. Hun viser til angrepene mot flyktningmottak, høyreekstreme demonstrasjoner ved den svensk-finske grensen, og trusler fra nynazister mot frivillige som hjelper flyktninger i Stockholm.

– Vi må være realistiske nok til å se at det er ekstreme og farlige krefter som ikke unnlater å true og bruke vold, skriver Sahlin.

Hvorfor?

Årsakene til høyreekstremismen i Sverige er ikke åpenbare, ifølge Jacob Ravndal.

– Men noe som skiller Sverige fra mange andre vesteuropeiske land er at man inntil nylig ikke har hatt et sterkt høyreradikalt parti å slutte opp om. En teori er at når man ikke har noen legitim kanal å uttrykke slike meninger gjennom, kanaliseres de gjennom undergrunnsbevegelser, sier Ravndal.

Først i det siste har Sverigedemokraterna vokst seg sterkt.

Forskerne har sett på en rekke ulike faktor som påvirker graden av høyreekstremisme i et samfunn. En av dem er antall innvandrere.

– Akkurat nå ligger Sverige svært høyt. Det er ingen tvil om det er en årsak til flere av angrepene vi har sett. De siste 25 år har innvandringstallet ligget høyt, men det er likevel seks land i Vest-Europa som har hatt høyere innvandringsandel enn Sverige, sier Ravndal.

Sverige skårer likevel lavt på indikatorer som fremmedfrykt, og landet har heller ikke hatt et autoritært regime, som også regnes som en indikator.

– Men Sverige har en relativt høy arbeidsledighet blant ungdom, og en høy andel voldskriminalitet. Men det siste kan også komme av at man har et godt rapporteringssystem, sier Ravndal.