Verden

Svekket og omstridt

HØYREEKSTREME: Det tyske, høyreekstreme partiet NPD ble svekket i valget. Men debatten om å forby partiet har ikke lagt seg.

BERLIN (Dagsavisen): Bydelen Schöneberg, forrige uke: Gün Tank putter fire fingre i munnen og blåser hardt. Lyden skjærer i ørene og blir fulgt opp av skarpe fløyter, hoiing og rop. Gün Tank er integreringsansvarlig i bydelen. Så fort hun fikk vite at det høyreekstremistiske partiet Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD) skulle tale foran rådhuset, begynte hun å samle folk til en motdemonstrasjon.

Slutt på innvandring

På den andre siden av gata holder NPD sitt siste valgkamparrangement. Kledd i helsvart står et titalls menn rundt en trailer med en av partiets fremste valgkampsaker stort over den ene langsiden: «D-mark i stedet for euro-konkurs».

Men sak nummer én for NPD er innvandringsmotstand. Rett før valget sendte lokallaget i Berlin et brev til alle politikere med innvandrerbakgrunn der de ba dem reise ut av landet.

- NPD vil ha en rask slutt på masseinnvandringen og utenlandske parallellsamfunn.

Lyden strømmer ut av store høyttalere på plassen foran rådhuset i Schöneberg. For 50 år siden strømmet John F. Kennedys berømte ord «ich bin ein Berliner» ut over denne plassen.

- NPD er et udemokratisk parti. Filosofien de bygger på, tilhører den historiske skraphaugen. Vi vil ikke ha noe nytt Nazi-Tyskland, sier Tank.

Forbud

NPD endte opp med kun 1,3 prosent av stemmene i valget søndag, en nedgang fra 2009. Det trengs minst 5 prosent for å få sete i nasjonalforsamlingen. Partiet er også i intern krise, nær konkurs, og det er strid om lederen, Holger Apfel.

- NPD er et døende parti, slo innenriksminister Hans-Peter Friedrich fast tidligere i vår.

Men det er ikke alle enige i, og debatten om å forby partiet har igjen rast i tysk politikk. Det startet med at NPD ble knyttet til terrorgruppen Nationalsozialistischer Untergrund (NSU), som er tiltalt for å ha drept åtte tyrkiske og én gresk innvandrer. Saken går nå for domstolen.

Tyske regionpolitikere ble i vinter enige om at de vil be Grunnlovsdomstolen om å forby partiet. I august forsikret de om at søknaden blir sendt etter valget. Både regjeringen og nasjonalforsamlingen Bundestag har avvist å være med.

Forbudsplanene er omstridt og har allerede feilet én gang før. I 2003 avslo Grunnlovsdomstolen å forby partiet, med begrunnelsen at det var for mange spioner og informanter i partiet. Nå mener regionpolitikerne at de har en bedre sak. En forutsetning for et forbud er at det kan bevises at NPD aktivt jobber for å velte demokratiet.

- Vår materialinnsamling er så entydig at det rettferdiggjør et forbud mot NPD, sier Christine Lieberknecht, delstatsleder for Thüringen til Der Spiegel.

Utbredt på landet

For selv om NPD står svakt på landsbasis, er partiet desto sterkere regionalt og lokalt. Særlig i Øst-Tyskland og blant annet i Thüringen. Sosiolog Matthias Quent ved Universitetet i Jena forsker på hva som skaper grobunn for høyreekstremisme.

- Høyreekstremistisk ideologi og fremmedfiendtlige holdninger er ikke et randfenomen. Det finnes regioner der én av to er fremmedfiendtlige, sier Quent.

Særlig på landsbygda og i små tettsteder. Men Quent mener man undervurderer hvor bredt høyreekstremismen når om man kun ser på oppslutningen om NPD.

- Normaliseres

Partiet er mest aktivt på de minste stedene. Der engasjerer NPD seg i sportsklubber og foreninger og arrangerer konserter og fester for barna.

- I områder der det går dårlig økonomisk, er det dobbelt så mange høyreekstremister som steder der det går godt. Vi har gjort intervjuer på ungdomsklubber i Jena der ungdom har høyreekstremistisk musikk på telefonen og fiendtlighet overfor utlendinger er blitt hverdagslig. Det skjer en normalisering i ungdoms- og subkulturen, mener Quent.

Forskerne er ikke enige i om forbud er veien å gå. En studie i regi av Friedrich Ebert-stiftelsen konkluderer med at et forbud mot NPD klart vil svekke den høyreekstremistiske scenen i Tyskland og at det ikke finnes eksempler på at forbud fører til ytterligere radikalisering.

Sosiolog Matthias Quent er ikke enig.

- Om vi forbyr partiet, risikerer vi at nazistene går under jorden, sier han.

Myndighetene risikerer også at saken blir klaget inn for EUs menneskerettighetsdomstol, med faren for å tape der. Det vil klart styrke høyreekstremistene, mener Quent.

- Høyreekstremisme og nynazister er et symptom på andre problemer, ofte handler det om å føle seg urettferdig behandlet. Derfor bør de også bekjempes ved å angripe disse problemene, sier han og nevner pedagogiske tilbud i skoler og ungdomsklubber og økonomiske tiltak som kan bedre levekårene til dårligere stilte grupper og jevne ut forskjeller.

iselin.moller@dagsavisen.no

Fremmed-
fiendtlighet

Høyreekstremistisk tankegods er ikke et randfenomen, men noe som befinner seg midt i det tyske samfunnet, ifølge studier fra forskningsstiftelsen Friedrich Ebert.

Høyreekstremistisk tankegods finner gjenklang i 9 prosent av befolkningen, færre i Vest-Tyskland enn i Øst-Tyskland. Særlig i øst har høyreekstremistiske holdninger styrket seg de siste årene.

Fiendtlighet overfor utlendinger er den mest utbredte høyreekstreme holdningen. 25 prosent har denne holdningen i hele Tyskland.

Samtidig er tilfredsheten med demokratiet høy, både i vest (95,5 prosent) og i øst (92,1 prosent)

Utdanning er effektivt mot høyreekstreme holdninger: Personer med avsluttet videregående skole og studiekompetanse har langt sjeldnere slike holdninger enn personer uten.

Kilde: Studien «Die Mitte im Umbruch» fra 2012 fra Friedrich Ebert-Stiftung

Mer fra Dagsavisen