Denne lille syriske jenta måtte flykte fra familien sin fra den syriske byen Quasir nær Homs til nabolandet Libanon. Minst tusen syrere har flyktet til Libanon, mange bare med plastposer med eiendelene. FOTO: HUSSEIN MALLA, SCANPIX/AP

Svekkede opprørere presses ut

Opprørerne i Syria er presset tilbake fra byen Homs, og er svekket. Men opprørernes egne feilskritt kan ha bidratt til å forlenge Assads regime.

JAFFA (Dagsavisen): Det internasjonale Røde Kors har ikke fått adgang til de utbombede nabolagene i Homs. I stedet har kameraene til Syrias statlige fjernsyn besøkt byens gater. Fjernsynsbildene som syrere har sett de siste to dagene viser «sivile som kommer hjem til sine hus». I bakgrunnen sees delvis ødelagte hus, men fjernsynskanalen levner ingen tvil om hvem som har skylden.

- Dette er en tunnel som terroristene brukte til å smugle våpnene inn, forteller reporteren foran en åpning i bakken ved en skole i Homs. Også før opprøret startet i fjor var media i Syria preget av sterk statlig sensur.

Nå skal det være stillere i Homs. Men i nesten en måned bombarderte syriske styrker sine egne innbyggere i nabolaget Baba Amr, og flere hundre mennesker ble drept. Ifølge FN er minst 7.500 mennesker blitt drept siden opprøret startet den 15. mars for snart et år siden.

 

Støtte fra seg alawitter

Opprørerne, som inkluderer både sivile som krever at president Bashar Assad går og desertører fra den syriske hæren som nektet å utføre ordre, har trukket seg tilbake fra Homs. Regimet brukte brutal makt for å knekke Homs, som var blitt et symbol, i håp om opprøret ellers i landet så ville bli svekket.

Men ikke bare Assads brutalitet alene kan ha presset opprøret tilbake. Også feilskritt tatt av opprørbevegelsen og også demonstrantene selv kan ha ført til at Assads støttespillere følte seg tvunget til å samle seg bak sin leder, og dermed hindret hans fall.

I de fleste protestene rundt i Syria har demonstrantene krevd Assads avgang, men ikke sjelden ble kravene etterfulgt av slagord og trusler mot alawittene, minoriteten Assad selv tilhører, og som dominerer regimet, inkludert toppsjiktet i hæren.

- Vi vil slakte dere, alawitter, var et rop som ofte kunne høres.

 

Avhengig av Assad

Dermed ble det klart for mange alawitter at deres framtid var avhengig av Assads overlevelse, og at de på mange måter kjempet for sine liv i opprøret.

Etter over 40 år med brutal undertrykking har sinnet på grasroten kommet til overflaten. Men hadde opposisjonen og demonstrantene i stedet entydig oppfordret alawittene til å bryte alliansen med Assad, og samtidig garantert at ingen harme ville påføres dem, ville sjansene utvilsomt vært større for at Assad ville bli felt, ikke minst av en av hans egne.

Men en slik oppfordring ble imidlertid undergravd av flere toppledere i Det muslimske brorskapet rundt omkring i Midtøsten som åpent agiterte mot alawittene. Den innflytelsesrike sjeik Yousuf al Qardawi, en egyptisk islamist som også var med på å svekke styret til president Husni Mubarak, sa offentlig at Assads problem var at «han var en fange av sin alawitt-sekt».

 

Sønnen ble drept

- Han ser med deres øyne, og han hører med deres ører, sa Qardawi i en fjernsynsoverført preken. Mens brorskapet er sunnimuslimsk, er alawittene en gren tilknyttet sjiaislam.

Etter at kampene i Homs nå foreløpig er over, kommer også stadige nye vitneskildringer fra en regimevold som dreper tilfeldig, men som langt ifra er vilkårlig - dens hensikt er å skremme folk til underkastelse. En ung kvinne fortalte til BBC om hvordan soldater drepte hennes sønn.

- De skar halsen av ham, han var bare 12 år gammel, fortalte hun fortvilet. Faren sa han med egne øyne så hvordan en soldat holdt sønnens hode nede med støvelen, mens en annen soldat trakk kniven.

Channel 4 i Storbritannia har også fått tilgang til eksklusive bilder tatt inne i et syrisk sykehus der innlagte og skadde sivile ble torturert og til tider drept av legene. Bildene viste blant annet pasienter, hvis ben og armer var festet til sengene med håndjern, som skal ha blitt torturert med elektrosjokk og pisk.

roger.hercz@dagsavisen.no