Svart dag for Assange

Julian Assange, som har sittet over 500 dager i husarrest, møtte ikke selv i retten da høyesterettsjustitiarius Nicholas Phillips i går åpnet for å utlevere den kontroversielle Wikileaks-lederen til Sverige. Assanges nære støttespiller Kristinn Hrafnsson sier han er skuffet over dommen, men at de ikke vil gi opp. Han mener han ser spor av Washingtons innflytelse i den britiske høyesterettsavgjørelsen.

Frykter hevn

- Dette er ikke det endelige resultatet. Det vi ser her, er gjengjeldelse fra USA, sier islandske Hrafnsson.

Sju høyesterettsdommere be-handlet saken, men klarte ikke å komme fram til en enstemmig avgjørelse. Fem dommere stemte for utlevering, mens to dommere stemte mot.

- Utleveringsbegjæringen mot Assange er fremmet på lovlig vis, og hans anke mot utleveringen er derfor avvist, sa høyesterettsjustitiarius Nicholas Phillips i London i går.

Livstid i USA

Wikileaks‘ støttespillere er redd lederen Julian Assange vil bli utlevert til USA hvis han først blir utlevert til Sverige, der han er siktet for seksuelle overgrep mot to kvinner. Den tidligere hackeren ble verdenskjent i 2010, da Wikileaks offentliggjorde videofilmer og tusenvis av hemmeligstemplede diplomatiske notater fra Irak og Afghanistan. Lekkasjen av de hemmeligstemplede dokumentene var den største i USAs historie og ble tatt svært alvorlig. Assange ble en helt blant mange ytringsfrihetsaktivister, men hisset på seg hele USAs politiske og militære etablissement. Assange skal ha fått dokumentene fra Bradley Manning, en tidligere amerikansk soldat som tjenestegjorde i Irak. 24 år gamle Manning har sittet fengslet i to år, og den militære rettssaken skal begynne i september. Manning er siktet for 22 lovbrudd, blant annet å assistere «fienden» og risikerer livstid i fengsel.

Kan ta tid

Det var påstanden om at den europeiske arrestordren som er utstedt mot ham, og som utleveringen bygger på, er ugyldig som Assange ikke fikk gjennomslag for. Det betyr ikke at slaget er tapt. Assanges advokater har fått to uker på seg til å vurdere dommernes beslutning og kan kreve hele saken gjenopptatt, ifølge BBC. Australieren kan også anke saken videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, der han kan be om at utleveringen ikke iverksettes før det er kommet en dom derfra.

Det er to svenske kvinner som anklager australske Julian Assange for seksuelle overgrep som skal ha funnet sted sommeren 2010. Begge kvinnene jobbet som frivillige for Wikileaks da overgrepene skal ha skjedd. Assange ble pågrepet i Storbritannia i desember samme år, men ble senere løslatt mot kausjon og har sittet i husarrest siden. Assange anerkjenner at han har hatt seksuell kontakt med kvinnene, men sier at begge samtykket.

Utlevering til Sverige er siden blitt godkjent i to lavere rettsinstanser, men Assange har anket kjennelsen helt til britisk høyesterett.

- Et mareritt

Moren til Julian Assange har reist til London for å være til stede under rettsmøtet. Hun er fortvilet over sønnens situasjon.

- Det er et mareritt som pågår døgnet rundt, siden vi ikke vet om han er utenfor fare og siden de største regjeringene i verden har ham i sikte, sier Christine Assange til det australske TV-selskapet Network Seven.

Hun frykter sønnen vil bli satt i isolat dersom han blir overført til Sverige. Assange grunnla Wikileaks i 2006. Etter storhetstida i 2010 er Wikileaks nå sterkt svekket. Kredittkortselskaper og nettsteder som PayPal blokkerte muligheten for pengedonasjoner til organisasjonen etter USAs sterke fordømmelse av lekkasjene. Assange har også fått kritikk for å ha satt varslere og kilder i fare ved å offentliggjøre usensurerte dokumenter. Voldtektsanklagene har også bidratt til tøffere tider for Assange, som har mistet flere støttespillere de siste par årene.

Tror på uskyld

Per Samuelson, en av Assanges to svenske advokater, sier til nyhetsbyrået Reuters at advokatteamet fortsatt er usikre på om de skal anke saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen eller ikke. Samuelson sier han uansett er trygg på at Assanges navn vil bli renvasket hvis han før eller siden må dra til Sverige.

- Jeg er overbevist om at han i Sverige, når tida er inne, på en eller annen måte vil finne rettferdighet. Han vil bli kjent uskyldig og frikjent. Jeg ser fram til det, sier Samuelson.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no