Hundrevis av hus er satt i brann i delstaten Rahkine nordvest i Myanmar etter at den etniske konflikten mellom buddhister og muslimer fra minoritetsgruppen rohingya har blusset opp de siste ukene.

Suu Kyi bekymret over uroen

Mens Aung San Suu Kyi forbereder sitt første Europa-besøk på over 20 år, kaster etnisk uro skygger over demokratiprosessen i Myanmar.

Suu Kyi, som fredag kommer til Norge for blant annet å holde sitt nobelforedrag og treffe eksilburmesere og norske støttespillere, er bekymret over situasjonen.

Etnisk konflikt

Opposisjonslederen er svært opptatt av de etniske konfliktene og å finne løsninger på dem, og hun har møtt en rekke etniske ledere for å diskutere problemene siden hun ble satt fri fra husarrest for halvannet år siden.

– De etniske konfliktene i Myanmar bunner alle i at de ulike etniske minoritetene krever større selvråderett. Den store diskusjonen er om Myanmar skal være en føderasjon eller en union. Per i dag er det en union, mens minoritetsgruppene vil ha en føderasjon, forklarer Inger Lise Husøy, leder i Den norske Burmakomité, til NTB.

– Mangler kontroll over hæren

Hun mener at det er en reell fare for at den etniske uroen i landet kan skape problemer for demokratiseringsprosessen i landet.

– Rohingya-konflikten har pågått lenge, men har toppet seg de siste ukene, sier hun.

– Samtidig pågår det kamphandlinger i delstaten Kachin nord i landet, på grensen mot Kina, der hæren er i stadig nærkamp med kachin-folket. President Thein Sein har flere ganger sagt at kampene må stanse, men han har tydeligvis ikke kontroll over hæren, sier Husøy.

Myanmar er et lappeteppe av ulike etniske og religiøse grupper, og etniske konflikter har vært et stort problem i landet i lang tid. En av de mest kjente og omtalte har vært karenfolkets magngeårige kamp mot myndighetene.

Norge bedt om å hjelpe

Norge er bedt om å hjelpe Myanmar i overgangsfasen til demokrati, og da spesielt i de etniske områdene der blant annet karenfolket holder til.

– Basert på våpenhvileavtalen skal Norge bidra med assistanse etter hvert som de etniske områdene åpnes. Vi skal blant annet hjelpe til med minerydding og hjelpe flyktninger til å vende hjem igjen, opplyste Torgeir Larsen (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, til NTB da han besøkte landet i slutten av mai.

Under besøket sitt møtte Larsen blant annet representanter for flere etniske grupper, deriblant karenfolket.

Uro i Rakhine

De siste ukene har minst sju personer mistet livet i flere sammenstøt mellom buddhister og folk fra minoritetsgruppen rohingya, som er muslimer, i delstaten Rakhine nordvest i Myanmar. Over 500 hus er stukket i brann.

Myndighetene forsøker å få kontroll over situasjonen og har innført unntakstilstand og sendt regjeringssoldater til de mest urolige områdene.

President Thein Sein, som nå leder en sivil regjering som styrer landet etter årtier med militært juntastyre, innrømmer at situasjonen er vanskelig.

I en TV-sendt tale i helgen advarte presidenten mot at uroen og den voldelige konflikten i Rakhine kan spre seg til andre deler av landet og at den truer demokratiseringsprosessen i landet.

Hevnangrep

Uroen i Rakhine blusset opp da en buddhistisk kvinne i forrige måned ble voldtatt og drept. Et par uker senere ble ti muslimer drept da sinte buddhister angrep en buss der de trodde drapsmannen befant seg, noe han ikke gjorde. Etter det har den voldelige uroen blitt trappet opp og spredd til andre områder i delstaten.

Rakhine har fått navn etter den hovedsakelig buddhistiske gruppen, som utgjør flertallet av befolkningen i delstaten. Men det bor også en stor andel mennesker der som tilhører rohingya-folket.

Rohingya-folket er ifølge FN en av verdens mest diskriminerte minoritetsgrupper. De er blant annet statsløse ettersom myndighetene i Myanmar anser dem for å være ulovlige innvandrere fra nabolandet Bangladesh. (NTB)