Verden

Supertirsdag kan avgjøre hvem som blir Donald Trumps utfordrer

Supertirsdag nærmer seg i USA og vil trolig gi svar på hvem av demokratene som til slutt ender opp som partiets kandidat i presidentvalget i november.

Bilde 1 av 2

14 delstater holder nominasjonsvalg tirsdag, blant dem USAs mest folkerike, Texas og California.

Hele 1.357 delegater skal fordeles, og meningsmålingene tyder på at sosialdemokraten Bernie Sanders vil stikke av med et flertall av dem.

Sanders har alt gjort det skarpt i flere delstater og sikret seg 55 delegater, ifølge CNN. De fremste rivalene Joe Biden, Pete Buttigieg og Elizabeth Warren har måttet nøye seg med henholdsvis 46, 26 og 8.

Mens Biden lørdag vant en overbevisende seier i South Carolina, spår meningsmålingene brakseier for Sanders i liberale California. Og også i Texas har han en knapp ledelse.

Les også: Brakseier for Joe Biden i South Carolina

Stor nervøsitet

I Det demokratiske partiets ledelse er nervøsiteten nå stor og Sanders-frykten økende.

– Ingen liker ham, ingen ønsker å samarbeide med ham, han får ikke gjort noe, hevdet Hillary Clinton i januar og målbar da trolig noe av frykten.

– Alt er bare vås, og det gjør meg vondt å se at folk lar seg rive med, la hun til i intervjuet med The Hollywood Reporter.

Clinton og andre moderate demokrater frykter at partiet med 78 år gamle Sanders som kandidat ikke bare vil tape presidentvalget, men at de også vil tape flertallet i Representantenes hus.

Maner til samling

Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, forsøker etter beste evne å mane til ro og samling i partiet.

– Vi kommer ikke til å tape Representantenes hus. Vi står sammen uansett hvem som blir presidentkandidat, sa hun for noen dager siden.

– Vi kan ikke framstå som splittet. Dette må dreie seg om enhet, enhet, enhet, sa hun ifølge nyhetsbyrået AP i et lukket partimøte.

Splittelse

Selv om Pelosi understreker viktigheten av å stå samlet, er det liten tvil om at det de siste årene er blitt stadig steilere fronter mellom Sanders og hans radikale støttespillere på den ene siden, og mer moderate og sentrumsorienterte demokrater på den andre.

– For de rike velgjørerne som har bidratt til å forme Det demokratiske partiets prioriteringer, og de folkevalgte som har skapt seg en karriere ved å gå hånd i hånd med disse velgjørerne, representerer Bernie en eksistensiell trussel, både mot forretningsmodellen og den politiske modellen deres, skriver fagforeningsaktivistene Sam Lewis og Beth Huang i det sosialdemokratiske tidsskriftet Jacobin.

De er overbevist om at partiledelsen nå vil gjøre alt for «å stjele» nominasjonen fra Sanders og hevder at det var dette som skjedde da han tapte for Hillary Clinton i nominasjonskampen i 2016.

Ideologiske skiller

Professor Matt Grossmann ved Michigan State University mener den store støtten til Sanders viser at amerikanske velgere har blitt stadig mer opptatt av ideologi.

Bare 31 prosent av velgerne kunne på midten av 1950-tallet redegjøre for en kandidats og sitt eget politiske ståsted i en gitt sak. I 2012 var denne andelen økt til 77 prosent, påpeker han.

– Amerikanerne har blitt mer ideologisk bevisste og ser nå tydeligere hva som skiller, skriver Grossmann på nettstedet Five Thirty Eights.

At progressive demokrater som Alexandria Ocasio-Cortez, Ilhan Omar, Ayanna Pressley og Rashida Tlaib har fått en plass i Kongressen, mener han er et eksempel på dette.

Les også: Professor garanterer at Donald Trump taper neste presidentvalg

Ikke nok

Grossmann advarer imidlertid Sanders mot å tro at støtte fra likesinnede vil være nok til å vinne nominasjonskampen. Det samme gjelder for en eventuell moderat kandidat, mener han.

– På samme måte som at Sanders må rekruttere flere enn sine ideologiske tilhengere for å bygge et flertall, kan heller ikke moderate kandidater lykkes ved kun å hevde at Sanders står for langt til venstre. De må også komme med ikke-ideologiske appeller, mener Grossmann.

Andre analytikere trekker parallell til Republikanernes nominasjonskamp i 2016, der partiets maktapparat og mange konservative slett ikke ønsket Donald Trump, men holdt seg for nesen og sluttet rekkene da de så hvor det bar.

Når resultatene fra supertirsdagen er klare, kan flere ledende demokrater komme til å gjøre det samme. (NTB)

Lest denne?: Valg i USA 2020: Hvorfor er så mange politikere i USA så gamle?

Fakta om supertirsdag

* Supertirsdag 3. mars regnes som den viktigste dagen i Demokratenes nominasjonskamp foran høstens presidentvalg.

* 14 delstater skal holde nominasjonsvalg, og i det amerikanske territoriet Samoa skal det holdes folkemøter, såkalte caucus. Samtidig åpnes det for at demokrater bosatt i utlandet kan avgi stemme fram til 10. mars. Til sammen 1.357 delegater skal fordeles.

* Blant de 14 delstatene er USAs to mest folkerike, California og Texas, der det skal kjempes om henholdsvis 415 og 228 delegater.

* Sperregrensen på 15 prosent innebærer at flere av kandidatene vil ende opp uten delegater.

* For å bli partiets presidentkandidat trengs det støtte fra halvparten av de 4.750 delegatene på landsmøtet i Milwaukee 13. -16. juli, det vil si 2.376 delegater.

* Blant delegatene er det 775 såkalte superdelegater som ikke er valgt gjennom nominasjonsvalg og som selv avgjør hvem de vil stemme på. (Kilde: NTB)

Mer fra Dagsavisen